De 1300 immigrantene som bor her er opptatt med språkstudier, religionsstudier, skole, barnehage og å lære hvordan samfunnet fungerer i deres nye hjemland. Å finne kodene i et i-land når man kommer fra et u-land som Etiopia tar gjerne lengre tid for dem enn for immigranter fra i-land.

Vi fikk møte to familier under vårt besøk: Ekteparet Molokan og deres tre barn som nylig har kommet fra landsbygda langt fra byens sivilisasjon, samt Natán Hesgel fra Addis Abeba som sitter alene med tre barn etter at ekteskapet røk og mannen flyttet. Hele seks år har hun bodd på senteret.

Uten utdannelse
Etter halvannen måned i Israel er pappa Tzember (27) full av optimisme. Barna Avvatz (8), Almito (3) og Yosef (1 1/2) løper rundt i minileiligheten på to rom og venter utålmodig på at mamma Vashalem (25) skal komme hjem fra språkskolen.

Tzember snakker forløpig bare amharik. Han kommer fra landsbyen Shishinda 460 km sørvest for Addis Abeba. Ni år tok det før han fikk komme til Israel. Han er uten utdannelse. Da han reiste til Gondar for å vente på å få emigrere måtte han ta dagjobber innen jordbruk for å tjene til livets opphold. Her traff han også sin kone og sammen fikk de de tre barna.

Veldig lykkelig her
Han har fremdeles mange nære slektninger i Etiopia som også venter på å få emigrere.

-Hvordan var det å endelig komme til Israel?

-Veldig lykkelig. Jeg finner ikke noen ord som kan dekke den følelsen jeg hadde da vi endelig var hjemme. Gleder meg veldig til foreldrene mine kommer, også! stråler han.

-Hva er den største utfordringen i dag?

-Språket. Har fem timer med språkskole hver dag som skal gå over 10 måneder. (Dette er dobbelt så lenge som andre innvandrere tilbys. Red.anm.) Deretter er det religionsstudier. Vi må dele litt på tidene vi studerer, for eldstejenta har ikke fått skoleplass ennå. Men de to yngste går i barnehage og førskole.

Tzember visste han hadde jødiske røtter, men har ikke levd noe jødisk liv før nå.
Nå har Vashalem kommet hjem, og barna henger i skjørtekanten og vil ha oppmerksomhet.

-Hva er drømmen nå?

-Så fort vi har lært språket håper vi å finne et eget sted å bo, få en utdannelse og jobb.
Tzember innrømmer at det nok vil ta litt tid. Halvannet år, kanskje to, sier han optimistisk. Han kjenner ikke til Norge og visste ikke at det var så mange mennesker der som ville hjelpe dem til å komme til Israel. - Tusen takk, håper dere lever lenge og at dere fortsetter å hjelpe andre fra Etiopia til å komme hjem, smiler han.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver