Viktig å integrere immigrantbarna

/i , /av

Natan Gelman er assisterende direktør i IAIC, Israelsk forening for immigrantbarn. Han er sosiolog og har bla ansvaret for Nattugle-prosjektet. Per i dag er det opprettet kontakter ti steder i Israel. Fra Naharyia i nord til Beer Sheva i sør. Fire nye opprettes om kort tid.

USA på 60-tallet
– Dette handler om vanlig ungdom, tenåringer, som går ut etter skolen. Helst om kveldene og nettene. Når de opptrer i grupper oppfører de seg av og til dumt.
Røyker, drikker alkohol og gjør dumme ting. Jeg vil sammenligne gjengene og deres problemer her med de svarte ungdommene og deres oppførsel i USA på 60-tallet, svarer Gelman. Han tilføyer at de unge føler seg utenfor. De liker ikke Israel, vil ikke gå på klubber sammen med israelske innfødte. De snakker ikke russisk bra, men heller ikke hebraisk godt nok. De
tenker på seg selv som russere, men er det ikke. I Ashkelon sitter de på kommunetrappen. Kontorene stenger kl. 19.00. De unge har aldri vært på innsiden, og vet ikke hvilket eiendom de holder til på.

Problematisk
De vet de har problemer. Med penger, skole, foreldre. Egentlig er de ganske lik andre ungdommer. Ikke alle ønsker å være åpne overfor foreldrene. Og det skal mye til for å få tillit til øvrighetspersoner. Men med en ungdomsleder som også snakker deres språk, er vårt håp at de etterhvert skal integreres i samfunnet.

Positive tiltak
– Hva gjøres?
I Ashkelon er det nå satt i gang en ungdomsklubb, spesielt for russisk ungdom. De har et sted å være sammen. Takket være denne lederens initiativ har de det bra. De har også satt sammen en basketball-gruppe. Mange er interessert i sport, og stortrives. I Naharyia klarte ungdomslederen å skaffe et tre-måneders
medlemskap for ti av ungdommene på et sportssenter. Vi ser bare tre måneder frem i tid om gangen, opplyser Gelman. Han forteller at i Ramle fikk ungdomslederen tak i 55 billetter til innspillingen av et TV-show. Dette
var 14-15 – åringer, som alle gledet seg stort over utflukten og opplevelsen

Ulike kulturer
– Problemet er også store kulturforskjeller samt språket, fortsetter Gelman.
– Siden 1995 har det kommet 100 000 russiske barn til Israel. Rundt 10 000 per år. Skolene får et bitte lite budsjett øremerket språkundervisning, men mitt
inntrykk er at disse pengene går til helt andre ting. I tillegg er ca 30 prosent av barna heller ikke jødiske. Så hva betyr Yom Kippur for dem? Gelman tror det vil gå ca tre generasjoner før det blir en utjevning og alle føler seg integrert.

– Hva med de etiopiske barna?
– Akkurat dette prosjektet er rettet mot de russiske barna. Det jobbes med tiltak i Netanya og kanskje Jerusalem for de etiopiske. Men for dem er det virkelig
et kultursjokk å komme til Israel… sier Natan Gelman.

Takket være økonomisk støtte fra HJH, og Elie Wiesel Foundation for Humanity, samt immigrasjonsmyndighetene
i Israel, har det vært mulig å sette i gang
positive tiltak for disse ungdommene.

La oss styrke fellesskapet rundt Israel

/i , /av

Lag en hyggelig kveld og benytt anledningen til å snakke om Hjelp Jødene Hjem og våre prosjekter. Ring kontoret og vi sender deg vår nye brosjyre, som du evt. kan bruke som utgangspunkt.
Vi har fått 215 nye givere så langt i år, et flott tall, men vi ønsker oss flere. Israel trenger venner over hele verden. Vår oppgave er å støtte innvandringen og hjelpe jøder hjem. Nykommerne er en viktig ressurs, men noen av dem trenger litt ekstra hjelp i begynnelsen. Det er her vi som venner bosatt langt borte kommer inn. Vi kan støtte økonomisk, mens mange frivillige i Israel gjør en stor praktisk innsats for sine nye landsmenn. Sammen utgjør vi et viktig nettverk, som gjør overgangen lettere for mange immigranter. Senest i denne uken fikk vi et hyggelig takkebrev med aktivitetsrapport fra Jerusalem Foundation. De hadde fått støtte til sommeraktiviteter for vanskeligstilte skolebarn uten annet tilbud i ferien.

De som leder “våre” prosjekter legger stor vekt på omtanken, varmen og rausheten som kommer til uttrykk gjennom støtten fra norske givere. Israelske media refererer ikke sjeldent til holdninger som kommer til uttrykk i norsk TV, radio og aviser. At vi, vennene, tenker annerledes og stiller opp for Israel gleder dem derfor ekstra.

La oss styrke vår innsats for Israel denne høsten. Mange av prosjektene våre har bruk for ytterligere støtte og særlig de etiopiske immigrantene er ressurskrevende. Mens en immigrant fra Russland i gjennomsnitt bor et halvt år i mottak, bor én fra Etiopia der i opp til tre år. Det vil være svært gledelig å kunne sende nedover betydelige ekstrabevilgninger i inneværende år. Det trengs! Vis Israel at de har mange venner i Norge, som bryr seg om dem.

De ser fram til å flytte til Israel

/i , /av

En varm augustkveld sto jeg i et klasserom i St. Petersburg. Det var et herlig vær, og siden de har hatt en regnfull sommer, var det imponerende at 26 av de 30 pultene var besatt. Flertallet var kvinner og det var ikke mange elever under 35 år. Stemningen var vennlig og energisk, her var folk som ønsket å lære noe og lærere som hadde mye å formidle.

På hebraisk og russisk fortalte elevene om hvorfor de gikk på Ulpan Halom og hvilke planer de hadde med sine språkkunnskaper. Mange jøder fra det tidligere Sovjetunionen har alt immigrert til Israel. Derfor hadde alle venner der og mange hadde barn og i flere tilfeller også barnebarn i Israel allerede. Én fortalte stolt om et barnebarn som gikk på universitetet i Jerusalem. De beskrev de personlige dilemmaene ved emigrasjon, flere hadde barn og familie både i Russland og i Israel, de hadde venner begge steder. Det er vanskelig å velge hvor man skulle bo. Flere skulle flytte når de gikk av med pensjon.

Det som var viktig for alle elevene var å beherske språket, slik at man kunne klare seg selv i Israel – og kommunisere med barnebarna. Alle så klart nødvendigheten av å kunne snakke og lese for å lykkes i integreringen. En som hadde en sønn i den israelske hæren, regnet med å følge etter neste år. De var to venninner som hadde bestemt seg for emigrere sammen, slik at de kunne hjelpe hverandre i denne vanskelige prosessen; med husrom, jobbsøking og byråkrati. De fremhevet viktigheten av at Ulpan Halom fikk gang i sitt PC-prosjekt igjen, slik at de kunne lære å skrive på PC på hebraisk. Dette både fordi de kunne lære mer språk på den måten og fordi de mente det ville være nyttig å kunne når de skulle søke jobb i Israel.

Ulpan Halom holder til i slitne lokaler. Undervisningen foregår om kvelden i klasserommene på en kommunal barneskole – som ligner alt dere har sett på TV derfra. Elevene har et fellesrom i kjelleren. Der finner de kaffekoker og bokhyller, sammen med lokalprodusert undervisningsmateriell til en meget billig penge. Dette er rammen rundt skolens sosiale aktiviteter; sang- og teaterkvelder, foredrag om jødisk kultur. En av lederne, Felix Feinberg, holder kurs i hebraisk litteratur. Tanken er å holde den jødiske kulturen i Russland levende og samtidig forberede dem som vil flytte på møtet med Israel. Nettverket elevene danner er til god hjelp når de immigrerer. I fellesrommet utveksles informasjon rundt immigrasjon – jobb, leilighet – så vel som sangtekster og bøyningsskjemaer.

