Velgjørenhet av fremste slag

Romjulen ga meg noen dagers ro, tid til å lese, og i bokhyllen fant jeg en bok jeg fikk av noen gode venner, og som handler om det å gi. ”Rambam’s Ladder” heter den og er skrevet av Julie Salamon.

Boken tar utgangspunkt i et skrift av en av middelalderens største jødiske tenkere, Rabbi Moses ben Maimon, ofte forkortet Rambam, ellerMaimonidessom er den greske versjonen av hans navn. Han ble
født i Cordobai i 1135, men familien måtte flykte i 1147 da en fanatisk gruppe muslimer invaderte landet. Etter en noe omflakkende tilværelse slo han seg ned i Kairo hvor han virket som lege, filosof og
leder av en jødisk menighet. Her skrev han sentrale verk innenfor jødisk tenkning hvor ”Morè nevukhím” – ”The guide of the Perplexed” trolig er det best
kjente.

I hans skrifter finnes også en åtti siders omtale av korrekt behandling av de fattige, og i denne beskrivelsen er inntatt det som senere er blitt betegnet som ”Rambams stige for velgjørenhet”.
Denne inneholder åtte nivåer for velgjørenhet. Jeg skal ikke gjennomgå dem alle, men nevne de to øverste. Nivå 7 beskriver anonymitet. Det vil si å gi
til noen du ikke kjenner og gjøre det anonymt. Det øverste nivået handler om ansvarsfullhet. Det dreier seg om å hjelpe slik at den som mottar hjelpen kan bli selvstendig, selvgående, slik at vedkommende ikke mer trenger å be om hjelp.

Den hjelpen dere gir nye immigranter på veien til eller i Israel, er i stor grad nettopp en velgjørenhet som beveger seg på disse to høyeste nivåer. Det skjer
anonymt overfor ukjente mottagerne, og mye av hjelpen er hjelp til selvhjelp; en starthjelp, så de kan klare seg videre på egen hånd, eller en hjelp til trygghet mot terror, slik at de kan leve så normale liv
som mulig i Israel.

Det er flott å få anledning til å være med i dette arbeidet; det gir hverdagen en ekstra dimensjon og gjør livet rikere. Jeg håper vi kan fortsette med dette sammen i lang tid.

Helt til slutt vil jeg ta opp en spesiell form for gaver; de testamentariske. Hvert år mottar vi arv fra noen som i dyp kjærlighet til Israel og det jødiske folk, har skjenket HJH til bruk i vårt arbeid eller øremerket for spesielle prosjekter vi
støtter. Dette er en flott måte å takke for det livet vi har hatt her, å gi andre som ikke har hatt det like lett, et nytt og bedre liv. På den måten er en også med på å sikre Israels fremtid. Skulle du ønske å
opprette et testament til fordel for vårt arbeid, eller kjenner du noen som ønsker det, kan du ta kontakt med vårt kontor for videre hjelp.

Varig vennskap

Med årene er forholdet til landet (Israel) og folket (jødene) bare blitt forsterket. Jeg registrerer at fra tid til annen går det stikk motsatt vei for andre. Særlig de senere år har det utviklet seg en bevissthet og overbevisning bygd på vennskap. Vennskap etablerer seg som kjent ikke over natta. Det er ofte bygd opp – møysommelig – på grunnlag av kjærlighet og tillit.

Dette året er det 25 år siden jeg første gang fikk muligheten til å besøke Israel. I gjennomsnitt er det blitt en tur per år, altså 25 turer totalt. Noe kan tyde på at reisene til Israel i den nære framtid bare vil eskalere. Når jeg også får anledning til å besøke prosjektene HJH støtter så styrker det min relasjon til både land og folk. Det nytter, det hjelper, det lindrer. Det er rett og slett ikke forgjeves.

Fremdeles vil jeg være en liten brikke i arbeidet med å få hjelpe jødene hjem til Israel, og å hjelpe dem hjemme. Som da vi på en tidligere tur var på Ben Gurion flyplassen og møtte en gruppe fra Argentina som kom for å bosette seg for godt. Som da vi delte fellesskap på språkopplærings-skolen Ulpan Akiva og erfarte tverrkulturelt arbeid på høyt nivå. Dette er opplevelser som ikke blåser bort på noen dager.

Det var vel Eli Wiesel som i sin tid sa at; “Vår tids store trussel er likegyldigheten.” Denne trusselen ser jeg omkring meg her i vårt eget land, på flere plan. Derfor kjennes det riktig og viktig å kjempe mot likegyldigheten og forsterke vennskapet i tiden som kommer.

Stabil innvandring i 2007

Men det som er viktigere enn de endelige tallene, er at fremdeles, som tilfellet har vært de siste årene, kommer ca 1/3 av immigrantene fra ex-Sovjet (ca. 7.000), ca 4.000 fra Etiopia og ca. 4.000 fra Vest-Europa. De andre kommer som tidligere fra mange land og alle verdensdeler. Spesielt var det interessant at en gruppe på hele 40 iranske jøder kom til Israel i slutten av året.

Ved utgangen av 2007 er det kommet vel 3 mill. immigranter etter 1948 – og hele 1.75 mill. etter seksdagers-krigen i 1967.

En ting er selve innvandringen, noe annet er integreringen og tilpasningen til det nye samfunnet immigrantene kommer til, – en både krevende og kostbar prosess for mange av dem. Bolig, språk, etterutdanning, utdanning for barna o.s.v. er stikkord. En god del av prosjektene våre arbeider også med slike oppgaver. Både for den enkelte innvandrer, for familiene og for det israelske samfunnet er dette arbeidet viktig.

I november i fjor bodde vel 10.000 mennesker i offentlige absorbsjonssentre i Israel. Som vi har skrevet om tidligere også, har særlig de etiopiske innvandrerne behov for lange opphold i disse sentrene, opp til tre år. Men det er svært viktig for framtiden at også de svakeste får den hjelpen de trenger i starten for å kunne fungere i det israelske samfunnet.

Vi vil fortsatt være med i arbeidet med immigrasjonen og integrasjonene også i det nye året. “Vi hjelper dem hjem og vi hjelper dem hjemme”, er målsettingen for Hjelp Jødene Hjem-arbeidet framover.

Ny gaverekord for HJH i 2007

På grunn av den gode gaveinngangen ble det også overført større beløp enn tidligere til prosjektene, nærmere 8 mill. ble brukt til immigrasjonen, integrasjonsarbeid og informasjon. Mer vil bli bevilget etter hvert utover i det nye året.

Nå vil vi først av alt takk dere givere som trofast har gitt til dette arbeidet gjennom året. Takk for større og mindre gaver, alt har vært viktig for at resultatet ble som det ble. De store gavene har betydd mye, men de mange mindre har også sin betydning i sammenhengen. “Mange bekker små, gjør en stor å”. Slik har det vært i tidligere år og slik er det også i det nye året vi er inne i.

Vi vil fortsette arbeidet for fullt i 2008. Det gjør vi fordi vi vet at behovene er fortsatt store, og vi vet at dere – HJH-giverne – vil være med i det arbeidet vi har tatt ansvaret for framover! Løfter vi sammen – hver enkelt av oss – vil dette gå bra.

Godt nytt år!

Et besøk i Gondar, Etiopia

I Addis Abeba gikk han om bord i flyet til Tel Aviv sammen med 50 nye immigranter klokken tre om morgenen og landet fire timer senere i soloppgangen på Ben Gurion flyplass.
Da de kom ned fra flyet falt mange på kne og kysset jorden. Århundrers eksil var avsluttet, de var kommet hjem.

Det er vanskelig å forestille seg hva det egentlig betyr å forflytte seg på bare fire timer – fra enkle forhold på landsbygda i Gondar provinsen til Israel med all sin moderne teknologi.

Han er dypt berørt ved tanken på at denne tapte stammen har bevart sin tro, feiret Sabbat og sunget vuggesanger om Jerusalem for sine små ned gjennom tidene. Hvor fikk de styrken fra, til å motstå presset fra konger, misjonærer og fiendtlige naboer om assimilering? Og dette skjedde til tross for at de ikke hadde noen kontakt med jøder i andre land, de ante ikke at slike eksisterte i det hele tatt. Hvorfor ofret 4000 av Beta Israel sine liv (1978-1984) under vandringen gjennom Sudans ørken for å nå Jerusalem? Og hvordan kan det ha seg at de daglig sendte barna sine av gårde på ville fjellstier – på en tretimers tur hver vei – for å komme til den jødiske dagskolen?

Jacob Snir er beveget over denne utholdenheten. Han finner ikke svar på sine spørsmål, men er takknemmelig over at han har fått være vitne til og en del av arbeidet med å hjelpe jøder hjem til Israel fra Etiopia.

Man nærmer seg nå avslutningen på et kapittel i de etiopiske jøders historie. Det er fortsatt 1.425 Falashmura igjen, som er blitt godkjent for innvandring til Israel. Planen er at alle skal ha satt foten på israelsk jord i løpet av første halvår 2008. Jewish Agency har vært involvert i dette arbeidet fra første stund. I over 20 år har de hjulpet jøder fra Etiopia til det lovede land. I generasjoner har disse mennesker ventet på dette øyeblikket – rolig, med uendelig tålmodighet og en verdighet uten like, med en evne til å tåle trengsler, av en størrelsesorden som vi andre aldri har møtt, og med deres bemerkelsesverdige uskyld, som gjør integrasjonen i det moderne Israel desto vanskeligere.

På vegne av Israel og Jewish Agency sender Jacob Snir en varm takk til alle givere – blant annet i HJH – som har støtte opp om innvandringen fra Etiopia. De trenger vår økonomiske støtte også i 2008 for å få de siste hjem – og ikke minst; de trenger den til å hjelpe hver enkelt til rette i sitt nye hjemland, en krevende prosess for en enkelte og for Israel.