Soroka-hospitalet

Det er noen år siden jeg lurte på om noen kunne legge fem millioner dollar på bordet, det var det de trengte for å bygge en ny barneavdeling. De trenger den fremdeles.

De gjør en fenomenal jobb, som eneste sykehus mellom Ashkelon og Eilat.
Det ble jo en del snakk om “apartheidsstaten” Israel, en meningsløshet som har vandret gjennom avisspaltene. 60 % av pasientene på Soroka-hospitalet er arabere, muslimer – 40 % er jøder. Ingen diskriminerer noen.
Det er en stor gruppe beduiner i Negev, og folk fra Gaza kommer når de trenger hjelp. Alle får samme omsorg, alle får samme behandling. Jeg spurte sykehusdirektøren om de noen gang kjeftet eller bebreidet en terrorist, men det forekom ikke. Da kunne vi ikke ha fortsatt som doktorer, sa han.

Vår oppgave er å redde menneskeliv! En liten Gazapike lå i koma med brukne ben og hodeskader.

I 14 dager hadde hun ligget der med slanger og instrumenter koblet til. Vi spurte sykepleieren om dette var noen vits i? – Ja, vi gir aldri opp, var svaret.
Det var ikke engang mulig for oss å fortelle om apartheidbeskyldningene. Stadig var overlegen som fulgte oss, borte og klappet en på skulderen eller sjekket status hos de vi kom forbi – jøde eller araber. Vi bare bøyer oss i støvet for en høy status av medmenneskelighet, som vi kanskje ikke finner noe annet sted enn i Israel. Og vi kjenner veldig godt til de to store sykehusene i Jerusalem og vet at også der er alle mennesker trygge på å få den beste behandlingen det er mulig å få.

Vi skulle så gjerne hatt de fem millionene!

Ramla – en spennende by

Men Ramla er en stor by med nesten 70.000 innbyggere. Den ligger på sletten mot Tel Aviv, og navnet bety “Sand”. –
“Et mikrokosmos av det israelske samfunnet”, kaller de seg. Og på listen over de beste sosioøkonomiske byene i Israel, er Ramla nr. 4!

Det var et spennende møte med entusiastiske mennesker. De var opptatt av likeverd og sameksistens i en by der de nye immigrantene foreløpig utgjør 28,3 % – og araberne 19,4 % av innbyggertallet. Resten er det de kaller veteranisraelere.

“Ramla” satser på absorpsjon av immigranter, står det på veggen. Av 19.000 er det i dag 5.000 etiopiere. Hvert år slår ca. 200 familier fra Russland og Ukraina seg ned i byen. Nå fokuserer de særlig på innvandringen fra Frankrike og Argentina, men er også klare til å ta imot sin del av de forventede 20.000 nye etiopiske innvandrerne.

Fremtiden venter i Ramla!Gjennomsnittsalderen på de 5.000 etiopierne som allerede er der, er 23,6 år! Gjennomsnittsfamilien får 3,7 barn, de ligger dermed godt over nivået for andre jødiske familier, og totalt er 54 % av innbyggerne mellom 0 og 19 år!

Innvandringen fortsetter – Gammelt nytt, sier du kanskje. Men hver eneste person som kommer til Israel, er ny. Han er ny for alle han møter, og alt er nytt for ham. Hver historie er ny, hver fremtid er ny.
Men alle som kommer, har vært igjennom et stort drama. Dette dreier seg ikke om statistikk eller om tall i et register. Det dreier seg om livsnerven i landets eksistens!

Vi møtte et middelaldrende, amerikansk ektepar. Hun hadde vært personalsjef i hæren, han hadde vært revisor. – “Vi hadde et stort, deilig hus ved en innsjø i Pennsylvania”, sa han. Alt var flott. Nå har vi solgt alt og er flyttet hit. “Hvordan føles det?” spurte vi. “Vi er kommet hjem”, sa han. Og hun fulgte opp og sa: – “Jeg har alltid vært hard og effektiv. Nå gråter jeg av takknemlighet hele tiden” – Utrolig! – For et skritt å ta! Men livet har andre verdier enn de materielle, og det gjør inntrykk å møte mennesker som har funnet freden og harmonien inni seg.

“Innvandringen har vært en enorm berikelse for oss”, sa de som steller med dette. “Slutt med å tenke belastning! – Den koster oss enorme summer, men Israel har fått tilbake ufattelige ressurser som vi vet å ta vare på!” – Og fremtiden er spennende i Israel. Det har jo gått noen år, og mange erfaringer er høstet. Som vi har sagt så ofte – innvandring er ikke bare transport. Det er faktisk den enkleste delen – og den billigste. Men i begge ender av transportbiten jobbes det intens; med å finne og motivere, og med å tilpasse og absorbere.

I Ramla hadde de program og planer for alle grupper, viktigst er det ikke å jobbe alene. Sammen med kommunen er både regjeringen, Jewish Agency og forsvaret involvert, og ikke minst tar de med de nyankomne på råd i alle stadier. Selv barna blir hørt. Faktisk regnes de som målgruppe nr. 1. Ingen barn i Ramla går og slenger. De har flere argumenter for å starte med dem – foreldre blir alltid involvert når barna deres er aktive. Og tidlig engasjement med barn, hindrer problemer for dem senere i livet.
Computer-trening er ett eksempel. Noen hver av oss har vel måttet erkjenne at selv små barn håndterer disse tekniske nyvinningene bedre enn oss, og et felles barn/voksne-program for å lære datateknikk har vært svært vellykket.

Helsetilbud er også viktig. Hvilke folkegrupper har ulik helsestatus, noen av dem er også bærere av ukjente sykdommer – slik at de har en særlig oppmerksomhet mot “risiko”-familier.
De jobber lokalt med støtte fra de nasjonale myndighetene, betalt fra internasjonale fondreisningsorganisasjoner, slike som oss. Nå er ikke vi direkte partnere i Ramla, men byen imponerte stort, og
effektiviteten og gleden var synlig over alt. Det var nesten så vi fikk lyst til å kaste oss inn i ringen med det samme.

Den etiopiske folkegruppen krever særskilt oppmerksomhet. Særlig er det viktig å få kvinnene til å prøve ut mulighetene sine. Derfor har de ukentlige “workshops” for etiopiske kvinner, der de både får praktiske og teoretiske utfordringer. Viktig er det
også at de får trening i vanlig sosial atferd. den er annerledes i Israel enn i Etiopia! Å søke jobb er f.eks. en ny erfaring og krever nye rutiner. Det å skulle “selge seg selv” er ikke så lett, men alt kan læres. Og programmene har vært vellykket.
60 av 80 kvinner har fått jobb etter at programmet er avsluttet.

Det er lettere å integrere russere og argentinere enn etiopiere. En viktig utfordring er å prøve å lette det kulturelle sjokket og å lette den språklige
barrieren.
I en stressituasjon kan folk lett bli voldelige, særlig hvis de ikke føler seg på høyden. Derfor har de simpelthen anti-voldsprogram, også program for å bevare autoriteten innen familien. Igjen er det jo slik at barn fortere tilpasser seg enn voksne, og de kan lett komme til å ta styringen, eller de overser sine foreldre. Foreldre skal jo være rådgivere og orakelsvarere, men når barna finner ut at de selv vet mye mer enn sine foreldre, kan det bli vanskelig.
Det fokuseres kanskje uvanlig mye på utdannelse i Israel. Mange mennesker i vår kulturkrets greier seg utmerket uten formell utdannelse. Vi har kanskje også en tendens til å frankere slike som er blitt “store gründere” etter bare å ha gått med avisen! Og det er flott, men det gjelder ikke for hvermansen, og det er alltid en personlig tilfredsstillelse å vite at man tar seg selv i bruk.

Derfor følger disse innvandringsprogrammene nøye med i utviklingen hos den enkelte, og de setter fort inn tiltak for å hjelpe eventuelle drop-outs!
Ofte får vi tildelt en “behovsliste”. I Ramla fikk vi det motsatte – en forpliktelsesliste! Med store bokstaver står det VÅR JOBB:

1. Å bedre livskvaliteten for våre innbyggere
2. Sette enhver i stand til å oppfylle sine
muligheter.
3. Konstruere en bedre infrastruktur – lage bedre veier, lekeplasser, helsesentre og parker.
4. Sikre en suksessrik absorpsjon.
5. Utvikle vår industri og derigjennom skaffe flere jobber og øke kommunens inntekter.
6. Tilby bedre utdannelse.
7. Bekjempe fattigdom, kriminalitet,
analfabetisme og voldsbruk.

Sånn sett kan Ramla stå som en modell-by for vellykket integrering av nye immigranter fra alle verdens kanter. Og det er derfor de kommer!

Hilsen fra Shaare Zedek-sykehuset

Mange av dem som kom fra ex-Sovjet var høyt utdannete og var i stand til å yte betydelig kompetanse til forskning ved israelske laboratorier.

Men selv om innvandringen forbedret Israels økonomi betraktelig, representerte den også enorme utgifter for staten. De nye immigrantene fikk subsidier slik
at de kunne finne fotfeste i deres nye land. De fleste fant ikke jobb med én gang
i forhold til evner og utdannelse. Særlig gjaldt dette helsevesenet. Sovjetisk helsestandard ligger langt under israelsk standard, så mye at mange som kom, trengte nye, øyeblikkelige operasjoner, og mange hadde gjennom år vært uten medisinsk hjelp, slik at vårt sykehus har måttet foreta mange tunge behandlingsmåter.

Dårlig kosthold hadde hos mange eldre immigranter gjennom et langt liv gitt dårlig allmenntilstand. Den etiopiske innvandringen har vært langt mindre enn den sovjetiske, men de fleste av disse immigrantene har vært uten legetilsyn hele livet, mange av dem er bærere av infeksjonssykdommer vi aldri før har sett. Men selv om dette har kostet oss mye i nye inves-teringer og utvidelse av syke-huset, har vi dradd nytte av – og gjør det stadig – den dyktigheten og hengivenheten de viser. En betydelig del av våre leger, sykepleiere og administrasjonspersonale er emigrert til Israel de siste 15 årene. I mange tilfeller har Shaare Zedek vært involvert i reutdannelse av disse. I nær fremtid forutser vi at presset på psykiatri, psykologi og indremedisinsk forskning vil bli stort. De første innvandrerne med til dels forsømt helse er blitt eldre.

“Hjelp Jødene Hjem” har vært unike som støttepartnere for oss, idet de har sett og forstått de enorme anstrengelsene Israel har gjort ved at Israels befolkning er vokst med 20 % på et tiår.
Ikke bare har HJH bidratt gjennom flere år ved å hjelpe oss til å overvinne vanskelighetene, de har også inspirert andre organisasjoner over hele verden til å gjøre det samme.

Gjennom disse årene med massiv kritikk mot Israel fra alle kanter, er vi blitt veldig oppmuntret av den israelske støtten HJH også har vist oss. Det er en stor glede for oss å takke dere – våre norske brødre – for at dere står med oss – for at dere hjelper oss til å maksimere vår innsats for immigrantbefolkningen og vi ser fremover mot mange flere år!

Med varme hilsener
Uri Schvartz, direktør

Hilsen fra Ramat Gan foundation

Det skjedde i forbindelse med åpningen av Kong Olav V’s teater, resultatet av Norges gave til Ramat Gan etter rakettbombingene i 1991.

Russiske immigranter utgjør ca. 10 % av befolkningen i Ramat Gan, som er en forstad til Tel Aviv, nokså lik Bærum.

“Hjelp jødene Hjem” har hvert år bevilget penger til stipendier og musikkinstrumenter til særlig begavede barn fra dårlig bemidlede russiske familier. Flere ganger har disse barna gitt rørende konserter for grupper fra Norge. Det gjorde også et inntrykk da de deltok ved
50-års-jubileet for Israel i Oslo Konserthus.

Vi har store forventninger om at HJH vil fortsette å gi bidrag til utdanningsprosjekter i Israel og at dere vil fortsette å samarbeide med oss ved å hjelpe immigrantfamilier som kommer til Israel.

Vi ønsker HJH som nå feirer sitt 15-års-jubileum lykke til med de mange verdifulle aktivitetene i Israel og håper dere vil fortsette i mange, mange år å knytte vennskapsbånd.

Hilsen fra Israeli Association for Immigrant Children

Over en og en halv million nye immigranter er kommet til Israel i disse femten årene, av dem er ca. 1,3 millioner kommet fra ex Sovjet. Av disse igjen er mer enn 300.000 barn eller unge.

Nye mennesker fra ex Sovjet opplever ofte sinne og frustrasjoner i deres anstrengelser for å tilpasse seg det israelske samfunnet. Ikke bare må de lære et nytt språk, men også nye normer og nye atferdsmønstre, mens deres familier også har problemer med økonomi
og jobbsøkning. Enkle fenomener
som matskikker,helligdagstradisjoner, transportproblemer på sabbaten kan være skyhøye frustrasjoner for tenåringer. I tillegg kommer at det oftest ikke er de selv som har valgt å emigrere!
Med andre ord – disse barna kan lett havne i trøbbel – vold og narkotika – skulking og kriminalitet. Derfor har vi gått aktivt inn i denne problematikken, idet vi innså at det kommunismen ikke greide, kan livet i Israel komme til å resultere i – nemlig av vi mister jødisk ungdom for bestandig!

En stab av frivillige tar for seg grup-per etter skoletid, drar på turer og ekskursjoner, lærer dem om arv og historie, arrangerer diskusjons-grup-per og arrangerer tradisjonelle fester. Alt dette gjør de i samar-beid med foreldre og med ar-beids-departementet.

Men det er helt klart – at uten hjelpen fra HJH i Norge ville vi ikke ha vært i stand tl å holde i gang dette viktige arbeidet. Vi håper at med fortsatt hjelp fra dere, vil vi greie å ekspandere inntil vi kan ha et integrasjonsprogram beregnet på alle barn og unge som kommer som immigranter til Israel.

Hilsen fra Israel Crisis Management

Dette samarbeidet har vært ube-skrivelig viktig for oss – særlig
fordi vi har følt hjertevarmen og medmenneskeligheten i den støtten dere har gitt til hele immigrasjonsarenaen.

Deres eget navn signaliserer det “Selah” også er forpliktet på – å hjelpe nykommere, særlig de som rammes av ulike tragedier. For de som ikke har nær familie, eller som ikke har rukket å etablere nære vennskap, slår trauma-opplevelser urimelig hardt. I slike situasjoner har HJH gjennom årene spilt en viktig rolle.

“Selah” ble etablert i 1993 og er Israels eneste landsrekkende frivillige nettverk til assistanse og hjelp for nye immigranter når plutselige kriser, terror eller tragedier inntreffer. “Selah” betyr klippe på hebraisk, og i løpet av de ti siste årene har vi gitt støtte og hjelp til 11.000 enkeltindivider eller familier. Dette foregår ved at frivillige reiseteam stepper inn umiddelbart når en krise oppstår, ofte er vi på plass før eventuelle ambulanser eller helsepersonell fordi vi er koblet på politiets telefonsystem.

Hjelpen kan ofte bli langvarig ved personlig oppfølging – ved opprettelse av støttegrupper og ved retreatsentre.

Noen ganger blir vi spurt om hvordan vi greier å holde på med dette arbeidet år etter år – møte så mye sorg og nød og lidelse. Sannheten er at når vi følger med i slike prosesser, ved å lytte, ved å være til stede, blir vi ofte vitner til mirakler.

– De skriver videre at jeg også har fått være med dem og jeg har også opplevd slike mirakler – noe som selvsagt har gjort uforglemmelige inntrykk!

Og de fortsetter:
“Det er gjennom styrken og vedvarenheten i dette samar-beidet at vi er blitt i stand til å gi respons på nød når den inntreffer. Når vi griper inn i et menneskes liv med finansiell eller medmenneskelig støtte, bringer vi med oss den enorme godwill’en og deres egen sjene-røse og medfølende støtte-gruppe. Vær så snill å gi dem alle vår dypeste takk og oppriktige beundring for hva de har bidratt med gjennom alle disse årene.

Fra alle oss som jobber her – frivillige og ansatte – tusen takk! Og på norsk har de tilføyd – Glad Årsdag!

Varme hilsener fra
Ruth Ban-On

Hilsen fra Trudi Birgers tannklinikk

I 1980 etablerte Trudi Birger en “Frivillige tannlegers klinikk for underprivilegerte barn i Jerusalem”. Det finnes ingen skoletannleger i Israel, så denne skulle ta inn barn fra 5-18 år – gratis! Dette er den eneste gratis tannklinikken i hele Israel for nødstilte barn. Mer enn 50.000 barn i Jerusalem lever under fattigdoms-grensen. En vesentlig del av disse er immigrantbarn. Dette er i følge Israels regjeringsstatistikk.

Frivillige tannleger fra 13 land og kollegaer i Israel behandler ca. 1.200 hver måned. De siste 24 årene har mer enn 4.500 tannleger jobbet frivillig ved klinikken.

Barn og foreldre begynner behandlingen ved å delta i et forebyggende helseprogram, utarbeidet av den offentlige tannhelsetjenesten. hver måned starter 600 barn og foreldre med dette. Ikke noe av kostnadene ved dette dekkes av israelske myndigheter.

Hjelp Jødene Hjem har i lang tid vært en god venn av tannklinikken og blir satt meget stor pris på. I over ti år har dere valgt igjen og igjen å støtte vår unike klinikk, og dere har bevilget oss svært verdifulle penger. Vi føler oss veldig beæret og føler oss lykkelige over å ha dere blant våre venner. Da dere besøkte oss sist oktober, var vi så heldige å ha en norsk tannlege hos oss – dr. Gro Fednes-Lønning, så hun kunne kommunisere med gruppen på norsk!

Takk for at dere har gjort det mulig for oss å drive dette arbeidet, vi gleder oss til å fortsette dette flotte samarbeidet i fremtiden.

Takk for all hjelp – og “Yishar Koach”
som betyr stå på.

Hilsen fra “Mother to Mother”

Når deres helt spesielle organisasjon markerer sin femten-års-virksomhet, vil vi gjerne slutte oss til det takknemlige koret som reiser seg for alle de dere har hjulpet. Det er ikke lett å finne passende ord for å uttrykke vår takknemlighet til mennesker som dere som fortsetter med å rekke ut en hjelpende hånd til alle som er i nød. Dere gjør dem i stand til å ta tak i hårde omstendigheter slik at de kan leve med selvrespekt, tro og verdighet.

Samarbeidet med dere har gjort det mulig å holde over sju tusen nye immigrantbarn på skolen. Sørlig gjelder det barn i trange økonomiske kår i Negev-området.
Ni studiesentre har vi fått satt opp i Arad, Ofakim, Be’er Sheva, Sderot og Ashkelon – siden 1993.

Vi har stort sett tatt i bruk gamle tilfluktsrom og utstyrt dem med air-conditioning og annet nødvendig utstyr, deriblant computere.

Det hadde overhodet ikke vært mulig at et så omfattende prosjekt kunne vært gjennomført uten hjelp fra HJH. Det er også viktig å understreke den uvurderlige verdien disse sentrene har hatt rent moralsk og psykologisk for nye immigrantbarn som ofte opplever overgangen til et nytt liv i Israel som et sjokk. Sentrene har også hatt en forebyggende effekt ved å hindre barn i å havne på gaten. De lærer hebraisk og engelsk opptil 4 – 5 timer hver dag etter skoletid, ingen grupper har mer enn ti barn. Mange innvandrerlærene har gjennom dette også fått jobb.