Datarommet ligger – eller rettere sagt lå – også i kjelleren. Et kjemperegnskyll hadde gjort at vannet steg høyt opp i rommet. PCer og møbler var vannskadet, gulvbelegget hadde man måttet kaste – nå sto alt og tørket opp – så fikk man se hvordan dette kunne løses etterpå. “Vi trenger nok penger til nye Pcer”, konstaterte en av lederne, Gregory Levin, trist. Stolt fortsatte han; “Vi har svært dyktige lærere og avanserte dataprogrammer som krever nye maskiner. Etter vestlig målestokk
kan de kjøpes rimelig her. Men…..”.

Ennå har St. Petersburg mange jøder. Ulpan Halom er et godt samlingssted for dem. Skolen har høyt kvalifiserte lærere, som underviser der i fritiden, etter for eksempel undervisningsjobber på universitetet. Hjelp Jødene Hjem ønsker å inspirere dem til å immigrere til Israel, vi vil hjelpe dem hjem. For at de skal få en så enkel overgang som mulig, støtter vi denne gode språkskolen.

På hebraisk sa et eldre ektepar: “Hils alle gode givere i Hjelp Jødene Hjem. Takket være deres støtte til denne fantastiske skolen, kan vi nå snakke med våre barnebarn. Om få år skal vi bo i nærheten av dem, men greie oss selv. Tusen takk.”

For mange av skolens elever er det å flytte til Israel en drøm – “Halom”. Og de realiserer den.

Dere gir håp og mot!

/i , /av

Når dette nyhetsbrevet når dere har jøder
verden over feiret sitt nyttår og forsoningsdagen Yom Kippur.

Yom Kippur regnes av de fleste som den
aller viktigste religiøse helligdagen og den
innebærer en abolutt faste på mer enn 24 timer, fra solnedgang til det er blitt mørkt neste kveld. Hele første kveld og neste dag tilbringes i synagogen. Tradisjonen sier at menneskets skjebne for det neste
år da er fastlagt.

Avslutningsbønnen, Neila, markerer at
himmelens porter igjen lukkes. Det utløser en glede at man har klart fasten og at Forsoningsdagen er til ende, men felles fra de som leder gudstjenesten, ønskes ikke alle som er der godt nytt år, som man
kanskje skulle tro, men “Neste år i Jerusalem”.

Slik har det vært så lenge det jødiske folk
har vært fordrevet, ønsket om å få vende tilbake til Landet, har alltid vært det sterkeste ønsket, og å vende tilbake har de gjort. Fra alle fire verdenshjørner
har jøder vendt hjem til Israel, noen fra
forfølgelse og undertrykkelse, andre fra gode liv, men alle med et felles ønske om å skape en ny fremtid i Israel. En fremtid som majoritet.

Men det har ikke vært alle forunt å klare det på egen hånd. Mange har ikke hatt økonomi til å reise, andre trengte hjelp til å påbegynne et nytt liv i landet. Slik er det ennå, men heldigvis finnes det gode mennesker i mange land som har muliggjort og fortsatt muliggjør denne hjelpen, og jeg er privilegert til å få ta del i dette “mirakelet”, et mirakel som dere ved deres gode gjerninger, er med på å muliggjøre.

Takk for all generøsitet dere utviser. Vi har allerede overført store beløp til prosjektene våre hittil i år. Nå skal vi senere i år ved deres hjelp kunne gi
ekstra håndsrekninger, hjelpe nye til Israel, fra Etiopia, India, tidligere Sovjetrepublikker, og vi kan
være med på å gi enda flere trygghet mot terrorisme, hjelpe nye unge immigranter til en bedre start, og så flere andre viktige oppgaver.

Gjennom oss gir dere trygt. Dere vet hvilke prosjekter gavene går til, og at de ikke går til andre formål. Dere vet at midlene kommer frem!

Neste år i Jerusalem!
Shana Tova! Godt Nytt År til dere alle!
Øyvind Bernatek