Barn kan miste sine foreldre på mange måter, men de er alle traumatiske. Sykdom, terror, trafikk- eller arbeidsulykker kan brått endre hverdagen for de små. Hvert år står sørgende barn igjen etter familietragedier, også. Som voksen kan det bli for krevende å være immigrant - å måtte omstille seg og forstå et helt nytt samfunn.

Frivillige med erfaring
Selahs medarbeidere blir tilkalt eller møter opp, viser sin deltakelse og omsorg. De frivillige, som ofte selv har kommet i kontakt med Selah første gang som mottakere, vet hva fortvilelse og sorg er. De gir en hånd å holde i og en skulder å gråte på i den første vanskelige tiden. Innlevelse og varm omsorg kommer fra egen bitter erfaring og grundig opplæring.

Etter en tid kommer spørsmålet; hvordan skal barna innrette seg framover? For mange av søskenflokkene med etiopisk bakgrunn er det naturlig å holde sammen. Det er en viktig del av deres kulturbakgrunn; omsorgen for familien. Her er det ofte mellom fire og åtte barn. Store søsken oppgir sin utdannelse og sitt ungdomsliv for å ta vare på de mindre søstre og brødre. Eller en tante stiller kanskje opp.

Mange fra tidligere Sovjetunionen (FSU) er enebarn eller har en enkelt søster eller bror. Her vil det ofte være besteforeldre eller tanter eller onkler som trer inn i foreldrerollen.

Den minst umulige løsningen
Det er nødvendig med mange, lange samtaler før barna i samarbeid med Selahs sosialarbeidere og psykologer finner fram til det som oppleves som den minst umulige løsningen. Alle vil helst ha mor og far igjen, men det går jo ikke. Det tar tid å venne seg til tanken. Men mange opplever at det er godt og trygt å holde sammen med resten av familien, hvis det er mulig.

Og Selah støtter dem i det, hvis medarbeiderne og de frivillige som er i kontakt med den lille familien vurderer at det kan gå bra. Hvert hjem får besøk for å finne fram til hjelpemidler som kan forenkle hverdagen; et større kjøleskap eller en vaskemaskin, noen skap eller senger. Praktisk, jordnær, nøktern hjelp.

Ingen offentlig krisehjelp
I Israel har sosialkontorene ingen økonomiske midler til akutt hjelp i krisesituasjoner. De administrer bare de generelle trygdeordninger og har ikke noe å bidra med når ulykken er ute. De ansatte skriver henvisninger til private hjelpeorganisasjoner og bekrefter at NN bare har trygd å leve av og at vedkommende ikke kan klare ekstrautgiftene. Det offentlige anbefaler og betaler pensjonatskole (som er svært vanlig i Israel og meget enkle) eller fosterhjem når foreldrene faller fra. Det kan de dekke innenfor sine rammer.

Hver uke kommer den faste sosialarbeideren fra Selah på avlastningsbesøk, for å hjelpe med lekser og lek, samtidig som omsorgspersonen får en friettermiddag. Etter en plan besøker også faste frivillige familien og ivaretar spesielle oppgaver. Det kan være en ung mann som tar guttene med på fotballtrening.

Det gis også veiledning på individuell basis. Rollen som bestemor og oppdrager kan være vanskelig i et nytt land med andre skikker. Å skifte rolle fra storesøster til omsorgsperson er også en utfordring. Alle involverte parter skal samtidig bearbeide sin sorg.

Møter andre i samme situasjon
Selah arrangere månedlige møter for russisktalende bestemødre. Her kan de få ta ut sin egen sorg og diskutere sine hverdagsproblemer. Det kan også være et foredrag, for eksempel om det israelske skolesystemet som er svært forskjellig fra det i FSU.

Det er også helgeseminar for unge oppdragere, der de kan få veiledning i hvordan man kan forholde seg til sine småsøsken med autoritet. Her treffer de andre i samme situasjon og noen av alle de som sto i en slik situasjon for år tilbake - og som greide det og nå har sitt eget liv. Det er viktig med rollemodeller - og det er godt i en strevsom hverdag å treffe noen som har lykkes.

Nå i mars traff vi en slik etiopisk ungdom, som etter at småsøskene hadde flyttet hjemmefra tok fatt på en datautdannelse. Idag har han en bra jobb i IT-bransjen. I fritiden er han frivillig hos Selah og hjelper andre som nå står midt oppe i en tilsvarende situasjon. På retreat kan ungdommene også få bearbeide sin sorg - men også være unge og glade uten ansvar. Det kan være en morsom utflukt, festlig samvær og sport. Dette er en krevende situasjon som kan fortsette i ganske mange år!

Hjelp som monner
Alle immigrantbarna som rammes av slike ulykker trenger også økonomisk hjelp. Besteforeldrene, som selv er immigranter, er som regel minstepensjonister med omtrent kr 3 800 pr mnd i pensjon. Barna får mindre, de over 18 får ingenting hvis de har vært i landet lengre enn et år. Minstelønn er ca. kr 40 pr. time og mange arbeidsgivere er stolte over at de er så rause at de betaler minstelønn.

Husleie og strøm har norske priser, vannforbruket må man også betale for og i år er prisen fordoblet for å få folk til å spare på vannet - men dette er jo utgifter familien ikke kommer utenom. Israelske skolebarn må selv betale for bøker, papir og alt annet utstyr.

Så i tillegg til alt de strever med, må de leve ytterst forsiktig for å få endene til å møtes. Sorg og økonomiske bekymringer kan bli tungt å bære. Derfor er man svært takknemlig for at HJH skaffer norske faddere som yter et fast månedlig tilskudd. De unge omsorgspersonene får også veiledning i hvordan man styrer den private økonomien av sosialarbeiderne eller de frivillige.

Takk til fadderne
Under et besøk i Israel i mars ble vi minnet om hvilken stor hjelp dette tilskuddet er. I en ganske nøktern hverdag med stram økonomi, er familiene svært takknemlige for dette tilskuddet som kan gi hverdagen det lille ekstra eller ta toppen av uforutsette utgifter. De ber oss hilse til alle faddere og takke så mye for penger og ikke minst kjærlighet og omtanke. På en svart dag, når du føler deg helt alene, trøster det å vite at langt mot nord sitter to faddere som tenker på deg og bryr seg om din velferd. Det at noen helt fremmede støtter økonomisk og at de israelske frivillige er der for dem, er til uvurderlig hjelp i en vanskelig hverdag.

Når far eller mor faller fra, må besteforeldre eller andre slektninger trå til. Da kan hjelp utenfra være helt avgjørende for hvordan det går.

250 barn som trenger faddere!
Hvert barn får to faddere som hver betaler kr 250 pr mnd. Av dette går kr 25 til å administrere ordningen hos HJH, kr 25 til Selah og resten går til omsorgspersonen. Eventuelle ekstragaver går uavkortet til barnet.
Fadderne får vite barnets nummer hos Selah og måned og år barnet er født, men ikke navn og bilde. Årsaken er at Selah er opptatt av å beskytte barna. Israelsk lovgivning er også meget streng når det gjelder bruk av bilder med barn. (Konfr. pedofilisaker på nett m.m.) Hvert år vil fadderne få en rapport om barnet.
På solidaritetsturen til HJH og MIFF i oktober-november vil turdeltakerne kunne være med på et møte med Selah der de også vil få treffe noen av de barna som er med på ordningen.

Selah - forberedt på det verste
Selah møter opp eller blir tilkalt for å hjelpe og støtte ved terrorhandlinger og ulykker. Deres mål er å vise personlig omsorg til dem som ikke har familie og venner rundt seg i en vanskelig situasjon. Selah har også mange godt trenede frivillige som stiller opp for å hjelpe til. De kan tolke og sørge for rent praktiske ting, som for eksempel å etablere kontakt med slektninger i utlandet eller finne tilsyn til barna.

Immigrantene har ofte språkproblemer. I en krisesituasjon kan det være ekstra problematisk og noen ganger livsfarlig. Hvis man er på sykehus kan det være helseinformasjon - for eksempel at man har diabetes eller er allergisk mot narkose - som må formidles til personalet for å unngå komplikasjoner.

Selah og de frivillige slipper ikke før de vet at vedkommende igjen er herre over situasjonen og sine liv. Det kan gå en uke eller år. Selah er der.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver