HJH vil fortsette støtten til de russiske jødene

Etter som årene har gått, er arbeidet utvidet til å hjelpe trengende jøder også i andre deler av verden – men både nå og framover vil vi ha et sterkt fokus på jødene fra ex-Sovjet; de står fremdeles for ca. 40 % av immigrasjonen til Israel.

Vi ber om fortsatt støtte til to store, effektive prosjekter som når fram til mange av de jødene som er igjen i ex-Sovjet.

Begge ligger i Russland, i St. Petersburg og Moskva, og de vil være kjent for mange av giverne. Vi vil nå minne om at ved begge prosjektene går arbeidet for fullt og de er begge helt avhengige av støtten fra HJH.

Språkskolen “Ulpan Halom” i St. Petersburg
Her er undervisningen i gang med over 200 – nøyaktig 209 – jøder som studerer hebraisk!

Grytidlig en morgen rundt årsskiftet ringte Felix Fainberg til meg og ga en liten rapport.

Han fortalte at nå gledet de seg til å ta fatt på et nytt semester med flere forskjellige grupper. Her er gruppen for nybegynnere, viderekomne på ulike nivåer og grupper (klasser) med spesielle ønsker for språkopplæringen sin.

Alle gruppene studerer hebraisk med tanke på å emigrere til Israel før eller senere; noen få for å kunne kommunisere med israelere eller andre på hebraisk.

I St. Petersburg og distriktene rundt bor det ennå ca. 70.000 jøder, så her er og vil fortsatt være store oppgaver i framtiden med å gi flere opplæring i hebraisk.
Skolen vil fortsatt være et viktig redskap for å motivere og sette jøder i byen og distriktet i stand til å emigrere – og kunne få arbeid og et godt sosialt liv når de kommer til Israel. Gode språkkunnskaper er ofte en forutsetning for å få jobb – og for integreringen ellers i det israelske samfunnet.

Felix ba meg hilse til HJH-giverne og takke varmt for støtten de har fått – og er avhengig av å få i år også.

En annen av lederne ved skolen er Gregory Levin. Han og Felix har trofast stått sammen og “dratt lasset” gjennom mange år – det vet vi de fortsatt vil gjøre.

Organisasjonen “Movement without Frontier” i Moskva
Under ledelse av aktivisten Boris Attschuler gjør de en viktig jobb for russiske jøder i hele ex-Sovjet og russisktalende jøder i hele verden.
Ved siden av andre oppgaver driver de et nettsted som motiverer for å emigrere til Israel – og som gir råd og veiledning i forbindelse med emigrasjon.
Dette nettstedet ble opprettet etter initiativ av HJH, og MWF og Altschuler er helt avhengige av våre gaver for å drive videre.

I 2005 hadde nettstedet hele 60.000 besøk – fra hele verden – med spørsmål om emigrasjon til Israel. Og alle som spør, får svar.

Gjennom flere tiår har aktivisten Boris Altschuler øvd stor innflytelse som en anerkjent fysiker, medlem av det daværende sovjetiske vitenskapsakademiet, i Helsingforskomiteen og organisasjonen “Barnas rettigheter”.

Nå kan han oppmuntre og gi råd til mange om emigrasjon til Israel – med min og din hjelp.

Hilsen fra pinsepastoren

Tre ganger tidligere har vi besøkt dette flotte og aktuelle landet. Mye er blitt forandret siden sist. Infrastrukturen hadde løftet seg mange nivåer. Mange nye flotte bygninger var skutt i været, med en nydelig arkitektonisk utseende. Alt i alt, det var positivt å være i Israel igjen.

Grunnen for vårt besøk i Israel var å besøke noen av 29 prosjekter som Hjelp Jødene Hjem er involvert i. Da Anne Marie Gravdahl tilhører vår kirke, syntes vi det var naturlig for oss å få noe mer innblikk i det store arbeidet som hun har vært en av lederne for gjennom mange år.
Og vi ble ikke skuffet! I ti dager besøkte vi 14 ulike steder hvor HJH på en eller annen måte er involvert.

Jeg skal komme tilbake til noen av prosjektene og personene senere i stykket, men jeg ønsker allerede nå å fortelle at Aud og jeg ble virkelig fascinert over det flotte arbeidet HJH hadde gjort og gjør.

Da vi også fikk anledningen til å ha samtaler med tre av ministrene i regjeringen, ble ikke inntrykkene noe mindre. Jeg vil sitere en av dem: “vi kan ikke få takket HJH nok for hva de har utrettet for vårt land”.

Et av prosjektene som fascinerte meg var industriparken i Beer Sheeva. Stedet er et forskningssenter hvor vesentlig russiske vitenskapsmenn som i alder har passert karrierehøyden har fått en mulighet til å bruke sin kunnskap. Disse forskere fra ulike fagområder hadde med seg ca. 10.000 ideer som de ikke hadde hatt muligheter til å kunne prøve ut i sitt hjemland. I Israel fikk de gjennom HJH muligheter til en storstilt forskning hvor de i disse dager er i ferd med å inngå kontrakter med store multinasjonale konsern som vil bruke dere forskning.

Ellers var det meget interessant å se hvor viktig det var for emigrantene fra ulike deler av verden å fort lære seg hebraisk og bli en del av det Israelske samfunn. Dette er noe vi kunne ta lærdom av her på berget. I de skolene vi besøkte, så jeg også ikke jøder, (beduiner ungdom med muslimsk tro, osv.) som fikk det samme tilbud til opplæring.

Jeg kan også nevne at de samme demokratiske prinsippene så vi på soroka-sykehuset i Be’er Sheva hvor opp mot 60 % av alle fødende kvinner er beduiner. Og hvor alle personer uansett religion eller nasjonalitet blir tatt hand om og behandlet på beste måte. Besøket på skadestuen (emergency room) var en sterk opplevelse (en liten palestinsk jente med store brannskader etter en bombe lå til behandling).

Ellers bemerket Aud spesielt det store hotellet med 500 rom som var omgjort til små leiligheter hvor alle hadde sitt eget rom med kjøkkenanretning og bad. Her var også HJH sterkt inne med økonomsk støtte.

Møte med Yemenjødene ble også en stor opplevelse for oss. Å besøke deres hovedkvarter i Natanja med besøk i deres utvandrermuseum fra Yemen anbefaltes av alle som besøker byen. Takknemligheten for den økonomiske støtten fra HJH kom tydelig frem.

Møte med den lille, men så store Ida Nudel var en flott opplevelse.
Besøket i hennes hjem var en fin opplevelse. Se det arbeidet hun gjør for de barn og unge viser initiativ.

Skolehjemmet for franske jøder var en spesiell opplevelse, et varsel om en gryende antisemittisme. Her traff vi ulike skjebner fra ulike livssituasjoner. En mor med to små barn husker jeg spesielt godt. Hun måtte forlate sitt hjem da hun ikke følte seg trygg lengre. Barna ble truet og fornedret på skoleveien og mamma klarte ikke å se dette lenger. Pappa var tilbake for å avvikle sitt hjem og jobb, og så skulle han forlate et land de hadde bodd i årevis.

Turen for Aud og meg var en god opplevelse.
Skulle jeg skrive fra alle steder vi besøkte, ville det bli mye spalteplass. Men en ting er sikkert; HJH gjør en flott jobb som de skal ha ros for.

Til slutt fra pastors bord: det var meget interessant i snakke med mange ulike jøder på ulike steder og høre dem si: “Nå må Messias komme snart!” Eller: “Vi ser etter Messias i alle synagogene nå!”
La oss be om fred for Jerusalem.

Hilsen Tom og Aud (Aune)

Fint å møte hjemvendte jøder

Det er Jan Petter Walaas, prest i Metodist-kirken i Porsgrunn, som sier dette til HJH-avisa. I flere år satt han i styret for HJH, og en del ganger har han også vært med på HJH-turene til Israel som reiseleder. Disse turene er opp-muntrende, meningsfulle og viktige, sier han.

– Turene til HJH er helt annerledes enn andre Israelturer. Mange har vært i Israel som turister både én og flere ganger. De har besøkt flere bibelske og historiske steder, og hatt utbytte av dette. Men de har ikke snakket med en eneste jøde. For meg var én slik tur nok. Alle de andre gangene jeg har vært i Israel har jeg reist med HJH. Det er gripende å besøke ulike prosjekter for jødiske immigranter. For her møter vi først og fremst levende mennesker, og ikke døde steiner og minnesmerker. Felles for alle disse jødiske immigrantene er at de har unike og spennende historier å fortelle.

HJH ble organisert nærmest “over bordet” i 1990, da fire – fem sentrale ledere fra noen kristne og humanitære organisasjoner og fra Det Mosaiske Trossamfund i Oslo møttes for å drøfte hva som helt akutt kunne gjøres for å hjelpe og støtte Israel og alle de jødiske immi-grantene som plutselig strømmet til landet. Bakgrunnen var Sovjetunionens og kommunis-mens fall. Bare i løpet av 1990 kom det 185.000 jødiske immigranter til Israel. Resultatet ble at HJH så dagens lys. Og formålet var tydelig og klart: Å hjelpe jøder som ville forlate Sovjet til å få utreisetillatelse til Israel, lette overgangen og tilpasningen til et nytt hjemland og samtidig drive informasjon i Norge om jødenes situasjon i verden, i Israel og antisemittismen og dens følger. I mai 2005 fylte HJH 15 år.

– Da arbeidet startet hadde de første lederne i HJH et to-årsperspektiv på arbeidet. Det skulle vise seg at behovet var mye større. I løpet av perioden 1990 til 2000 kom over én millioner jøder til Israel bare fra ex- Sovjet. Senere er det
og kommet mange jøder blant annet fra Etiopia, Jemen, Argentina og Frankrike.

Selv om innvandringen nå “bare” er nede i ca. 10-12.000, så er det likevel behov for frivillige tiltak lik dem som HJH støtter i Israel. For innvandringen ser bare ut til å fortsette. Fra stadig nye land kommer det jøder til Israel.

– De aller fleste jødiske immigrantene glir lett inn i samfunnslivet, får seg et bosted og finner seg arbeid. Men en del opplever møtet med sitt nye hjemland som en stor nedtur. Ikke kan de språket, ikke finner de arbeid eller bolig. Og på toppen av det hele kjenner de lite til jødisk kultur og religion. Det sier seg selv at slike ting må på plass for at integrasjonen i samfunnet skal bli god. På disse områdene og flere med samarbeider HJH med frivillige organisasjoner i Israel for å hjelpe disse hjemvendte jødene til et bedre og meningsfullt liv. Det er helt fantastisk å møte noen av dem og se hva det blir ut av den hjelpen som gis. Takket være mer enn 10 millioner årlige innsamlede kroner i Norge, kan HJH utføre i dette viktige arbeidet.

På årets jubileumstur fikk over 90 nordmenn både se og oppleve flere prosjekter som HJH støtter, og møte en del immigranter. Og dette gjorde inntrykk på deltakerne.

Ellers ble også noen “bibelske steder” besøkt. Det var båttur på Genesaretsjøen hvor Jesus gikk på vannet, på Saligprisningenes berg hvor Jesus holdt sin Bergpreken og i Gravhagen i Jerusalem, hvor det finnes en grav fra Jesu tid.

– For meg som prest ble et av høydepunktene å holde nattverdsgudstjeneste i Gravhagen like ved den tomme graven. Et annet høydepunkt var møtet med jødiske innvandrere som alle hadde det samme svaret på spørsmålet om hvorfor de forlot sitt hjemland og nå hadde flyttet til Israel: “Det var noe inni meg som sa at jeg måtte hjem til Israel!” For meg som selvsagt har Bibelens profetiske ord i bakhodet om at Gud i den siste tid skal samle sitt folk jødene fra alle verdens kanter og gi dem tilbake deres land, er dette sterkt å være vitne til, avslutter prest og reiseleder Jan Petter Walaas.

Data for unge immigranter

De snakker mye om det nå fram til valget 28. mars. Om det ikke denne gangen blir “de unges valg”, så i alle fall ved neste valg. Sharon kan ikke lenger prege Israel politisk, Simon Peres må også snart gi seg, så et generasjonsskifte er på gang. Det er også de unge som håndterer computer-teknikken best, og snart baserer alt seg på den.

Vi har hørt om fattigdomsproblematikken i Israel. Mange unge har ikke råd til å ta en skikkelig utdannelse, dermed vil de alltid bli hengende etter.

Det finnes mange muligheter til å hjelpe. For 2.500 dollar kan en søramerikansk immigrantungdom i Sha’ar Ha Negev få ett års utdannelse etter artium. I 14 byer i Israel har Jewish Agency / Keren Hayesod lagt ut tre års program for ungdom i risikogruppen som de kaller “prosjekt nett”. Det vil gi dem et sertifikat som PC-tekniker og web-spesialist, og jobber vil stå i kø for dem.

Både i Israel og andre land i vår verden sprer det seg en bekymring for det de kaller “digitalt skille”. Det betyr at gapet mellom de som kan og de som ikke kan håndtere systemet og computere stadig blir større og simpelthen fører med seg økonomiske og sosialkulturelle forskjeller.

Nettprosjektet tar sikte på å gi all ungdom samme muligheter til å mestre ferdigheten, også de som ofte kalles “ungdom i risikosonen”. Det krever en innsats. Dette kurset går over tre år etter skoletid og noe av hensikten er selvsagt også å få disse unge vekk fra gatene. Dette kurset gjør også at engelskkunnskapene blir forbedret. Siden det meste på Internett forgår på engelsk, må de kunne beherske språket.

45 unge instruktører er spesialtrent for den akademiske delen av utdannelsen, mens 16 spesialistutdannede sosialkuratorer er til rådighet for de unge menneskene som måtte ha behov for slik hjelp.

Enda et element er lagt inn i dette kurset. De unge får etter hvert prøve seg i selv å holde kurs for voksne og eldre som ikke har greid å følge med i utviklingen.
Dermed gir de allerede i studietiden tilbake noe av det de har fått. Spennende prosjekt!

Disse unge får økt selvfølelse og selvrespekt, noe som også hjelper dem ut av en depressiv tilværelse.

For oss i Norge er utdannelse en selvfølge. vi blir nærmest leiet frem til artium. og derfra er det rentefrie studielån i årevis.

Slik er det ikke i Israel. Men de er veldig opptatt av utdannelse som fører ut av fattigdommen. Og vi vet at dette er noe som plager Israel, de er ambisiøse på egne vegne. De ønsker at alle som immigrerer skal bli fullverdig integrert og få samme muligheten som veteranungdommen. Derfor satser myndighetene stort, og de appellerer om hjelp. Vi ønsker å strekke strikken så langt vi kan for å få være en del av dette storslagne arbeidet!

Bli med HJH til Israel

Min første tur til Israel var tidlig på 80-tallet. Siden da har jeg hatt “abstinens” hvis det har gått for lenge mellom turene.
Har også reist med andre grupper, og har sett det meste over det ganske land – men turene med HJH har vært helt spesielle og ikke minst trosstyrkende.

Det å besøke de bibelhistoriske stedene er jo stort i seg selv. Når man i tillegg får se og oppleve det “profetiske oppdraget” gå i oppfyllelse, får man virkelig stadfestet sin tro.

På turene med HJH opplever vi dessuten det fine i å bli kjent det jødiske folk. Når man kanskje har støttet HJH er det en sterk opplevelse å få møte det store antallet takknemlige immigranter.
Det er stort å få besøke de forskjellige prosjektene HJH støtter – som f.eks. Hadassah-sykehuset, Sha’are Zedek-sykehuset, Yad Sarah, kultursenteret “Machanaim” som har satt seg som mål å gi eldre innvandrere nye kunnskaper og ny tilhørighet. Eller språkskolen “Ulpan Akiva” hvor musikklederen Ofer ved hjelp av sang og musikk lærer elevene hebraisk. Kanskje vil du lære en og annen glose der du også!?

Dette og mye, mye mye mer vil du se og oppleve på turen 19.-30. mai. [Turen er utsatt. Red. anm.]

Vi i TRIO GLORIOSO vil holde en rekke konserter. Glorioso ClassiCo som har vært med på de 6 foregående turene kunne denne gang dessverre ikke bli med i sin helhet, men TRIO GLORIOSO med operasanger Trine Øien, pianist Peggy Jenset og undertegnede Vivi Chronholm på trompet blir med.

Musikk er som kjent et internasjonalt språk og vi tror at vi i TRIO GLORIOSO når inn til vårt publikum – for det meste immigranter (russiske, franske, etiopiske, argentinske, jemenittiske – for å nevne noen ).

Vi håper også denne gang å kunne spre trøst og oppmuntring – “mot musikk finnes intet forsvarsverk” blir det sagt.

Men, er det ikke farlig å dra til Israel da?
HJHs leder og reiseleder på turen – Anne-Marie Gravdahl er i Israel nå – ( uke 9 ).
Vi har aldri opplevd noe “farlig” – og HJH reiser da heller aldri inn i risikofylte områder.

Som tidligere nevnt; Jeg ønsker mine medmennesker DET BESTE. Håper vi møtes i Israel!

Åpen linje for immigrantbarn

Profesjonelle og frivillige medhjelpere kan tilby hjelp på seks forskjellige språk.

Målet er å tilby bedre tjenester til Israels mange nye innvandrere, med spesielt fokus på barn og unge. Israeli Association for Immigrant Children (IAIC) arbeider for å integrere nye innvandrerbarn i utdanningssystemet spesielt og samfunnet generelt. De kjemper også for barnas rettigheter og opptrer som talsmann for innvandrerne.

Telefonnummeret til den nye telefontjenesten er 1-800-358203.

Ulpan Halom har 209 studenter

Felix Fainberg startet Ulpan Halom. Han har ledet arbeidet ved skolen hele tiden - og står fremdeles på for fullt.

Felix Fainberg ved Ulpan Halom i St. Petersburg er en av dem som ringte meg hjem en tidlig romjulsmorgen for å takke for samarbeidet og støtte i 2005. Telefonen ringte kl. 07.00; Felix starter nok arbeidsdagen tidlig, han pleier å ringe på den tiden av døgnet!

Han ringte for å fortelle at arbeidet ved språkskolen “vår” i St. Petersburg gikk som vanlig – og at ca. 209 studenter ville starte på nytt semester på nyåret – i flere forskjellige grupper. Det er slik de arbeider ved Ulpan Halom – studentene får tilbud om undervisning på flere ulike nivåer og med ulik målsetting.
Her er grupper for nybegynnere, viderekomne på ulike nivåer og klasser med spesielle ønsker for språkopplæringen sin.

Alle grupper studerer altså hebraisk med tanke på å emigrere til Israel før eller senere; noen få for foreløpig å kunne kommunisere på hebraisk med israelere eller andre. Hele tiden er tanken om å flytte til Israel der – og miljøet på skolen og lederne er en pådriver for å tenke på det!

Ulpan Halom er altså fortsatt et viktig redskap for å motivere og sette jøder i St. Petersburg i stand til å emigrere til Israel. I byen og området rundt bor enda ca. 70.000 jøder, så her er store oppgaver i årene framover med å gi flere av disse opplæring i hebraisk!

De aller fleste som flytter til Israel fra Russland nå, har ordnet seg med en jobb på forhånd. Språkkunnskaper er nøkkelen til jobben!

Felix ba meg også hilse til HJH-giverne og takke varmt for bevilgningen til skolen i fjor. Ulpan Halom er helt avhengig av støtten fra HJH for å drive videre.
Vi vil absolutt hjelpe Felix og Gregory og de andre i stabel videre i arbeidet!

Russerne hjelper oss

Boris Altshuler leder arbeidet i Moskva - og har ansvaret for Help Jews Home siden.

Boris Altshuler fra Moskva ringte nettopp og var meget stolt og oppglødd. 80.000 treff hadde det vært i fjor, og han sa at russere over hele verden er innom og stiller spørsmål og får svar.

Til og med fra Israel kommer det positive relasjoner og innspill. Dette går i boksen for glade tilbakemeldinger!

Nyhetsglimt fra Israel

Vi nærmer oss påske, vår og ferietider – og reiselysten tar tak i oss. Gladmeldinger strømmer inn om fulle fly til Israel og til og med om ventelister!

Som vi jo vet, er turismen en av Israels viktigste inntektskilder. Derfor ble det da også økonomisk krise da intifadaen herjet som verst. Hoteller stengte, busselskaper gikk over ende, og mange, mange mennesker ble uten arbeid.

Men mellom 2003 og 2004 økte inntektene fra turismen med 47 % og nådde over 2 milliarder i fjor. Det gleder oss alle, det kunne jo gått slik at turistsvikten ble permanent. Til og med Egypt ble sett på som et mer attraktivt reisemål enn Israel, og visst har de mye å by på av severdigheter og strender.

Men Israel ligger der som en oase og skjuler skatter som ingen kan vise maken til, med en helt særegen bestemmelse. Visste du f.eks. at av alle de fem klimasonene i verden finner vi fire i Israel? Bare den arktiske sonen mangler! Skiheiser og slalåmløypene er like bra på Hermonfjellet som i Hemsedal, og i Eilat er det evig sol og varme. 400 meter under havoverflaten – ved Dødehavet – er klimaet tropisk.
Men de glade tall til tross – det er enda et godt stykke igjen til rekordåret for turismen – år 2000. Da brakte turistene med seg 4,6 milliarder dollar!

Mange spør hva de kan gjøre for Israel – Å reise ned dit er et bidrag. Vi føler kanskje at det er egoistisk bare “å dra på ferie”, men da er vi med på å sette hjul i sving, skaffe arbeid og optimisme og vise at vi bryr oss. Alle som har prøvd det, har opplevd at de blir satt pris på og mottatt som venner. Det er også en verdi!

Arbeidsløshet og utdannelse
Arbeidsløsheten er et problem. Siste del av 2005 sank den til 9 % fra 9,1 % i første del. Prosenttall gir ikke noen eksakt informasjon – lettere blir det når vi ser at 247.000 mennesker i dag er registrert som arbeidsløse. Det er bekymringsfullt. Da hjelper det bare litt å få høre at det nå er 1,5 % færre enn året før og 1,9 % færre enn siste år før det igjen. – Kan så vi gjøre noe med dette? Vi kan i alle fall støtte opp om tiltak for reutdannelse i ulike yrker der israelske krav ligger høyere enn i de fleste andre land.
Vi støtter også opp om organisasjoner som “henter inn” barn og unge mennesker som er i ferd med å falle utenfor i sine miljøer. Ett eksempel blant mange er Ida Nudel, som har arbeidet med dette siden hun kom til Israel i 1987. Nå skriver hun bok og forteller om i alle fall 7.000 voksne, unge mennesker som i dag er i gode posisjoner og som hun i sin tid “plukket opp”. Det blir sikkert en bok til oppmuntring for alle som har vært med på å yte en skjerv. Som med alt arbeid fra Israel blir pengene vi gir “mangfoldiggjort”. Det er noe av velsignelsen ved dette arbeidet!