Denne bygningen i Martyrgaten i Kiryat Shmona ser jo bare lekker ut i dag! Synd vi ikke ha før-bilder…

- Slik så det ut i hagen her tidligere, sier Chen Millionair og viser frem et gammelt bilde stilt opp mot dagens hyggelige arena for alle som vil komme hit!

Malt tekst på veggen: "Dette landet er kilden til liv, fundament (nyskaping) og kultur. Det er den virkelige uavhengighet" (sitat: David Ben Gurion.)

- Kom til oss! Få dere utdannelse, jobb litt ved siden av og bo her hos oss! Omtrent slik ropte kommunens borgermester i Kiryat Shmona rett ved grensefjellene til Libanon ut sitt budskap for to-tre år siden. Det nådde frem til ungdommer som var ferdige med militæret og som sto på terskelen til sine første studieår.

Hele 80 unge, motiverte idealister fanget opp invitasjonen mot normalt rundt 20 til 40 ungdommer ved de ti andre Ayalim-studentbyene i Israel. Alle 80 studerer i dag ved Tel Hay-universitetet i nord-Israel.

Hvorfor Ayalim?
Immigranter fra ulike kulturer har gjerne forskjellige oppfatninger om hvordan de vil ha det rundt boligene sine. Noen kommer fra en kultur hvor man kaster søpla rett utenfor døren, noen sliter tungt sosialt, andre psykisk - og felles for de fleste er at de har svært dårlig økonomi. Når alle disse tilfellene samles i en gate eller område, tar det ikke lang tid før området forsøples. Ingen bryr seg lenger.

Men gjennom Ayalim-prosjektet håper Keren Hayesod og direktør Jan Rosenberg på en sosial revolusjon i Israel. Etter bare fem år er de på god vei. I nord så vel som i sør.

Friske pust
En sprudlende student møter oss i trappen. Chen Millionarie (24) fra Rehovot har sammen med sine medstudenter fra hele Israel klart å skape trivsel i den - for et par år siden - aller styggeste blokken i Kiryat Shmona. Den ligger for øvrig i Martyrgaten…

Chen viser stolt frem de nymalte veggene, hyggelige korridorer med rosemalte blomsterkrukker, rent og pent helt inn til oppholdsrommet. Her har ungdommene pusset opp, med bord og stoler og kjøkkenkrok, madrasser på gulvene og en skjerm på veggen til å vise filmer og videoer. Her tar de i mot barn og ungdom for alt fra leksehjelp til tegne- og malekurs, dans, kunst, matlaging, sport og lek.

Fellesarena i hagen
Utenfor blokken er det fellesareal for alle - med en storslått utsikt mot Golanhøyden. Her var det umulig å oppholde seg tidligere. Knudrete, tørr jord, søppel, ikke en blomst eller noe som fristet til å sette en fot der engang. Chen og de andre har brukt uttallige arbeidstimer på å legge heller, plantet trær og blomster, anlagt plen og bygget en stor treplatting. I dag møtes stor og liten til sammenkomster i hagen både titt og ofte. De spiller, danser og synger. Noe av det morsomste de har gjort var å arrangere loppemarked på plattingen!

Folk trenger oss
Studentene bruker hver eneste studiedag til å arbeide eller renovere rundt i området, til å hjelpe på et eller annet vis og til å bidra med opplæring. De rydder i hager, reparerer offentlige benker, maler og pusser opp der det trengs. Når beboerne ser hvordan det blir, er håpet at også de blir motiverte til å holde det fint.

Alle kjenner alle
- Alle kjenner hverandre her, og folk kommer nå bort til oss på gaten og ber om hjelp, fortsetter Chen. Det være seg alt fra praktiske problemer eller større psykososiale problemer de trenger å snakke om.

- Vi studerer alle innen helse- og sosialfag, så vi er ganske godt kvalifisert til å takle det meste. Uansett vet vi å gi råd som kan hjelpe dem på vei.

Riktig kosthold
Chen og medstudentene er litt stolte over en mor som ble med på et matlagningskurs sammen med datteren. De to hadde vanskelig for å kommunisere. Midt under matlagingen snakket de plutselig sammen og etter noen kurskvelder ønsket moren å ta over kursansvaret!

Ellers tar de av og til med seg barn til universitetet, slik at de unge skal få vite hva som foregår der og for at de skal bli motiverte til utdannelse. - Vi prøver å være gode modeller for barna, sier Chen.

Dårligste skolen i Israel
I nabolaget deres går barna i grunnskolen (1-6) på Israels desidert dårligste skole, viser det seg. Nå har Ayalim-studentene adoptert skolen og elevene, og går inn med 30 studenter som har som mål å heve nivået og få orden på klassene.

- Når får dere tid til egne studier?
- Nei, det blir ikke mye tid igjen, smiler de fem vi snakker med. Og innrømmer at de heller ikke teller dugnadstimene de utfører etter at de obligatoriske timene de har forpliktet seg til er utført.

Rørt
- Vet dere at Ayalim-prosjektet deres har kommet organisasjonen "Hjelp jødene Hjem" i Norge for øre, og at de synes dette er et så bra tiltak at de nå bidrar med økonomisk støtte?

- Neei? Er det virkelig norske kristne som støtter oss? At jøder støtter jøder visste jeg, men dette var nytt, svarer Chen, tydelig overveldet over nyheten. I øyekroken ser vi at det renner et par tårer nedover kinnene hennes.

Vanskelig å bli
Mens kommunen ønsker at ungdommene skal bli boende i Kiryat Shmona etter studiene, er det få som ser noen fremtid der. Det er få eller ingen jobber for dem. Men enkelte blir leid inn og takker ja til et ekstra år. Uansett vil nye studenter komme etter disse første pionerene og fortsette det fantastiske arbeidet så lenge bidragsytere som HJH og studentene selv tror på det. Og DET gjør de!


Diamantslipere og brobyggere
Av Øyvind Bernatek

Den gamle havnebyen i Akko ligger som et smykke fylt med uslepne diamanter innfattet av et kraftig murverk ut mot Middelhavet. En rekke hus er forlatt og har forfalt i mange år, men nå skjer det noe. Unge idealistiske israelere har begynt å slipe disse diamantene og å ta dem i bruk. Resultatet er vakkert.

Ikke bare sliper de disse glemte diamanter, men de bygger broer også; ikke broer over kanaler, men broer mellom jøder og arabere, broer for fred og forsoning, broer fra fortiden og inn i fremtiden.

Hvem er de unge diamantsliperne og brobyggerne? Ayalim. Disse unge israelske idealistene, som tar for seg noen av de vanskelige områder i landet, særlig i syd og nord, og gir dem nytt liv. Bygg renoveres, nye små bosetninger skaper, og sosialhjelp og annen hjelp gis innbyggere i disse områdene som trenger det spesielt.

En gave til landet og fremtiden
Nye år gir de landet deres og det rett etter endt militærtjeneste, nye år for Israels fremtid og som gave for noen av landets mest vanskeligstilte innbyggere. Svært ofte er de som får hjelp, fattige innvandrerfamilier, men også andre får hjelp som her i Akko, hvor mye av hjelpen går til fattige arabere. På den måten bygger de også tillit og forsoning. Det er en ekstra gave til landet og til fremtiden, men det er altså ikke alt.
I Akko gjenoppbygger de de gamle og falleferdige husene, og gjør dette på en pietetsfull måte for ikke å ødelegge denne bydelens unike potensial, og de gjør det innefor rammer som er satt av myndighetene nettopp for å ivareta dette.
Jeg hadde gleden av å være der og se det fantastiske som skjer og møte noen av disse flotte unge idealistene. Det gjorde et sterkt inntrykk. Heldige er de som får bo der, jeg skulle gjerne ha vært der mer, og heldige er de som får slike flotte naboer, og heldige er disse unge idealistene som har slike venner som dere og mange andre givere i en rekke land, som muliggjør det prosjektet de forvalter.


Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver