Endelig er Avigael hjemme
Prosessen startet for lenge siden. Den begynte i Paris allerede i 1995. Endelig er Avigael Aymard (41) hjemme i Israel med ektemann og tre barn.

Vi møter henne i kjellerlokalene til apoteket på Sha'are Zedek-hospitalet i Jerusalem. Hun er fransktalende, og som vi alle vet, tar det noen år å lære seg hebraisk. Vi trenger litt tolkehjelp. Den får vi av en velvillig kollega Abraham Levy, som også er franskmann, men som kom til Israel for seks år siden.

Avigael er spesialist i sykehusfarmasi gjennom 23 år med eksamener på høyt nivå. Jobben hennes består i dag av å blande medisiner. Som vanlig farmasøyt kan hun godt jobbe uten perfekt språk. Men for å få den posisjonen hun hadde i Paris, må hun gjennom diverse kurs og
eksamener på hebraisk. Helsedepartementet stiller skyhøye krav til immigrantene som skal fortsette innenfor sine kompetanseområder.
Men de klarer hun sikkert å passere etterhvert.

Siste emigrant
- Hva var det som førte til at dere tok avgjørelsen om å emigrere?

- For det første hadde min mor, brødre og en søster gjort "alyia" - emigrert til Israel allerede for fem år siden. Vi ventet lenge, fordi jobben ikke ville gi slipp på meg. Jeg jobbet på sykehus også i Paris. De hadde problemer med å rekruttere personale med min kompetanse. Men samtidig, sier hun og titter ned, - så var det veldig vanskelig å leve et jødisk, religiøst liv der.

Antisemittisme
Hun ville ikke arbeide på shabat, men det fant hun ingen forståelse for. Hennes rabbiner måtte trumfe det igjennom med ledelsen. Hele tiden ble hun kalt ekstremist av kollegene. På gaten ble hun spyttet på, fordi hun ikke kunne skjule sin religiøse identitet.

- Hva med barna?

- De gikk på jødisk skole, så de hadde det greit. Men over kipaen (den lille kalotten) måtte guttene våre alltid bruke en caps utenfor skoleområdet.

Alle hjemme nå
Avigael og mannen har tre barn, Josef (12), Meir Shimon (5) og Talia (6). Mannen er også farmasøyt og har fått jobb i Rehovot. Familien bor i utkanten av Jerusalem og stortrives.

- Det er ikke snakk om at barna vil dra tilbake. De to største har lært seg flytende hebraisk siden vi kom for halvannet år siden. Minstemann har litt større problemer, men det kommer vel snart. Selv fikk jeg 100 timer språkundervisning før vi kom, og har gått et år til på ulpan her. Nå fortsetter jeg tre timer i uken, forteller hun fornøyd.

Avigael håper at alle jøder må komme hit til Israel - den eneste jødiske staten - hvor de hører hjemme og hvor de kan leve et jødisk liv. Hun synes det er rørende å høre at norske kristne virkelig støtter
sykehusets mange prosjekter og at de også hjelper jødene til å komme hjem til Israel.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver