Selah!

Slik lyder programerklæringen til Ruth Barons omsorgsarbeid, et arbeid vi har støttet i over ti år. Det er lett å begeistres over alle innvandrerne som kommer, lett å glede seg over alle som finner sin plass og som lykkes. Men når ulykken rammer, er et nettverk nødvendig for oss alle. De fleste av oss har det. Vi har familie, venner og arbeidskollegaer, og vi kjenner systemet vi lever i. Det er ikke alltid slik å være innvandrer. Da er man ofte alene, språket er vanskelig og økonomien er anstrengt. Her kommer “Selah” inn i bildet. Tidligere het de “Israels krisehjelp for nye immigranter og terrorofre”, nå er den hebraiske forkortelsen “Selah”.

“Selah” står for øyeblikkelig emosjonell og materiell støtte til nykommere som havner i krisesituasjoner, og vi blir værende hos dem så lenge de trenger støtte. Vi bruker utelukkende frivillige til dette arbeidet, som er det eneste programmet i sitt slag i Israel i dag.

Slik forklarer de seg selv og sin egen rolle, og de inviterer til et innblikk i ufattelig mye nød. Det blir mange tårer av dette, og vi undrer oss over at det er mulig å holde ut et sånt psykisk press gjennom år. Jeg har fremdeles levende bilder på netthinnen av uendelig triste møter med terrorofre for flere år siden.

Mange av de frivillige rekrutteres av folk som selv har vært igjennom traumer. Mer enn 600 frivillige er
involvert i dette arbeidet. De dekker flere språkområder som russisk, amharisk, spansk, engelsk og persisk, og til nå har de kunnet hjelpe mer enn 13.000 familier i nød. Hver enkelt av de som har engasjert seg frivillig, er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Inntreffer en ulykke, blir Selah tilkalt samtidig med politi og ambulanser, og de er ved offerets side så lenge det er nødvendig. Det kan ta både måneder og år.

Hva skal de med penger? Kriser koster penger for den som rammes. Ofte dreier det seg om enkelte ting som mat og klær og husly – ved branner for eksempel kan alt være tapt. Medisinsk hjelp er ikke gratis verken i Israel eller i Norge, og av og til betaler Selah reisen for pårørende til å komme til Israel. Gravsteiner er dyre, og noen ganger trengs det psykologisk behandling.

Selah arrangerer seminarer og leire for katastrofe-ofre. Hensikten er selvsagt å føre folk ut av den isolasjonen som ofte inntreffer etter en krise. Å møte andre i samme situasjon, kan dempe smerten og føre folk tilbake til livet. En solskinnshistorie om en vei ut av tragedien kan Olga fortelle om. Hun var knust etter å ha mistet sin eneste datter Maria – i eksplosjonen ved skoleavslutningen i Tel Aviv i juni 2001. Alle de rammede familiene fikk oppfølging av Selah – i form av familieprogram, samtaler, kurs og terapi. I dag har Olga fått to nye barn og ser fremtiden i møte med håp og forventning.
Vasolina – 51 år gammel – ble såret i et terrorangrep i Tel Aviv i januar 2006. Hun var forsørger for en datter, to barnebarn og en gammel far. Hun er fremdeles rekonvalesent, og Selah har gått inn med både praktisk og økonomisk hjelp.

I det samme angrepet ble Alexandra drept. Hun var 65 år og skulle bare dra til byen for å handle. Hun etterlot seg en mann – Vichiskav – og en sønn, Andrej.
Selah tok seg av begravelsen og prøver nå å finne noen Vichiskav kan være sammen med, han sørger så veldig. Helst prøver de å finne en annen mann som er blitt enkemann på samme måten. Inntil da besøker de ham hver eneste dag!

Anne på 15 år mistet i februar i år sin mor. Det var bare de to som hadde emigrert fra Odessa. Nå er hun plutselig alene i et fremmed land uten muligheter til å forsørge seg selv.

Det er en hel bok av lignende hendelser, bare det siste året. Selahs erfaring og ekspertise har etter hvert gjort dem “verdenskjente”. De ble for eksempel tilkalt til den grusomme Beslan-massakren i Russland, der 350 barn ble drept og flere hundre andre ble såret. Det virker ubegripelig at noen overhodet kan hjelpe noen i en slik situasjon.

Et team fra Selah ble også bedt om å komme til Astrodomen i Texas da orkanen Katrina hadde rast inn over USA – for å bistå med råd og hjelp.

Vi føler oss ydmyke i møte med så mye nød, men vi er stolte når Selah i sin årlige redegjørelse takker spesielt til HJH for økonomisk hjelp og støtte.

Immigrasjonen til Israel er en stor ting. Men immigrasjon er så mye mer enn transport fra ett land til et annet. Hver eneste person som kommer til Israel for å bosette seg, er velkommen. Hver eneste person er en glede og representerer håp. Men mange, mange mennesker er involvert i denne prosessen for å få den til å lykkes.
Det er litt flott å tenke på at du og jeg får være blant dem!

Nettsiden vår i Russland

Nylig var det en konferanse i den gamle, ærverdige byen Novgorod, der den ble berømmet av både den israelske ambassaden og av Jewish Agency’s representant i Moskva. Det er jo en “levende” side, dvs. at den ikke bare er informativ, men den gir også muligheter for å sende inn spørsmål om alt som har med utvandringsproblemer å gjøre. Vi har nettopp fått en utskrift for april i år, og noen eksepler derfra kan gi et inntrykk av hva det dreier seg om.

Michael sier at han er jøde gjennom sin far, og han planlegger å emigrere i nær framtid. Han har allerede ordnet dokumentene. Nå lurer han på hvordan han kan skaffe seg en jødisk spesialutdannelse, og får så en hel liste over de beste mulighetene i Israel.

Materey fra Bukhava ble adoptert av en russisk mor og en jødisk far. Han fant ikke ut dette før etter at hans foreldre var døde. Nå lurer han på om han har rett til å emigrere til Israel. – Og det har han faktisk. Det avhenger litt av hvor gammel han var da han ble adoptert, det går nok ikke an som 18-åring å bli adoptert og så bli akseptert som jøde.

Et pensjonistpar fra Haifa lurer på om pensjoen de får fra Russland må skattlegges i Israel, og de er heldige. Russisk pensjon skattelegges verken i russland eller i Israel!

Det kan være godt og lettvint å ha en web-side å henvende seg til.

Ofte tar byråkratiet lang tid og ofte roter folk til for seg.

Elena fra Minsk var på besøk i Israel med sin mann, og der og da søkte de om statsborgerskap. Mannen var jødisk. Imidlertid reiste de hjem før saken ble behandlet, og neste gang de søkte om besøksvisum, fikk de det ikke! De ble fortalt at søknaden om statsborgerskap hadde vært i orden, men de hadde hoppet av fra de nødvendige formalitetene. Så døde hennes mann. Og Elena spør om hun nå kan få immigrere til Israel. Det kan hun. Loven sier at enker etter jøder har samme rettigheter som innvandrere som kona til en jødisk har.

Det er til og med en som er israeler, men som sier at han blir tvunget til å ta tilbake sitt russiske statsborgerskap. Han er fortvilet og lei seg og vil nødig gi opp sitt israelske statsborgerskap.

Svaret han får lyder slik: Kjære Gregory. Du er heldig siden Israel aldri krever at man oppgir sitt statsborgerskap! Så hvis det er noe problem, ligger det på russisk side. Er du israeler, er du israeler!

********
60 000 besøkende hadde web-siden i fjor. Noen veldig entusiastiske menn jobber fortløpende med den. Vi er sikre på at den er en viktig faktor i arbeidet med å motivere jøder fra Russland til å reise hjem. Det gleder vi oss over!

En redegjørelse

Noen markedsfører tydeligvis seg selv ved å stille andre i et dårlig lys. Det er en uskikk. “Det høver ‘kje fagna folk”, står det i Håvamål.

HJH er ikke for etnisk rensning. Tvert imot er vi den organisasjonen i Norge som tydeligst markerer at vi ønsker et sterkt og godt hjemland for all verdens jøder å komme til.
Det var veldig bevisst at vi valgte navnet “Hjelp Jødene Hjem”. Det skulle gi et klart signal om hensikten med det arbeidet vi ga oss i kast med.
Det viser også at vi ønsker å være akkurat så smarte. Derfor ble det akseptabelt for mange organisasjoner å stille seg bak HJH og jobbe sammen om akkurat det.

Flere av disse andre organisasjonene har sitt eget Israel-arbeid i tillegg. Det driver de ut fra egne premisser og behov. Sammen samler vi inn penger for å støtte utreise til – og etablering i – Israel. Det er det motsatte av etnisk rensning. På litt sikt er det Israels redning!

Vi har lenge hatt et slags “motto” – “Oppdraget er profetisk, oppgaven er praktisk”. For alle som ser Israels særstilling i verden, burde det være ukomplisert å gi penger til HJH. Ingen andre formidler så mye direkte støtte til Israel!

“De kommer fra syd og nord – de kommer fra øst og vest” – De er sorte og hvite, brune og gule – de bringer med seg hundre ulike språk, og de er alle like hjertelig velkomne. De representerer ulike kulturer og befinner seg i ulike livssituasjoner, men Israel – og vi – gjør alt vi kan for å gjøre integreringen så lett som mulig.

Nå er det jo så fantastisk at vi ikke er alene i verden om dette arbeidet – og Israel trenger oss alle! Derfor burde vi heller “bakke” hverandre opp og glede oss over hverandres fremgang. Det ville også gi gevinst for oss alle!

La oss ta et eksempel av tannhjulene. De er tilpasset slik at hakkene passer nøyaktig i hverandre. Dermed drives maskineriet fremover og kan produsere stor kraft. Men en liten feiljustering vil føre til at det oppstår gnisninger og ulyd, og fremdriften blir dårlig – for hele maskineriet!