Vi skal få regne med Guds velsignelse

Det er veldige ord det Gud her sier. Det gjelder først og fremst jødene, men det gjelder også oss – den som velsigner deg – Abrahams ætt. Og historien har vist klart og tydelig, at Gud har holdt sitt løfte til Abraham fram gjennom slektene! Det er ingen ting som forteller at han ikke holder sitt løfte om sin velsignelse mot dem som er glad i, hjelper, støtter og velsigner jødene. Mange av oss har opplevd det – klart og entydig.

Jeg tror at Guds velsignelse manifesterer seg på mange måter i menneskers liv, vi opplever Guds uendelige godhet og omsorg på så mange måter, når vi makter å leve slik at han får velsigne oss. Velsignelsen gir seg utslag både åndelig, materielt og menneskelig, uten at vi kan gå nærmere inn på dette her. Blant annet manifesterer velsignelsen seg ofte i et godt liv, god helse og en god familie. Men også motgang, sykdom og vansker hører livet til for alle. Både jeg og dere som leser dette har opplevd det.

Det som har skjedd med innvandringen til Israel både før og etter 1948 og de siste 18-20 årene, er så klart i Guds vilje. “Jeg løfter min hånd til tegn for folkeslagene…” “Så kommer de med dine sønner på armen og bærer dine døtre på skuldrene…” står det blant annet i Jesaja 49.

Også i Jeremia 31 sies det så klart: “Jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ender, blant dem er det både blinde og halte, ja, svangre og fødende kvinner med…” “…Det er håp for din fremtid, sier Herren, barna skal vende hjem til sitt land.”

Vi har sett det skje foran våre øyne, enten vi har sett det på TV, lest om det, eller sett det når vi tok i mot immigrantene på flyplassen i Tel Aviv eller møtte dem på de mange prosjektene rundt i Israel. Det er stort – det er gjort av Herren – og det er hans velsignelse mot sitt ofte forfulgte folk, vi er vitne til.

Vi har fått gå i ferdiglagte gjerninger – og er privilegerte som får være med i dette store arbeidet. Personlig har jeg ofte måttet takke for at jeg har fått være med på noe så spennende og interessant
som HJH-arbeidet er. Kontakten med Israel og jødene har åpnet en ny verden for meg – både åndelig og menneskelig. Slik vet jeg mange av oss som har fått være med på turene våre – og som har engasjert seg ellers som givere og medarbeidere – har opplevd det!

“Så dro Abraham av sted” står det videre i 1 Mosebok 12. Abraham måtte være lydig mot kallet og utfordringene for at Guds plan skulle fullføres – og Gud skulle få velsigne ham. Slik er det med oss også – vi må starte eller fortsette oppgavene for Guds folk. Og vi vil være utholdende og trofaste i å støtte Guds plan på vår del av det store arbeidet med å fullføre planen.

Kjære giver!

Styreleder i HJH Øyvind Bernatek.

Som for andre jødiske feiringer er historien og det å bringe den videre til neste generasjoner viktig. Sentralt i vår feiring av Purim er derfor lesningen av Megilat Ester, Esters bok. Boken beskriver denne hendelsen inngående. For en utenforstående som besøker en synagoge under denne lesningen, vil det nok fortone seg underlig med all støy og bråk, tramping og banking som finner sted hver gang Hamans navn nevnes. Det gjøres for symbolsk å viske navnet vekk. Også dette uttrykker et håp om at ikke nye slike vil dukke opp.

I Esters bok (3:8) står følgende om hva Haman sa til kongen for å få dennes tillatelse til å drepe jødene i landet: “Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem.”

I dette ligger mye av all antisemittismes sanne natur beskrevet. Jøder er blitt forfulgt og trakassert fordi de ikke har gitt avkall på deres egenart, deres religion og samtidig levd, frivillig eller ufrivillig, som små og større minoriteter spredt rundt i verden. Slik ble de en enkel skyteskive hver gang det var problemer i et land, og lederne eller befolkningen trengte noen å legge skylden på. Slik er det fortsatt flere steder rundt om i verden, og det er liten grunn til å tro at det ikke vil være slik i fremtiden også.

Det er en av grunnene til at det er så viktig å støtte Israels rett til å eksistere som en jødisk stat, et land der jøder kan være i majoritet og føle seg trygge. Det foruroligende er at verdenssamfunnet i stor grad behandler Israel på samme måte som jødiske enkeltindivider ble behandlet tidligere, med alt fra at landet skal vurderes etter andre og langt strengere målestokker enn andre land, til aktiv politisk bekjempelse av landet, og med trusler om å utslette det også fysisk, slik enkelte land kommer med. Denne form for diskriminering av Israel ser vi også nå når Israel nå på ny er blitt tvunget til å besvare noe av den terroren de i de siste årene er blitt utsatt for, denne gang fra palestinske områder i Gazastripen.

I den senere tid har i snitt 50 terrorraketter av forskjellig rekkevidde blitt skutt mot de israelske områdene som grenser mot mot Gazastripen; Sha’ar Hanegev og byen Sderot i særdeleshet. I de siste dager er dette opptrappet ytterligere ved at palestinske terrorister også har begynt å benytte mer langtrekkende iranske raketter, som er blitt skutt mot havnebyen Ashkelon. Når norsk, som internasjonal, presse nå gjengir dette i forbindelse med at Israel har slått tilbake, får vi høre om hvor mange dødsofre det var på palestinsk side, herunder sivile, og så sies det at det skyldes at én rakett drepte én person i Israel, eller fordi to ble såret da én rakett slo ned i byen og lignende utsagn.

De som vil vite, vet at det ikke skjer fordi en ble drept, eller to såret, men fordi de hele tiden pågående rakettangrepene mot Israelske sivile mål, skoler, barnehaver, byer og tettsteder, utgjør en enorm psykisk terror mot befolkningen som lever der. Det er tragisk når sivile blir drept når Israel må slå tilbake, men det er uunngåelig så lenge de palestinske terroristene gjemmer seg blant den palestinske sivilbefolkningen, når de skyter ut deres terrorraketter fra flyktningsleire, og oppbevarer deres rakettarsenaler der. Da bruker de sivilbefolkningen som skjold. Det er folkerettsstridig, men det bryr verdenssamfunnet seg lite om.

Som jeg har skrevet i tidligere nyhetsbrev, i slike vanskelige tider er det utrolig godt for den israelske befolkning å vite at de ikke er alene, at det finnes anstendige mennesker rundt omkring i verden som faktisk bryr seg om dem, som støtter dem og som til og med gir av egne midler for å skaffe dem litt mer trygghet, slik dere så generøst gjør ved deres gaver. Gaver som vi bl.a. bruker til å oppgradere tilfluktsrom og andre sikkerhetstiltak for sivilbefolkningen (se forrige nyhetsbrev).

Takk for denne støtten! Jeg håper dere vil fortsette å gi like generøst også fremover, det gjør livet litt lettere å bære for de mange i Israel som ikke vil la seg fordrive av denne terrorismen, men som velger og våger å bli boende i sine hjem i disse utsatte områdene.

Gled deg over at du har bidratt til…

at jøder over hele verden er blitt motivert til å immigrere. De har fått språkopplæring og hjelp til forberedelser som har lettet overgangen. Du har hjulpet dem hjem.

– at immigrantene har fått støtte og praktisk hjelp i Israel etter rakettangrep, selvmordsbombere, krig og andre kriser. At bomberom er blitt rehabilitert og at barnehager har fått forsterkede tak og overdekkede lekeplasser. At det er bygget beskyttende betongbokser langs gater og veier, der folk kan søke tilflukt hvis sirenene varsler nye qassam-raketter.

– at barna får fritidstilbud, leksehjelp og språkstøtte slik at de får venner og forstår hva lærerne sier og hva hjemmeoppgavene består i. Gjennom dette arbeidet knytter man dem til sitt nye hjemland, får dem til å trives og ha sunne fritidsinteresser – og ikke minst – gir dem opplevelsen av å lykkes med noe. Foreldrene gis opplæring i hva som forventes av barna på skolen og hvor viktig utdanning er for deres framtid. Ét prosjekt tar vare på barnas tannhelse.

