Programmet på Ulpan Etzion gir en svært god start på et nytt liv i Israel, sier en storfornøyd, fersk immigrant fra Georgia, Temur Krikheli - snart 23 år.

Fra Georgia til Det lovede landet
I tre år ventet unge Temur Krikheli (23) på å få reise til Israel. Endelig er han fremme.

Han elsker Georgia og folket der. Har aldri opplevd antisemittisme. Gikk på jødisk ungdomsskole i fire år, tok videregående som klassens yngste, og yngst var han da han senere gikk ut fra universitetet i Tbilisi med Bachelorgrad i businessadministrasjon med spesialfelt innen finans. Sjefen nærmest gråt, lokket med høyere lønn og ba ham fortsette i jobben som finansekspert i handel med utlandet i et statlig ministerium.

Drømmen
Men etter halvannet års arbeidserfaring takket han nei. For Temur begynte drømmen om Israel for alvor i 2007 etter et 10 dagers Taglit/Birthright (fødselsrett) opphold.

- Jeg var i Israel som deltager på en matematikk-konkurranse i 2004. Et fint opphold rundt om i landet hvor vi var ca 40 deltagere. Deretter var jeg i et bryllup i 2005. Det var første gang jeg så mine to onkler og deres familier siden de emigrerte til Israel i 1995. Under oppholdet i 2007 var jeg helt betatt av landet, folket og historien. Det var en stor opplevelse som førte til at jeg ville emigrere snarest mulig - og lenge før alle de som emigrerte under krigen som herjet i 2008, forteller den unge entusiasten.

Foreldrene syntes han var for ung. - Jeg forstår dem jo, og savner dem veldig, fortsetter Temur. Han legger til at storesøsteren (24) kom ham i forkjøpet og emigrerte for syv måneder siden. Hun er farmasøyt og studerer hebraisk fagterminologi i Lod. Hans egen drøm gikk i oppfyllelse nå i juli. I Tbilisi sitter mor og far igjen med to døtre på 22 og 17.

-Tror du de kommer etter?

-Det er veldig vanskelig for folk i 40-50-årene å flytte til et nytt land med nytt språk og forsøke å livnære seg innen det de er utdannet til eller starte på nytt hvis de ikke av en eller annen grunn må flytte, sier Temur. Hans småsøstre får undervisning i hebraisk og kan lese og skrive, men snakker ikke så bra. Selv om foreldrene solgte huset ville de aldri klare å betale for en ny bolig i Israel.

Minstelønnen i landet er rundt 900 norske kroner i måneden, mens Temur selv hadde en meget god lønn som finansekspert på hele 3500 kroner. Faren har tre forretninger, mens moren er hjemmeværende.

Takker
Temur var ytterst takknemlig da han fikk flybilletten sin betalt via Jewish Agency og Hjelp jødene Hjem.

- Jeg fikk til og med skyss til og fra flyplassen og penger til å betale det det koster å bo, spise og studere hebraisk her på immigrasjonstsenteret Beit Canada i Jerusalem i et halvt år, forteller han. I januar går han inn i militæret for ytterligere et halvt år og satser på mere språkundervisning der. Deretter er han fast bestemt på videre studier.

- Det er fantastisk å tenke på at folk i Norge investerer i min og vår fremtid her i Israel. Vi er her for å studere og holde på friheten, verdiene, menneskerettighetene og for å bidra til fortsatt å investere i menneskene slik at Israel kan gi verden enda mer tilbake, sier den utrolig reflekterte unge immigranten som stortrives i sitt nye hjemland.

Temurs hverdag:
Fra kl.
07.00-07.15 - morgenbønn i Ulpan
Etzions synagoge
Frokost

08.30 - 13.45 - hebraiskundervisning
Lunsj
Frivillige aktiviteter som sport, bordtennis, fotball, salsadanseklasse, israelske filmer, besøke festivaler, utstillinger mm.

18.30 Kveldsmat
Rabbinere kommer ofte på besøk om kvelden for å foredra om jødiske tradisjoner og helligdager.



Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver