
| Hva er Hjelp Jødene
Hjem? Komiteen ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. HJH har også til oppgave å informere om antisemittismen og dens følger. |
| Innvandring til Israel FSU: Det tidligere Sovjetunionen |
| ÅR 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 |
SAMLET
199.516 176.100 77.057 76.805 79.844 76.361 70.919 66.221 56.722 76.766 60.192 43.580 33.539 24.431 22.164 22.657 21.024 19.712 16.000 16.469 |
ETIOPIA
4.121 20.014 3.648 863 1.197 1.312 1.411 1.661 3.110 2.290 2.201 3.274 2.656 3.029 3.696 3.572 3.745 3.591 2.000 240 |
FSU
185.227 147.839 65.093 66.145 68.069 64.848 59.048 54.621 46.020 66.848 50.817 33.601 18.508 12.585 10.587 9.682 8.145 6.502 5.587 7.131 |
| Israelske Norske Flere lenker |
|
Publisert: Onsdag 8. september 2010
|


Det er ikke enkelt å bli syk i et nytt land. Amalia Oren har jobbet på sykehuset rundt 30 år. Hun er masterutdannet, leder for avdelingen for sosiale tjenester og har 16 ansatte i sin stab. 15 kvinner og en mann. De jobber lange dager og netter. Her skal det alltid være noen å kontakte 24 timer i døgnet.
På vei til kontoret hennes, utenfor dialyseavdelingen i 6. etasje,
sitter en far og hans to små guttunger og venter på legen. Amelia
stopper, smiler og hilser gjenkjennende. Jacob Taub er immigrant fra London.
For tre år siden ble eldstegutten Levi Itzak (7) akutt syk. Nyresvikt.
Han måtte få intensiv dialyse. Mor og far satt hele tiden ved
hans side. Heldigvis hadde Jacob en svigerinne som tok seg av lillebror Moshe
Amram (5). Pappa Jacob er i dag et eneste stort smil og kan ikke få
takket nok for den hjelpen han og familien fikk fra sykehuset, og ikke minst
fra sosialsenteret både under oppholdet og i ettertid for oppfølgingen
av Levi Itzak. - Men det var også så viktig for hele familien
at dere satte dere ned og snakket med oss om alt vi lurte på,
sier han til Amalia. I dag kommer han fra Beit Shemesh til kontroll med sønnen
hver 3.dje måned og alt ser ut til å være i skjønneste
orden stråler, pappa Jacob. Hjemme har han kone og nå to barn
til, Duvid og Rochel som heldigvis også er friske og aske.
Fattige immigranter
- Mange nye immigranter som kommer hit er veldig fattige. Flere kommer fra
Argentina og Brasil. De lever kun av penger fra immigrantmyndighetene (Misrad
Klita). De har ennå ikke rukket å bygge seg et nettverk av venner
eller menigheter hvor de kan finne støtte. Mange er enslige også,
sier Amalia. Så blir de syke.
- Hva kan dere bidra med?
- Å være syk er ofte ikke det største problemet. Her blir alle tatt godt hånd om. Men det er all usikkerhet rundt sykdommen. Språket, redselen for å dø, angsten for ikke å klare seg når de kommer ut igjen, hvordan finne en jobb, et fast sted å bo, hva med medisiner, hvordan komme seg til en fastlege eller et legesenter? Det er her vi kommer inn, fastslår Amalia. Og tilføyer, - når en i familien blir syk påvirker det hele familien. Her ligger mange av våre oppgaver. Vi snakker ikke bare med pasienten, men også med de pårørende slik at de føler en trygghet ved å ha noen å henvende seg til.
38 språk
-Og kommunikasjonen går greit? - Ja, her på avdelingen snakker
vi foruten hebraisk, russisk, arabisk, fransk, engelsk, jiddish, amharisk,
men er litt i beit for spansk. En av oss snakker det, men hun kan jo ikke
være tilgjengelig hele døgnet. Ellers har sykehuset et utvalg
av ansatte som snakker tilsammen 38 språk og som er villige til å
stille opp. Hvis et språk ikke finnes, ber sykehuset om språkhjelp
fra lokale konsulater.
-Det gir trygghet å snakke sitt eget språk, fortsetter Amalia Oren. Hun forklarer hvordan de hjelper pasienten med alt som har med sykdommen å gjøre. De snakker ut om diagnosen, hvordan man kan takle den, kosthold og dietter, og kommer med ideer om hvordan man kan leve godt med familien. Avdelingen gir dem uttallige "redskaper" slik at de skal klare seg best mulig på egenhånd. - Du vet, det er rene antropologiske studier å arbeide her, smiler hun og henviser til de store kulturforskjellene blant pasientene.
Oppfølging
-Vi har en liste over høyrisikopasienter som vi følger opp.
Vi reiser gjerne ut og forbereder deres lokalmiljø for å sette
dem i stand til å hjelpe de aktuelle pasientene. Vi er også kjent
med hva som finnes av service i bydelene og har kontakt med dem alle for pasientenes
ulike oppfølgingsbehov. Ikke sjelden er det frivilllige kontakter som
tar over en god del oppfølging. Det være seg kjøring til
lege, til apotek , ja, alle viktige ærender som pasienten ikke klarer
på egenhånd. Ganske mange har nyresykdommer og må komme
til sykehuset tre ganger i uken for dialyse. En del
må ta denne behandlingen hver time om dagen og må lære seg
til å gjøre det hjemme.
Fra bussbilletter til matpakker
-Hva bruker dere rene penger på?
Amalia forklarer at de er ansatt av sykehuset og at de ikke har et eget budsjett,
men får tildelt midler via sykehusadministrasjonen. Likevel er nå
en del penger - som de
fra HJH - øremerket for denne sosiale servicen ved sykehuset.
- Vi bidrar med alt fra bussbilletter til å hjelpe med regninger slik
at de fattigste skal bli innmeldt i trygdesystemet. Vi sender mat til en del
husstander til forskjellige
høytider, som pesach (jødisk påske) og Rosh Hashana (nyttår).
Vi hjelper også til med medisinregninger. Spesielt når barn har
behov for f.eks. allergi- eller astmamedisiner.
Også lokal giverglede
En god del kommer med bamser, leker, skrive- og tegnesaker, barnevogner, bilseter,
babyklær etc som avdelingen fordeler etter beste evne. Amalia viser
frem fire store esker, fulle av bamser. De er fra et hotell som har byttet
navn.
Logoen stemmer ikke lenger og ledelsen har gitt dem til oss. - Veldig hyggelig, smiler hun. Hun tar oss med rundt på avdelingen. På dialyseavdelingen sitter små og store i spesialstoler rundt om i det lyse, vennlige rommet. Tilkoplet slanger hvor blodet sirkulerer og renses. Tre fire sykepleiere og sosialarbeidere følger godt med og prater hyggelig.
Barn og dyr
Vi passerer et bur med samboende kaniner og marsvin, noen fuglebur og en sovende
chinchilla. - Barna har stor glede av å ha kontakt med virkelige dyr,
understreker Amalia. Vi kommenterer det flotte akvariet i hallen - også
en gave - og dermed husker hun en episode med en liten gutt som gråt
og gråt. Han hadde nyresvikt og skulle til dialyse. Hun satte et lite
akvarium foran ham slik at han kunne se på de fine fiskene.
-Det er nok min største tabbe og det verste jeg kunne ha gjort! Guttungen
ropte vann, vann! Han var uttørket og tørst på grunn av
at nyrene hans ikke kunne takle væsken.
Derfor så han ikke fiskene, bare vannet... Amalia Oren og hennes stab
gjør en utrolig innsats på sitt område overfor pasientene
ved Shaare Zedek-sykehuset. De følger pasientene helt hjem.
Fakta:
Antall som får bistand: 25-30% av alle sykehusets pasienter
100% i avdelinger som onkologi, geriatri, indremedisin og pediatri.
Antall fra Russland/Etiopia: 30 : 1 (som i befolkningen generelt)
Øvrige: Nye immigranter trenger mest hjelp - ikke etablert, ikke støtteapparat
Antall barn: ca 20-25%
Eldre: ca 40% (spesielt russiske foreldre hvor barna har reist til USA, Tyskland
eller blitt igjen i Russland.)
Antall språk: 38 - men skaffer flere via konsulater
Frivillige: Samarbeider med flere private organisasjoner
Spesiell avdeling: Omfanget av sosiale tjenester på Shaare Zedek er
spesielt stort bl.a. p.g.a. det religiøse aspektet, ellers finnes lignende
tjenester også på andre sykehus i Israel.
![]()
Til toppen av artikkelen
Til
forsiden
Registrere
meg som giver
|
www.hjhome.org |
| FØRSTEHJELP TIL NYE IMMIGRANTER IMMIGRASJONSARBEID UNDERVISNING HELSE BARN OG UNGE PROSJEKTER SOM TIDLIGERE HAR FÅTT STØTTE |
![]() |
|
![]() |
|