Rekordstor innvandring fra Frankrike

Dersom antallet immigranter når forventningen på 3.300 personer for år 2005, vil det være det høyeste antallet de siste 30 år.

Mandag ankommer to fly med franske jøder som flytter til Israel. Immigrantene har fått hjelp gjennom et privat selskap, AMI, som også tilrettelegger for en vellykket etablering i nabolag hvor mange har samme bakgrunn.

– Hovedårsaken til innvandringen er ideologisk, sionistisk, forklarer Arieh Azoulay i Jewish Agency. Økende antisemittisme har fått mange jøder til å tvile på en trygg fremtid i Frankrike.
– Potensialet i innvandring fra Frankrike er fortsatt enormt, sier Avi Zana, direktør i AMI.

www.miff.no

Konsert på hebraisk, jiddisch og russisk

Her er bildene som kommer fra Israeli Association for Immigrant Children.

Herman Kahan “60 år”

Han er litt av en livskunstner, et eksempel for alle som syns livet av og til går litt på tverke.

Han hadde valgt “Villa Grande” som ramme om festen, og det ble en underlig kontrast. Quislings gamle borg står som før – matjestistisk og monumental og full av minner. Der bodde svikeren som etter en kort periode i maktens glamour endte sine dager foran muren på Akershus, og der feiret offeret – Auschwitz-fangen – at han fikk et nytt liv for 60 år siden!

Han lå på likhaugen, klar til å bli skuffet ned i massegraven, da en amerikansk soldat så en svak bevegelse. Han ble dratt ut av likhaugen og båret inn på sykestuen og sendt til Norge – dette fantastiske landet, som vi må passe godt på!

Med to tomme hender, alene tilbake av hele sin familie, med ungarsk som språk, startet 19-åringen sitt nye liv. Det er en utrolig historie, og det ble et utrolig liv. Hemmeligheten? – Takknemligheten har nok vært drivkraften – takknemligheten over å ha fått livet i gave og vissheten om at det står en mektig Gud bak, og gleden over å ha fått en fremtid!

Den ble en fokusering på livsverdier den festen – på alle de mulighetene som bare venter på å bli utnyttet – på rausheten som prinsipp! – “Gi, og du skal bli gitt, et godt, rystet mål” – “som du sår, skal du høste” – “… og du skal få tifold, hundrefold igjen”.

Det står mye om dette i Skriften, og Haman Kahan er et levende bevis på at det stemmer.

Det er ikke bare snakk om penger. Prinsippet gjelder for kjærlighet, omtanke, vennlighet, respekt …. . Gi alt dette, og du får mangedobbelt tilbake! Alvoret ligger i at det også gjelder for negative impulser.

Det lå tungt i luften på “Villa Grande”. Men nå gjøres den borgen om til Norges Holocaustmuseum! Endelig, etter alle disse årene, er prosjektet på plass. Så får vi håpe at det også kan være med å bidra til “aldri mer”! Aldri mer å slippe ondskapen løs, aldri mer å tie stille når vi burde si fra – aldri mer å gi etter for destruktive krefter når vi møter dem.

Festen til Herman Kahan – én av de veldig få overlevende Holocaustfangene i Norge – ble en stor og rørende begivenhet for alle som var til stede og en inspirasjon til å la gleden over livet slippe til – også i trasige stunder – sammen med takknemligheten til Ham som har gitt oss den store gaven.

Herman Kahan ble født 15. februar 1926.

Boris Altshuler

Dvs. – ikke vi, direkte, men en gruppe i Vennesla inviterte ham og hans kone til en ukes besøk i verdens vakreste avkrok! Det hadde vært en festuke, og lovnadene ville ingen ende ta. Jeg er sikker på at Boris og Larissa aldri vil slutte å fortelle om de fantastiske menneskene der nede, om alle møtene og alle samværene de fikk være med på.

Det må ha ligget mange forberedelser bak, og mange hadde gått sammen om å gjøre dette til en minneverdig uke. Men det slo meg den dagen jeg fikk sammen med dem, at dette var en investering som gir avkastning i tusen fold!

Boris har i alle de tunge Sovjet-årene vært en trøst og en redningsmann for hundrevis av jøder som var havnet i unåde. Som medlem at det sovjetiske vitenskapsakademiet, leder av menneskerettighetsgruppen i Moskva, anerkjent fysiker, hadde han et utall av kontakter både i inn- og utland. Og han var alltid villig til å hjelpe. For meg er han en slags “perpetum mobile” – en maskin som aldri stanser. Han går og går og tenker og tenker, alltid i samme, raske tempo, og han bar sine idéer med seg i en eldgammel, utslitt dokumentmappe.
Og så plutselig er det hans tur! Hans tur til å bli hentet – bli fraktet – bli oppvartet – bli “uppmerksammad” som svenskene sier.

Han var breddfull av inntrykk, og han vil aldri slutte å fortelle om alle de fantastiske menneskene han møtte. Stadig var han nede i lommene og hentet frem et visittkort – “kjenner du denne?” – og så kom en lovprisningstale.

Å investere i mennesker gir stort utbytte. For gruppen i Vennesla må dette også har vært en stor glede. Når de nå tenker på “Sovjet-jødene”, vil de alltid tenke på Boris Altshuler, mannen med de tusen ideene, mannen man aldri kjeder seg sammen med.

Han har opprettet en Web-side for HJH på russisk. 30.000 besøk har det vært på den siden starten for ett års tid siden. Inntrykket han har fått gjennom dette, er at informasjon er viktig. Stadig nye mennesker lurer på stadig nye ting, og på nettsiden kan de spørre og få svar.

