Prisen Israel har vært villig til å betale er frigivelse av 1027 palestinske fanger, hvorav flere har vært direkte involvert i grufulle terroraksjoner som har kostet mange sivile israelere livet. En slik frigivelse smerter for alle dem som på slik bestialsk måte ble frarøvet sine egne kjære.

I motsetning til palestinske terrororganisasjoner som med glede sender sine egne i døden, hegner Israel over livet, og gjør alt som står i deres makt for aldri å etterlate verken levende eller døde bak fiendens grenser. Dette vet terroristene å utnytte, og er klart uttrykt av lederen for Hezbollah i Libanon, Hassan Nasrallah, som sa "..de (Israel) elsker livet og vi elsker døden". Et grotesk eksempel her er Umm Nidal som stilte opp til valg for den palestinske lovgivende forsamlingen. Hun har ti sønner og forberedt alle for det hun kaller "martyrdøden" som selvmordsangrep mot sivile israelere.

På denne måten oppstår det en tilsynelatende sterk ulikevekt i midler, noe de i svært mange situasjoner også vet å utnytte i deres mediapropaganda. De sender med glede deres barn ut som levende skjold, terroristene gjemmer seg på eller tett ved skoler og sykehus og sender sine dødbringende raketter og granater derfra vel vitende om at når Israel må forsvare seg, vil sivile liv lett kunne gå tapt. Det er det de ønsker, for da kan de i neste omgang, hvis noen blir drept, fremstille Israel som dem som bomber sivile. Vestlig media kjøper dette rått.

På tross av dette, er dagen i dag en gledens dag. Det er det fordi Israel har reddet et liv og ved dette fulgt et svært gammelt jødisk prinsipp om at den som redder ett liv er som om han har reddet en hel verden. Dette gir også alle israelere en uvurderlig trygghet som gjør at de tør kjempe mot det onde, for de vet at Israel vil gjøre alt som står i deres makt for å trygge deres liv og redde dem hvis noe fryktelig skulle skje.

En annen side av denne kidnappingen som det har vært fokusert lite på i norske medier, er det totale sviket av Røde Kors. I mer enn fem år har Gilad Shalit vært holdt fanget på ukjent sted på Gazastripen. Han ble nektet alle elementære rettigheter etter Genève-konvensjonen, og Røde Kors som er sterkt til stede på Gaza-stripen, har ikke en eneste gang avlagt ham et besøk! Dypere enn det kan ikke Røde Kors synke!

Gilad Shalit er barn av franske innvandrere til Israel og illustrerer også hvor dypt ønsket om å vende tilbake til Israel, til fedrenes hjemland, ligger hos mange jøder verden over. På tross av
farer for krig, farer for terror, vender de hjem. Det er i seg selv et mirakel. Dere våre trofaste givere er med på å muliggjøre for mange, særlig fra Etiopia og fra de tidligere sovjet-republikkene, å kunne vende tilbake. Dere er med på å gi dem trygghet i Israel. Ved deres hjelp har vi kunnet være med på å sikre barnehager og boområder mot terroristenes raketter og dødbringende granater, og dere viser dem at de ikke er forlatt i en verden som svært ofte ikke viser Israel den solidaritet den burde ha gjort.

Dere muliggjør fortsatt jødisk innvandring til Israel og på denne måten seirer Israel over terroristene! Israel og det jødiske folk vil alltid være dere takknemlig!

Øyvind Bernatek
styrets leder

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver