Fra nyhetsbrevet i juli 2010.
Kjære giver!
Den senere tiden har jeg fått flere henvendelser
omkring pressens dekning av det som skjer i Israel og om vestens holdning generelt,
og det er trist å konstatere for meg at jeg finner begge deler forstemmende.
Vi er blitt servert et utall av beskrivelser av den israelske bordingen hvor
åtte "hjelpearbeidere" som pressen her hjemme kaller dem, dessverre
ble drept. Dette er fremstilt som "blodbad", "kallblodige mord"
og blitt etterfulgt av verdens fordømmelse av Israel.
Israel har lagt frem en rekke videoopptak som viser hvorledes soldatene ble
angrepet. Da hadde de gitt flere advarsler til skipet om det ville bli bordet
og inspisert for våpen før det kunne seile videre og levere hjelp
som angivelig skulle være om bord. De kunne levere denne enten i Israel
eller i Egypt, men ikke i Gaza. Her kan alle se hvorledes de bl.a. ble møtt
med stålstenger, kniver, kastet ned på nedre dekk av disse fredligsinnede
"hjelpearbeiderne". Men verden bryr seg ikke, Israel skal fordømmes.
Hva ville andre land ha gjort? Skal ikke israelske soldater ha lov til å
handle i selvforsvar? Skal de passivt la seg slakte ned av fanatikere som før
de la ut hadde erklært at de selv var villige til å bli drept? Hvorfor
stiller verdenssamfunnet helt andre krav til Israel enn til noe annet land,
og hvorfor evner nesten ingen i vestlig presse å gå i seg selv og
stille kritiske spørsmål til egen dekning og til sine politikere.
Gjelder ikke kritisk journalistikk denne veien?
Hvorfor presser verdenssamfunnet israelerne til å måtte bruke tid
og energi på å overbevise resten av verden for rettferdigheten i
deres sak? Hvilke andre land som trues av deres nabostater må det? En
sak som rett og slett handler om å overleve i fred mens de er omgitt av
stater som står for verdier vi i vesten ellers ikke finner å kunne
akseptere og et styre på Gaza som har som grunnlovfestet mål å
utslette staten Israel?
Skal Israel tvinges til å åpne havnen i Gaza slik at Hamas fritt
kan frakte inn raketter og våpen? Vi har sett hva det har ledet
til en gang, og det kreves ikke mye tankevirksomhet for å forstå
hva det vil lede til. Raketter skutt mot de tettest be-folkede områdene
i Israel. Enorme sivile tap, men det er jo bare israelere som da blir drept
hvorav de fleste er jøder, og da er det kanskje ikke så nøye?
Da Israel i 2005 etter press fra omverdenen forlot Gaza og deres bosetninger
der, i håp om at de kunne bytte land for fred, fikk de noe igjen for det?
Hva gjorde verdenssamfunnet for å hjelpe befolkningen på Gazastripen?
Jo, Israel fikk igjen noe, de fikk et daglig regn av raketter inn over sivilbefolkningen,
fem år med terrorisering av alle som bodde i områdene som grenset
opp mot Gaza-stripen. Hvor var verdens fordømmelse av dette? Hvis det
var en egen stat sammen med Israel som palestinerne ønsket, kunne de
ha brukt denne gesten til å bygge tillit, men de valgte det stikk motsatte,
de valgte terror, og vesten gikk på limpinnen og Israel ble på nytt
syndebukken og ble fordømt for å forsvare seg!
Hva kan vi gjøre? Stå rakrygget! Forsøke å sette ting
i perspektiv, si ifra til våre politikere, skrive til pressen og å
handle i praksis. Praktisk handling kan være å alltid forsøke
å kjøpe minst ett israelsk produkt der hvor det er mulig og ikke
minst kan vi gjøre dette gjennom å støtte HJHs mange prosjekter.
Det er i sannhet en handling som blir lagt merke til i Israel og blant israelere;
at mennesker utenfor landet bryr seg om dem. Det trenger de i denne vanskelige
tiden som de opplever som tung. Det er en glede å kunne gi dem en slik
oppmuntring og hjelp, det er å holde ryggen rak og å være
et menneske!
Øyvind Bernatek
Styrets leder
Til toppen av artikkelen
Til
forsiden
Registrere
meg som giver