Til og med fra California er det kommet spørsmål om hvordan man best kan ordne innreise til Israel. En ung jente i Israel spurte om militærtjenesten der nede. Kanskje det er lettere å henvende seg til maskinen enn til byråkratiet.
Han gjør en stor jobb, Boris, og han elsker sitt Israel, men han føler at det er mer behov for ham i Moskva.

Stor takk til gruppen i Vennesla! Takk for at dere investerte i mennesket Boris Altshuler.

Det er mennesker det står om – ikke tall og statistikker!

Vi hjelper innvandrerbarna i Jerusalem

Det brukes mange metaforer om byen – “Davids by” – “den hellige stad” – “byen på fjellet” – “en snublestein for folkene”, f.eks. – Og pr. i dag har den ett av verdens største journalistkorps. Det er klart at byen er spesiell, og like klart er det at alle fredsforhandlinger stanser der.
“Evig og udelelig” er også en metafor. Men det er en levende by, og det bor godt over 1/2 mill. mennesker der. En tredjedel av disse er arabere.

Alan Freeman, som overtok ledervervet etter Teddy Kollek, sier det slik: “Vi skal ingen steder, de skal ingen steder, altså må vi finne ut hvordan vi skal leve sammen!”

Mange nye innvandrere ønsker å slå seg ned i Jerusalem. Derfor bygges det rundt på åsene – også på den arabiske siden, og spenningen øker.

Jerusalem har også den største gruppen ultraortodokse jøder, de holder til i et eget område som heter “Mea Shearim”, og der er reglene for liv og levnet strenge.
Tempelplassen er kanskje verdens mest spenningsflyte område, og mange typer sammenstøt har allerede funnet sted der.

“Jerusalem Foundation” prøver å være en slags olje på vannet. Det er et verdensomspennende prosjekt, og enorme donasjoner har vært med på å gjøre byen til en usedvanlig vakker hovedstad med mange parker og monumenter og praktfulle bygninger – idrettsplasser og konserthus.
Vi har gitt vår lille skjerv i mange år – ikke til utsmykning og muséer, men til hjelp for byen til å ta imot og integrere nye immigranter – særlig barn.
Heldigvis går det an å øremerke midler!
Noen av oss har vært i friluftsparker rundt i byen og har opplevd den lille oasen med dyr og vann og gamle oljepresser og kornhusene.
Der kan barn av “fattige” foreldre få være på “sommerferie”.

I fjor var nesten 5.000 mennesker der i en festivalmåned som de kalte “Gratis i Juni” – “La oss puste inn livet og glede oss over sommeren”, var undertittelen. Og det de gjorde, var å åpne for oss alle Jerusalems kulturaktiviteter – gratis – for nykommere – i en hel måned! Et veldig sjenerøst tiltak i en sommervarm by -. Suksessen var overveldende og ble gjentatt i fjor. Mer enn 14.000 mennesker deltok gjennom alle de fire ukene – enkeltpersoner, unge familier og pensjonister fra alle kanter av byen fra alle typer sosiale lag.

Dette året – i 2005 – vil de gjøre særlige anstrengelser for å inkludere nye immigrantgrupper, folk med handicap, ultraortodolse og folk fra de arabiske områdene.

Det er fantastisk å se hvordan livet pulserer i dette lille landet – hvordan mennesker og grupper overalt jobber for å skape enhet, samhold og trygghet – hvordan de bryr seg med å ta vare på alle nye som kommer til landet for å starte livet på nytt – og det er utrolig spennende å få være en del av prosessen som skal gjøre det mulig for jødene å vende hjem!

Jubileumsåret blir et godt arbeidsår

Også disse månedene har det vært imponerende å se hvor jevnt gavene har kommet inn, ca kr. 600.000,- hver måned i gjennomsnitt og vi kan konstatere at vi greier å holde budsjettene som styret har vedtatt. Egentlig er det jo selvsagt giverne som holder budsjettene!

Mange av prosjektene har allerede fått utbetalt årets bevilling og flere får etter hvert utbetalt hjelpen vi har lovet dem og som de ofte venter på.

Nå vil vi – som har det privilegium å få formidle disse gavene – takke varmt hver enkelt av giverne for at dere er trofaste og gir måned etter måned – år etter år!
For det er oftest slik det er – de mange større og mindre gavene blir til sammen det vi trenger for å nå målet. Vi er ydmyke som får være med å formidle dette – og se og høre hvor takknemlige mottakerne er – og hvor godt de bruker midlene og hvor langt pengene dine rekker!

På en spesiell måte rekker pengene langt i innvandrerarbeidet i Israel, fordi så mange frivillige gjør en stor innsats!

Når sommeren er over, vil vi ha sendt flere millioner til prosjektene, mange av de 25 tiltakene som styret har bevilget til i år, vil da ha fått sine utbetalinger.

En spesiell utfordring nå er om Eli på kontoret får nok gaver i sommer til å overføre hele beløpet på 1 million kroner til det største prosjektet vårt i år, den store innvandringen av etiopiske jøder!

Takk igjen for de trofaste gavene hver måned, de er helt nødvendige for at arbeidet kan gå sin gang. Takk også for de store gavene – noen ganger på flere titusen – de er også viktige for oss for å kunne hjelpe de vi ønsker!

Velkommen til de nye giverne – takk for at dere blir med på laget. Vi har fått flere den siste tiden – det betyr mye for oss at dere blir med og fortsetter arbeidet der noen trofaste har måttet slutte.