Tema: Vennskap med Israel Publisert: Torsdag 29. september 2011 Tekst: Øyvind Bernatek

Kjære giver!
Akkurat idet jeg er i ferd med å avslutte dette nyhetsbrevet dukker det opp en melding om at en palestiner bosatt i Nablus trengte seg gjennom en grensesperring og kjørte til Tel Aviv i en stjålet taxi. Her gikk han løs med kniv på ungdommer som var samlet til fest.

Heldigvis var man klar over at noe kunne skje, og det var alarmberedskap. Han knivstakk seks, men langt fler kunne ha blitt skadet eller drept hvis man ikke visste at en illgjerningsmann var på vei. Hadde den norske regjering fått det som den ville, hadde sikkerhetsbarrieren mellom Israel og disse områdene vært fjernet. Den er i følge utenriksminister Støre et viktig hinder for fred. Virkeligheten er nok heller omvendt. Hadde den ikke vært der ville terrorangrep mot Israel fra disse områdene heller vært den daglige regel enn unntakene, og dette angrepet som skjedde natt til i dag, kunne ha fått et meget stort omfang fordi det trolig ikke ville ha blitt forhåndsvarslet.

Den siste uken har vist hvor utsatt Israel er, men også hvilken indre styrke landet besitter. Blind terror rammet ferierende i nærheten av Eilat ved at busser og privatbiler ble beskutt med automatvåpen og granatkastere. I en av bilene ble to middaldrende søstre og deres ektemenn drept. I alt ble åtte mennesker myrdet i disse aksjonene. Hvor var den norske kondolansen? Hvis den ble sendt, slik Israel kondolerte Norge i juli, er dette ikke kommet frem i media.

Som rett er, gikk Israel til målrettede angrep mot dem som sto bak drapene, med det resultat at det kort tid etter begynte å regne raketter og granater inn over områder i Israel med til dels stor sivilbefolkning. Som alltid når det gjelder terroren fra Gaza, er den alene rettet mot sivile i Israel, men ingen norsk fordømmelse så langt jeg har kunnet registrere.

Hadde våre hjemlige aksjonister med støttespillere i den norske kirke og i regjeringspartiene fått gjennomslag med sin støtte til skip til Gaza, ville det ha blitt åpnet for fri flyt av våpen dit, og vi kan bare tenke på hva som kunne ha skjedd de seneste dager.

Heldigvis er Israel sterkt og samlet når det gjelder kampen mot terrorisme, og ikke minst takket være det helt nye forsvarssystemet "iron dome" ble de aller fleste store dødbringende raketter skutt ned. Det betyr ikke at terroren fra Hams-kontrollerte Gazastripen ikke er uten virkning. Mennesker ble drept, en skole ble truffet, og heldigvis var det ferie, men ikke minst utsetter terroren befolkningen for et traumatiserende stress.

Jeg besøkte selv Kibbutz Nahal Oz tett mot Gaza-stripen i mars, og var bl.a. i en barnehave der. Det var en sterk opplevelse å se hvorledes barna hadde lært en spesiell sang de sang hver gang alarmen for mulig rakett- eller granatangrep gikk, og den gikk flere ganger i uken. I sangen sang og viste de hva de måtte gjøre for å beskytte seg og den ble avsluttet med en "mental øvelse" for å ta bort noe av stresset igjen. Slikt skulle ikke barn være nødt til å lære, men det er dessverre virkeligheten for dem som bor tett på Gaza-stripen hvor Hamas med norsk anerkjennelse regjerer.

Godt er det å vite at vi ved hjelp av deres sjenerøse gaver gjennom mange år både har vært i stand til å sikre tak på barnehaver mot rakettnedslag og å ruste opp bomberom og sikkerhets-skur i dette området. Videre har vi vært i stand til å støtte SELAH som alltid er der og gir krisehjelp til familier som blir rammet av denne terroren. Ikke er dere bare med på å redde liv, men dere hjelper også til med å hele dype sår hos de mange som er blitt direkte berørt av denne terroren.

Jeg håper dere vil fortsette med å støtte vårt arbeid i Israel like sjenerøst i fremtiden også. Det aller viktigste handlingsbudet i jødedom når det gjelder mellommenneskelige relasjoner er "pikuach nefesh" - å redde en sjel. Det er akkurat det dere gjør, og ikke bare én, men mange!

Øyvind Bernatek
styrets leder

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org