B’Yachad hjelper de fattigste

Jordan Herzberg (t.v.) leder et fantastisk arbeid på 60 steder i Israel.

Med kun to ansatte driver B'Yachad et omfattend, frivillig arbeid for vanskeligstilte immigranter på 60 steder rundt om i Israel.

I forbindelse med inspirasjonssamlingen/ representantskapsmøtet i HJH i oktober besøkte lederen i B’Yachad oss, og vi ble bedre kjent med han og arbeidet. Etter både å ha intervjuet Jordan og hørt han fortelle om arbeidet han står i, ble jeg imponert over hva den vesle organisasjonen makter å gjøre med små midler. De har avdelinger i ca. 60 byer og tettsteder over hele Israel. Målgruppen er de fattigste av de ofte store immigrantfamiliene med mange barn, og dem er det mange av i Israel i dag. Også andre grupper vanskeligstilte får hjelp.

Store sosiale forskjeller
Det er store sosiale og økonomiske forskjeller mellom innvandrerne i Israel. I dag har Israel ca 700 000 barn og unge som lever under fattigdomsgrensen – så utfordringene er enorme. En del av problemet i Israel i dag er at mange ressurssvake innvandrere blir bosatt i utkantene – nord og sør i landet – ofte i småbyer og tettsteder. Der makter ikke det sosiale apparatet, skoler og barnehager, å gi de nye immigrantene, særlig barn og unge, den støtten de trenger de første vanskelige årene. Ett problem er for eksempel at på grunn av budsjettkutt blir skoledagene kortere. Skolene slutter noen ganger kl. 13, og mange familier makter ikke selv å følge opp barna med lekselesing og fritidsaktiviteter.

HJH står for halve budsjettet
Prinsippet for arbeidet er enkelt. B’Yachad får mat, medisiner, klær osv. hos de som har, og deler ut til dem som trenger det mest. Jordan fortalte engasjert om det hele: Hæren gir oss lagerbygninger som er ledige, og låner ut lastebiler til å kjøre hjelpen ut. Bønder gir oss store mengder poteter, grønnsaker og frukt, varehuskjeder gir oss mat som er i ferd med å gå ut på dato, apotek og legemiddelfirmaer gir oss medisiner. Og vi deler ut! “Vi serverer også varme måltider i sentrene våre, og gir leksehjelp og ekstraundervisning til de som trenger det.”

Et fantastisk arbeid drives i sentrene rundt i hele Israel. Flere tusen får kontinuerlig hjelp. Dette er mye takket være hjelpen fra HJH. Den betyr svært mye for hele virksomheten. De 40 000 amerikanske dollar som vi bevilger, utgjør ca 50 prosent av hele budsjettet. B’Yachad er et svært godt eksempel på hvor effektivt hjelpearbeid kan drives i Israel. Det aller meste av det store arbeidet over hele landet drives av frivillige; det er bare et par ansatte som administrerer det hele.

Det er flott å få være med på noe slikt. Får vi nok midler inn nå fram til årsskiftet, vil vi gi en tilleggsbevilgning til B’Yachad.

 

Antisemittisme i Europa

Nå er der igjen tryggere for jødene i området rundt Rue de Rosiers i Paris, men antisemittiske ytringer og handlinger dukker stadig opp i Europa. (Foto: Øyvind Bernatek)

Antisemittisme i ordets korrekte betydning, jødehat, er et svært gammelt fenomen. Fordi jøder igjennom mer enn tre tusen år har bodd som minoriteter i en rekke land, i Europa, Afrika og i Asia, har de hele tiden vært utsatt for alle tenkelige som utenkelige former for diskriminering, både når det gjelder begrunnelse og utslag.

Muslimsk antisemittisme
For den som ønsker å gjøre seg bedre kjent med dette uhyggelige fenomen vil jeg særlig anbefale det meget fyldige verket, “Jødehat” av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz, som utkom i 2005.

Mange ville kanskje ha trodd at antisemittismen møtte sitt endelikt som fenomen etter Hitler-Tysklands fall og etter at nazistenes ufattbare folkemord på seks millioner jøder ble allment kjent, men dessverre, slike gikk det ikke. Antisemittismen er i dag økende mange steder, og den kler seg stadig i ny drakt, og den er nå ofte forkledd som anti-zionisme. Heldigvis er ikke alt bare mørkt. Det skjer også mye positivt, så vel av offentlige som private initiativ, i forsøk på å bekjempe dette fenomenet, først og fremst i vestlige land. Slik er det dessverre ikke i mange muslimske land. Her har et av de største falsknerier brukt for å ramme jøder, “Zions Vises Protokoller”, frem til nå bl.a. blitt delt ut til statsledere på besøk. Denne antisemittismen rammer ikke bare de jøder som bor i disse landene, men den eksporteres til radikale islamistiske miljøer i Europa, Norge intet unntak. På den måte er den også en del av den nyere europeiske antisemittisme.

Franske jøder flytter
For kort tid siden bodde jeg en uke i Paris tett ved Belle Ville, et område hvor de fleste innbyggerne har en levestandard som materielt sett ligge under gjennomsnittet i de mer sentrale delene av Paris, men bedre enn i flere av forstedene. Befolkningssammensetningen er flerkulturell, med mange muslimer, men også med et ikke ubetydelig antall jøder, selv om mange av jødene som bodde der på seksti- og syttitallet har flyttet ut. I denne bydelen, eller like ved, finnes det kosher restauranter og matvareforretninger, forretninger med jødisk litteratur og religiøse gjenstander, synagoger og jødiske skoler.

For ett år siden var situasjonen for jødene i Frankrike til dels meget vanskelig. Det hadde i de foregående årene vært en sterk økning i angrep mot jøder og jødiske institusjoner, synagoger, gravlunder og skoler. I 2005 falt disse angrepene klart, men i 2006 blusset de opp på ny. Denne situasjonen som har vært de senere årene, har ledet til en kraftig økning av antall jøder som flytter fra Frankrike og til Israel. De føler seg ikke lenger trygge.

Angrep på jøder
En forholdsvis ny undersøkelse av den amerikanske organisasjonen ADL, Anti-Defamation League, utført i 2007 i elleve europeiske land, viser en gjennomgående økning i den europeiske antisemittismen, i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2005. Allerede ved undersøkelsen i 2005 kom det frem at en rekke av de tradisjonelle antisemittiske vrangforestillingene var svært utbredt.

Krigen mellom Israel og Hizballah i Libanon sommeren 2006 ledet til en ikke ubetydelig økning i angrep mot jøder og jødiske institusjoner i mange europeiske land, også i land hvor man kunne ha forventet at kunnskapen etter den annen verdenskrig hadde tilsagt noe annet. I så vel England, Nederland som Frankrike var det en sterk økning i slike angrep. Mye av dette kan tilskrives radikale islamistiske miljøer og deres engasjement under og etter denne krigen. En til dels svært ensidig pressedekning av denne konflikten var også med på å legitimere deres ekstreme synspunkter. De kunne lett spille på enkelte grupper av fattige og ofte arbeidsledige unge muslimske innvandrere i disse landene, og på den måten la disse innvandreres sosiale og økonomiske frustrasjon gå utover en helt uskyldig folkegruppe. Og som så mange ganger før, den jødiske minoriteten var nærmest. I så måte er intet nytt.
En uke i Belle Ville og samtaler med mange innbyggere der ga meg et inntrykk av at situasjonen igjen har roet seg, ortodokse var ikke redde for å gå med kippa på gaten, i Paris. President Nicolas Sarkozy uttalte i forbindelse med angrep mot franske jøder i 2006, mens han var innenriksminister, at han vil bekjempe antisemittisme i alle dens former. For ham er det et moralsk imperativ. Han synes ikke å ha glemt det etter at han ble valgt til president.

Også i Øst-Europa
Betyr det at vi kan ta det med, at det ikke er like stor grunn til bekymring? Dessverre er svaret nei. Det skjer hele tiden nye angrep eller klart krenkende ytringer mot jøder rundt om i Europa. Senest for tre dager siden ble en brannbombe kastet inn i en jødisk skole i Kiev, og politiet forsøkte å oppkonstruere en annen årsak til brannen som ødela hele første etasjen av skolen og alt dets tekniske utstyr. Det viste med all tydelighet at ondskapen der er rotfestet også i offentlige organer. En uke tidligere ga en Østeuropeisk statsleder jødene skylden for de vanskelige forholdene i en by i landet på tross av at få av dem bor der nå, er jøder. Samtidig ba han jøder med penger om å flytte tilbake til byen fra Israel.

Holdningene ligger der latente, både hos leg og lærd. Vi vet ikke når eller hvor de neste gang vil lede til voldshandlinger, bare at det vil hende igjen og igjen. Det kan skje som konsekvens av hendelser i Midt-Østen, eller av interne politiske kriser eller økonomiske problemer i land der jøder bor. Bare med et sterkt Israel kan jøder ha en fundamental sikkerhet ved å vite at de har en trygg havn å reise til, uansett hvor de bor, og at de vil bli tatt godt imot og får den hjelp som er nødvendig.

Michael Melchior forteller om jødene i ex-Sovjet

 

Del 1 – 9 minutt, 40 sekund

 
Del 2 – 9 minutt, 24 sekund

 
Del 3 – 9 minutt, 48 sekund

 
Del 4 – 9 minutt, 47 sekund

 
Del 5 – 5 minutt, 17 sekund