Tema: Vennskap med Israel Av: Øyvind Bernatek, styreleder Publisert: Onsdag 13. august 2008

Den libanesiske skam
I julibrevet i fjor skrev jeg noen betraktninger fra grensen mot Libanon, fra det stedet hvor de to soldatene Udi Goldwasser og Eldad Regev ble kidnappet av Hizballah. Smerten deres satt i stedet.

Tidligere i sommer kom de tilbake til Israel som ledd i en omfattende fangeutveksling. Dessverre var det som fryktet, de var begge døde. Deres skjebne ble av Hizballah holdt uviss helt til det siste, selv overfor de to soldatenes familier og de israelske forhandlerne. Fangeutvekslingen var smertefull, libanesiske myndigheter og Hizballah-lederen Nasrallah hevdet at det var en seier. Foruten et stort antall drepte i kamp fikk de i bytte fra Israel fire terrorister fra kampene for to år siden, men mest oppsiktsvekkende var at de fikk en terrorist, en kaldblodig morder, som i en terroraksjon i Israel drepte en far foran øynene på hans fire år gamle datter og som deretter knuste hodet på datteren med geværkolben.

Dette er en ekte libanesisk "helt" en som Nasrallah sa han startet krigen mot Israel for to år siden for å få hjem, og som ble mottatt av den libanesiske staten på rød løper. Flere tusen libanesiske liv og et stort antall israelsk ofret de for denne "helten". Libanon har i sannhet brakt den dypeste skam over seg selv, og vanæret enhver form for menneskelig anstendighet. Hvor ble det av den internasjonale og de selvbestaltede intellektuelles fordømmelse?

Vi må i denne sammenheng heller ikke glemme Gilad Shalit som noen uker tidligere var blitt kidnappet (inne i Israel) av en Hamas-sympatiserende gruppe fra Gaza, og som fortsatt holdes fanget av dem i Gaza. Så vidt vites lever han og vi må be for at han snarlig får vende uskadd tilbake til sin familie.

I Midtøsten-konflikten er det ikke vanskelig å vite hvor anstendigheten befinner seg; i landet syd av Libanon! Det er godt det ennå finnes mange rakryggede som ikke bare taler landets sak, men som også hjelper det og dets innbyggere slik dere gjør.

Om å glede et barn
Finnes det noe mer rørende enn å se et barn stolt vandre til skolen med ny sekk fylt med de lærebøkene de trenger, og noe mer smertende enn å se en som ikke kan det fordi familiens penger ikke strekker til. Derfor støtter vi også slik hjelp, som særlig trengs i mange nye innvandrerfamilier. Det er ikke få unge dere har latt få ta del i denne gleden, som nå stolt kan vandre til skolen uten å føle seg annerledes. Hjelpen dere gir varmer mange hjerter i Israel, unge som gamle.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org