Deres sjenerøse støtte har gjort vår økonomi forutsigbar, noe vi er svært takknemlige for. La meg ved denne anledning på vegne av vårt styre og våre lærere og over 7.000 barn få sende en dyptfølt takk til Hjelp Jødene Hjems styre og talløse givere for deres noble og sjenerøse støtte til en meningsfylt fremtid for barna våre.

Vi gleder oss til å fortsette våre anstrengelser for å forebygge asosial atferd blant våre nye immigrantbarn i Israel.

På vegne av vår stab –

Ida Nudel

Hilsen fra Jerusalem Foundation

Støtten fra dere har hjulpet mange tusen mennesker i Jerusalem, immigranter som har valgt Jerusalem som sitt hjem.

Vi har hatt mange møter, både personlig og kollektivt, med grupper som dere har tatt med dere hele veien fra Norge for å besøke oss. Ingenting er mer meningsfylt enn å la folk selv få se resultat av den hjelpen dere gir.

Selv om jeg ikke har vært tilbake i Oslo siden vårt første møte, husker jeg det fortsatt som om det var i går. I etasjen under vårt møterom den gangen krydde det av palestinere og israelere som var i Oslo for å delta i Nobelprisutdelingen, og endeløse debatter og politiske disku-sjoner pågikk uavbrutt. Men i vårt møte–rom snakket en av det tjuende århun-dres store menn – Teddy Kollek – Jerusalems mangeårige ordfører – om hverdagsproblemer og visjoner.

Han hadde også mange praktiske forslag til hvordan venner av Israel kunne yte
praktisk hjelp. Du og alle våre mange venner over hele Norge hørte hans bud-skap, og ti år senere kan politikere snakke med hverandre – eller ikke snakke, men dere har trofast og sjenerøst fortsatt med å hjelpe unge og gamle på en rekke positive måter. Dette takker vi dere for og ønsker dere “all the best”!

Alan Freeman

Hilsen fra Forsknings- senteret i Beer Sheeva

Deres medlemmer er ikke nødvendigvis rike, men de bidrar med store anstrengelser for å samle inn penger til nødvendige tiltak for nye immigranter som særlig er kommet fra ex-Sovjet til Israel. Det viktigste for dem alle er å finne passende arbeid.

Mange av dem – hos oss – er høyt utdannede og kvalifiserte forskere og ingeniører og vi prøver å hjelpe dem til å finne utfordringer som passer til deres muligheter. Deres sjenerøse donasjoner har vært av stor betydning. I år har vi greid å få plass til to nye forskere fra ex-Sovjet i vårt laboratorium, og et mye større antall gjør betydningsfull innsats i andre israelske laboratorier og universitet slik at vårt laboratorium nå sysselsetter et dusin høyt kvalifiserte forskere.

Jeg må få understreke den uvurderlige betydningen våre studier har – og har hatt – ikke bare for Israel, men for hele verden, fordi kraft- og ressursforskning er den mest etterspurte av alle våre aktiviteter. Den er grunnlaget for all moderne industri, transport og kommunikasjon. Vi driver også med et viktig arbeid for å utvikle solenergien!

Vi skjønner selvsagt at det ikke er enkelt for dere å donere store summer til vårt laboratorium, Men vi er dypt takknemlige til alle deres givere. La meg også få nevne at flere av våre seniorforskere jobber på frivillig basis!

“Det samkjørte laboratoriet Israel – Russland laboratoriet for energiforskning” arbeider tett sammen med Ben Gurion Universitetet i Negev. Vi fortsetter våre studier for å finne nye metallegeringer som i neste omgang kan minske kraftbehovet. Vi forsker også på været – på katastrofefenomener som orkaner, tyfoner, tornadoer, jordskjelv, tsunamier – etc..

Mye av dette hadde vært umulig for oss uten deres sjenerøse støtte. Resultatene av vår forsking – både den teoretiske og eksperimentelle – har vært presentert mange ganger i internasjonale konferanser og publisert i ulike internasjonale bøker og journaler.

Herman Branover