– at immigrantene kommer i arbeid. HJH støtter arbeidsformidling, videreutdanning og omskolering.
Vi har også støttet beskyttede arbeidsplasser for eldre immigranter. Det er viktig for selvrespekt og trivsel at immigrantene kan forsørge seg selv og gjerne bruke kunnskaper fra tidligere yrkesliv.

– at de eldre immigrantene blir ivaretatt. For dem er kanskje overgangen aller vanskeligst. Du har vært med til å støtte besøkstjeneste, innkjøp av nødvendighets-artikler som briller, høreapparat og sko.

– at mange vanskeligstilte immigrantfamilier har fått førstehjelp som ulltepper, varmeovner, kjøleskap – helt nødvendig i +38 grader – skolesekker, mat.

– at immigrantene får språkundervisning tilpasset sine behov og evner. Helsepersonell trenger et annet ordforråd enn de med teknisk utdanning, – barna trenger én type opplæring, mens de eldste lærer langsomt og trenger mange gjentakelser.

Det er fantastisk at det stadig kommer nye immigranter fra hele verden. Sammen skal vi hjelpe dem til å lykkes i sitt nye, gamle hjemland. Vi skal også ta vare på dem som faller utenfor og har det vanskelig i den første tiden. I dette viktige arbeidet med å bringe alle jøder hjem trenger vi din fortsatte støtte.

Syns du at andre skal vite mer om HJH?
Vi kommer svært gjerne på besøk til en stor eller liten gruppe og forteller om vårt fantastiske arbeid blant Israels immigranter. Tenk på oss når dere legger opp høstens program.
Det kommer en flott avis med mye god informasjon i mai i forbindelse med at Israel fyller 60 år. Ønsker du å gi den til Israelsvenner, dele den ut eller ta med noen eksemplarer på stevne kan vi gjerne sende deg flere. HJH har også en grei liten brosjyre som forteller om arbeidet vårt.
Ring oss på kontoret 22 36 21 70. Vi gleder oss til å høre fra deg.

Drømmene får fortsatt liv på Ulpan Halom

Skolen har nå ca. 200 studenter i flere ulike klasser, og ved et besøk i februar i år fikk jeg bekreftet at Ulpan Halom fortsatt betyr mye for innvandringen fra St. Petersburg-distriktet.

Om lag 7000 russere og andre russisktalende immigrerer til Israel hvert år. Dette er ca. 1/3 av alle immigranter, så St. Petersburg og Ulpan Halom er viktige for den russiske emigrasjonen til Israel.

Vi har fortalt mye om dette flotte prosjektet tidligere i nyhetsbrevene. Nå vil jeg bare nevne at stemningen var god og arbeidet går for fullt på Ulpan Halom. Jeg fikk møte både de trofaste lederne, Felix Fainberg og Gregory Levin og besøke et par av klassene på skolen. Mer om dette i senere nyhetsbrev/avis.

Nå har Ulpan Halom et ikke lite problem; inflasjonen er stor i Russland og priser og kostnader øker sterkt. De har også måttet legge ned en data-klasse, et tiltak som det er stort behov for og som de gjerne vil starte opp igjen. Men de mangler penger – og vi er nok, som de absolutt største bidragsyterne, de som kan hjelpe.

Og det vil vi prøve! Styret må se om vi kan øke tilskuddet i år slik at dette faller på plass. Tar vi i litt ekstra alle sammen, greier vi det.

Vi har ellers sterke vitnesbyrd om hva Ulpan Halom – og et solid grunnlag i hebraisk – betyr for de ca. 9000 innvandrerne fra skolen som så langt er kommet til Israel.

Marina Trotskaja sier: “Nå, når jeg er i Israel, takker jeg Gud hver dag og time for at jeg var så heldig at min avreise fant sted fra en by som St. Petersburg, og for muligheten jeg fikk til å tilbringe det siste året før avreisen på Ulpan Halom.”

Et eldre ektepar ved skolen uttrykte seg slik: “Hils alle gode givere i Hjelp Jødene Hjem. Takket være deres støtte til denne fantastiske skolen, kan vi nå snakke med våre barnebarn. Om få år skal vi bo i nærheten av dem, men greie oss selv. Tusen takk.”

Vi kan ikke hvile!

For meg representerer disse ordene også en oppfordring til oss som mennesker. Like lite som vi ønsker at G-d hverken skal slumre eller sove, men holde en beskyttende hånd over Israel og det Jødiske folk, like lite mener jeg vi selv kan tillate oss å gjøre det.

Davids salmer er en del av vår felles kulturarv og dypt skattet både i jødisk og kristen tradisjon, hva enten man er religiøs eller ikke. Men, på tross av denne felles kulturarv er det svært mange som nekter det jødiske folk en legitim tilknytning til landområdet innerst i Middelhavet; det jødiske folk skal ikke ha rett til en egen jødisk stat. Av en eller annen uforståelig grunn er det ikke problematisk for de som nekter oss det, at de arabiske landene er islamske stater eller at de fleste europeiske og alle amerikanske land, om ikke alltid i navnet, så i det minste i navnet, er kristne stater og ofte med statsreligion.

Dessverre er både tradisjonell antisemittisme og politisk antisemittisme sterk i verden. Et eksempel er FNs menneskerettighetskomité, som nesten utelukkende bruker tid til å fordømme Israel, mens alle uhyrlige brudd på menneskerettigheter verden over tydeligvis ikke angår dem. Verdenssamfunnet bruker millimetermål mot Israel, mens land som Sudan, Iran, Kina og en sørgelig stor mengde andre land, i bestefall måles med et metermål. Hvor viktig er det ikke da at vi står Israel bi. Det handler om politisk og menneskelig anstendighet!

I går sprengte en selvmordsbomber seg i et kjøpesenter i Dimona og drepte en 73 år gammel kvinne og såret mer enn ti andre. Forbrytelsen kunne ha blitt verre, men den andre selvmordsbomberen ble drept før han klarte å utløse bomben, det var tett på. Det er mulig de hadde reist fra Gaza etter at Hamas etter lang tids planlegging og arbeid, åpnet noe av grensen mot Egypt. Like grotesk som den uhyrlige terrorhandlingen mot uskyldige sivile, er den kjensgjerning at da nyheten om terrorhandlingen ble kjent i Gaza, feiret unge Fatah-tilhengere dette med å dele ut sukkertøy til folk i gatene. Hvor er verdens fordømmelse? Hva slags menneskesyn er dette. Hvor er den norske fordømmelsen?

I Sha’ar Hanegev regionen fortsetter rakettene og granatene nærmest å regne ned over området. Dette traumatiserer befolkningen, og en nylig utført studie viser atmellom 75 og 94 prosent av barn mellom fire og atten år viser tegn på posttraumatisk stress. Som det fremgår i en egen artikkel i dette nyhetsbrevet, er vi med på å bidra til å skape litt mer trygghet for de som bor i området. Det er med på å redde både kropp og sjel. Å vite at det finnes et fungerende tilfluktsrom i nærheten av der en bor er svært viktig også for den psykiske helsen, selv om raketten slår ned et annet sted den gangen. Takk for at dere hjelper til så flott her, og vi skal ikke hvile; vi vil med deres fortsatte generøse støtte kunne utbedre flere tilfluktsrom.

Fortsatt er det jøder igjen i Etiopia som vi er med på å hjelpe til Israel, og når de er kommet til landet, se vårt forrige nyhetsbrev, er det store oppgaver som venter for å hjelpe dem i integreringsprosessen.

Sammen hjelper vi også jøder hjem fra det tidligere Russland, fra nordøst i India, og vi hjelper nye immigranter, uansett bakgrunn, til å komme i gang med et nytt liv i Israel.

På hjemmesiden vår, www.hjhome.org vil dere finne oversikt over alle prosjektene vi støtter og hvor mye de har fått. Således ser dere at hjelpen dere gir kommer frem. Å hjelpe jøder til Israel og i Israel gjennom Hjelp Jødene Hjem er trygt, alt er kontrollerbart, hjelpen kommer frem dit den skal. I snitt sender vi ca 100.000 kroner hver uke til våre prosjekter.

Takk for at dere hverken slumrer eller sover! Takk for den hjelpen dere gir Israel og det jødiske folk, det er en gave å få lov å arbeide sammen med dere, og vi hverken kan eller skal hvile!

Vær bevisst når du handler – kjøp israelske varer

Dette er en liten oppfordring om også å være bevisst og støtte israelsk landbruk og industri når vi handler! Ikke minst i dagligvarebutikkene kan vi finne mange varer fra Israel – og vi kan alle sammen lete oss fram til dem.

Mange har nok gjort det allerede – for importen fra Israel til Norge har steget betydelig siste året. Heldigvis har ikke den boikotten som det ble oppmuntret til, lykkes i det hele tatt. Snarere tvert om – importen har økt kraftig.

En grunn til å kjøpe israelsk, er altså å støtte den jødiske staten og næringslivet i Israel. En annen grunn er at de aller fleste israelske varene som eksporteres er av svært høy kvalitet – de kan måle seg med det beste på markedet.

La oss alle være bevisste og kreative i vår Israel-støtte.

Rehabilitering av bomberom

Det elektriske anlegget er skiftet ut, man har installert toaletter. Vegger og de kraftige metalldørene er blitt malt opp. Videre er det bygget små betonghus oppå jorden; fire kvadratmeter der folk kan kaste seg inn når alarmen går. Beboerne har som kjent bare sekunder til å søke dekning. Det er også utviklet en slags “leskur”, med betongvegger på to sider. Disse gir også noe beskyttelse.

Barnehagene har fått nye forsterkede tak på husene. I tillegg har man overdekket en del av lekeplassen med betongtak. Vi håper inderlig at det ikke skal bli bruk for disse beskyttelsestiltak og er takknemmelige for at dere har bidratt så sjenerøst til gjennomføringen av dette. Det vil helt sikkert komme henvendelser om støtte til tilsvarende tiltak fra andre steder. Så vi håper at dere vil hjelpe oss også med det.

Det er svært traumatisk å leve under presset fra rakettangrep fra Gazastripen. Det å vite at det hvert øyeblikk kan falle en rakett må være nesten uutholdelig. Beboerne i byer og kibbutzer langs grensen har et sterkt behov for å vite hvor deres nærmeste oppholder seg til enhver tid. Kommer noen raketter susende trenger man straks finne ut om familie og venner er i god behold. Manglende svar på mobilen kan gjøre enhver mor eller far hysterisk. Vi kan knapt forestille oss hvilken belastning det er.

De psykiske skadene og langtidsvirkningene er meget betydelige. Disse menneskene vil fortsatt trenge hjelp i lang tid framover, – selv hvis rakettene ble stoppet i dag. Når man tenker på at det for eksempel falt 30 raketter over Sderot på en time for ikke så lenge siden, blir man imponert over beboernes viljestyrke, utholdenhet og organisering. Få menneskeliv har gått tapt. Noen er blitt fysisk skadet og har mistet hus og hjem. Men angsten er kanskje det aller verste.

Også her kommer HJHs givere inn. Gjennom Selah (Israel Crisis Management) bidrar dere til at de hardest rammede, særlig i Sderot, får hjelp. HJH finansierer praktisk hjelp ved rakettangrep, behandling av traumatiske lidelser, gjenoppbygging av hjem o.s.v. For beboerne langs grensen i sør er det viktig å vite at vi her oppe i Norge tenker på dem, bryr oss om hva som skjer med dem og bidrar så vidt mulig til å beskytte dem og normalisere deres hverdag. Selahs frivillige er der for dem som er i nød. HJH yter nødvendige, økonomiske bidrag. Slik kan de som er rammet ha en hånd å holde i, noen å støtte seg til, mens det blir sørget for at håndverkerne reparerer hjemmet. På denne måte er vi alle med å dempe de fryktelige virkningene.

“Overbring vår hjertelige takk til HJHs givere. Dette er virkelig et uttrykk for vennskap. Uten deres hjelp og omtanke hadde det ikke vært mulig å finansiere alle disse arbeider. Skadevirkningene for beboerne ville ha vært større. Men vi er her og er kommet for å bli. “Vi gir ikke opp”, sto det i et av takkebrevene.

La mitt folk fare

For tiden er det en utstilling – Jews of Struggle – som belyser arbeidet for å få jødene ut av Sovjet. Den står fram til 30.april. I 2007 var det 40 år siden dette arbeidet begynte, et arbeid som resulterte i en stor innvandring til Israel. 6-dagers krigen ga russiske jøder en egen stolthet og bevissthet, som utløste aktivitet med hemmelig hebraiskopplæring, mange søknader om utreisetillatelse, press fra vesten for å hjelpe refusniks ut m.m.

Museet viser i sin permanente utstilling daglig jødisk liv utenfor Israel før og nå. Det vises flere komplette synagoge interiører, modeller av andre. Her er aviser på mange jødiske språk. Vi som trodde Jiddish og Ladino var de eneste tar grundig feil. Det er også en stor samling gjenstander knyttet til tradisjonelt, jødisk familieliv. Du finner et fantastisk musikkarkiv der du kan høre synagoge sang og musikk fra hele verden. Slektsgranskere kan gå inn i en enorm database over jøder over hele verden, langt tilbake i tid.

Kort sagt, mye spennende å fordype seg i, hvis man er på de kanter!

The Nahum Goldman Museum of the Jewish Diaspora
(Bet Hatefutsot)
Tel Aviv University Campus
Klausner Street
Gate Matatia 2

Israel 60 år – vi feirer

Vi håper at riktig mange drar nedover for å glede jubilanten.

Mai er en hektisk måned i Norge, så HJH går sammen med andre gode Israelsvenner med forskjellig utgangspunkt og hyller staten Israel den 3. september kl 19.00 i Gamle Logen i Oslo. Vi ønsker å samles for å vise vår felles kjærlighet til Israel. Dette skal være en markering av fellesskap, solidaritet og glede og vi håper at dere slutter opp om arrangementet.

Michael Melchior blir hovedtaler og vi får et variert program med musikalske og kunstneriske innslag i tillegg til taler. Mer informasjon kommer siden.

Sett av kvelden alt nå. Planlegg gjerne en Oslotur med buss eller bil. Vi bør ha fullt hus.

Det kom 7000 nye innvandrere fra Russland i 2007

Boris Altschuler leder arbeidet i Moskva - og har ansvaret for Help Jews Home-siden.

Ulpan Halom. Dir. Felix Feinberg ved tavlen.

 

Så vil Hjelp Jødene Hjem fortsatt støtte de to prosjektene våre for fullt, både økonomisk og på annen måte. Kontakt og oppmuntring er viktig, også for lederne ved språkskolen Ulpan Halom i St. Petersburg og i senteret Movement without Frontiers i Moskva.

Vi har kontakt og forstår at arbeidet går jevnt og godt ved begge sentrene. I St. Petersburg er flere ulike klasser i gang med hebraisk-undervisningen – og i Moskva står Boris Altschuler og medarbeiderne hans på med arbeidet.

Vi fikk klare signaler fra St. Petersburg før jul at de hadde behov for mer midler – og da var det fint at Hjelp Jødene

Hjem hadde anledning til å gi en ekstrabevilgning på $10 000. Vi har fått en varm takk tilbake – den sender vi videre til dere givere som gjør dette mulig.

Oppgaven med å motivere og hjelpe russiske jøder “hjem” til Israel var HJHs “første kjærlighet” og vi vil altså fortsette dette arbeidet for fullt.

Vi trenger fortsatt din hjelp til det – og vi vil komme tilbake med mer informasjon om arbeidet i St. Petersburg og Moskva.