Selahs ansatte og frivillige var på plass kort tid etter og tok seg av skadde og pårørende. Familiene fikk sine liv endret på et øyeblikk. Her var behov for omsorg, tid og støtte. Mange av de unge brukte år på å komme seg og finne nytt fotfeste. Foreldre følte at livet helt hadde mistet sin mening. Gjennom år fulgte Selah de skadde og berørte familier. Mange trengte en telefon eller besøk for å holde seg oppe.

Så nærmet ti-års dagen seg. Det framkom et ønske om å treffes - alle de som Selah hadde hjulpet over kortere eller lengre perioder. Mange hadde behov for å se framover, men samtidig ta en titt bakover for å se hva de hadde fått til, tross alt. Det var skjedd så utrolig mye positivt også. Noen hadde stiftet familie, andre tatt utdannelse.

Det var mange som nå var blitt frivillige for Selah. De vet hvordan det føles og hvor lang tid det kan ta før sårene ikke er helt åpne lenger.

Savnet er der, tomheten, men livet må leves, likevel.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver