Slik ender den siste viktige bønnen i Neila, i det Yom Kippur, Forsoningsdagen, går ut. Det er sterke og vakre ord fra dypet av en jødisk sjel og lyder kort tid før det blir blåst i shofar, bukkehorn, og ønske om at neste år må vi være i Jerusalem blir fremsagt.

Denne kontrasten, fortvilelse, men også håp om å få vende hjem, til Israel og Jerusalem og en nærhet og tillit til Gud, har vært rådene i jødisk liv i alle de to tusen årene jødene har vært fordrevet fra sitt hjemland. Nå er det annerledes. Nå vet vi at håpet kan bli til virkelighet, men ikke alle klarer å få oppfylt håpet og ønsket om å få vende hjem på egenhånd.

Da er det godt at det finnes mange gode hjelpere verden over, mennesker som har forstått historiens grusomheter og som ofte med svært forskjellig begrunnelse, vil hjelpe til med at drømmen og håpet går i oppfyllelse. Dere er noen av dem, det betyr svært mye.

Tiden er ikke vennlig mot Israel og det jødiske folk. Det merkes og det tærer på for mange, men håpet om at det skal bli annerledes er der. Å vite at det finnes mennesker som bryr seg betyr så uendelig mye for mange, hva enten de bor i land som lå under det tidligere Sovjetunionen eller i Etiopia, i Venezuela eller i Yemen.

Når dette utvidede nyhetsbrevet når dere har vi akkurat feiret jødisk nyttår og Forsoningsdagen og Sukkoth, Løvhyttefesten, står for døren. Det er en travel tid i det jødiske rituelle året, og samtidig en tid for ettertanke og selvransakelse.

Jeg vet at jeg, når jeg om ikke så lenge under Neila leser "avinu malkeinu", vil ha dere i tankene med takknemlighet for den innsatsen dere har gjort gjennom HJH for å hjelpe jøder til Israel, og for å hjelpe nye innvandrere der til rette i en ofte vanskelig ny tilværelse. Det gir for meg bønnen en ekstra dimensjon.

Nyhetsbrevet denne gangen er utvidet, dere kan lese om noen av våre prosjekter i Israel og ikke minst kan dere stifte nærmere kjennskap med vårt nye fadderskapsprosjekt. Det håper vi vil kunne gi ekstra støtte og ikke minst at vi ved dette kan få nye givere, slik at disse unge på neste Yom Kippur virkelig vil oppleve at
de er blitt bønnhørt, at de er blitt behandlet vennlig og reddet, og de vil vite at det er gode mennesker i Norge som gjorde dette mulig. Det er en god tanke å dvele med.

På vegne av styret, representantskapet og sekretariatet ønsker jeg dere alle et godt og søtt nytt år! Shana Tova!

Øyvind Bernatek
Styrets leder


Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver