
| Hva er Hjelp Jødene
Hjem? Komiteen ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. HJH har også til oppgave å informere om antisemittismen og dens følger. |
| Innvandring til Israel FSU: Det tidligere Sovjetunionen |
| ÅR 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 |
SAMLET
199.516 176.100 77.057 76.805 79.844 76.361 70.919 66.221 56.722 76.766 60.192 43.580 33.539 24.431 22.164 22.657 21.024 19.712 16.000 16.469 |
ETIOPIA
4.121 20.014 3.648 863 1.197 1.312 1.411 1.661 3.110 2.290 2.201 3.274 2.656 3.029 3.696 3.572 3.745 3.591 2.000 240 |
FSU
185.227 147.839 65.093 66.145 68.069 64.848 59.048 54.621 46.020 66.848 50.817 33.601 18.508 12.585 10.587 9.682 8.145 6.502 5.587 7.131 |
| Israelske Norske Flere lenker |
|
Publisert: Torsdag 17. april 2008
|

Arik kaller seg en Big brother. Oppgaven er å komme i kontakt med de yngste tenåringene som driver gatelangs eller samles i parker, på lekeplasser, i bakgårder eller i tomme bygninger om kveldene. Han snakker med dem, får tillit. Leder dem på riktig spor. Det er nok av dem som vil trekke med seg de yngste ut i elendighet.
Vi møtes ved 20-tiden en onsdagskveld. Det er forlengst blitt mørkt.
Dennis er også med.
Jeg skal vise deg hvor jeg traff Dennis, sier Arik. Sammen vandrer
vi oppover noen smale gater. Inn en port og videre inn i en bakhage. Trolig
en nedlagt basketballbane. En ødelagt, gammel sofa er hensatt. Innholdet
i putene, små svampbiter i mange farger, er pelt ut av rastløse
tenåringsfingre. De ligger strødd utover hele plassen. Ved siden
av står et tomt hus. Uten dører, vinduer, elektrisitet eller
vann. Men med mange rom.
- Her fant jeg 20-25 ungdommer en kveld, forteller Arik. Først ville de ikke snakke med meg, men etter hvert fikk jeg kontakt. I kveld er det ingen andre her. Men de to viser oss rommene. Både utvendig og inni er det tagget med spray. I alle farger. Stjerner, streker, ansikter, figurer.
Oppussing
Arik tok kontakt med naboene og med eierne av huset. Joda, helt greit. Ungdommene
kunne gjerne få holde til der bare de ikke lagde bråk. I alle
fall inntil de skulle restaurere eller rive huset.
De unge satte i gang å rydde. Møbler fant de ved søppelcontainere. Greie nok til å sitte på. Inne kunne de tagge så mye de ville for å uttrykke seg. Alt var fint. Men en kveld ungdommene kom, var huset og møblene dynket fullt av olje. Hvem som hadde gjort det, vet ingen. Ingen kan sitte der mer.
Viktig verktøy
Arik er selv fra Russland. Han kom til Israel sammen med sine legeforeldre
for nøyaktig 13 år siden. Da han var åtte. Han skjønner
godt hva de russiske tenåringene går igjennom. Han har vært
der selv. Så han vet hva de trenger. Voksenkontakt. Noen
de kan snakke med, stole på, noen som kan rettlede dem, ta dem med på
aktiviteter, og gi dem motivasjon til å oppfylle drømmer. Selv
hadde Arik en klok onkel som alltid var der for ham da foreldrene jobbet døgnet
rundt for å klare seg.
Arik er også et bindeledd mellom de unge og kommune, skole, politi og andre myndigheter. En løgn kjenner han igjen øyeblikkelig, så de unge prøver ikke lenger å lure ham.
- Men det viktigste jeg forsøker å gi dem, er et verktøy. Det består av at de skal kjenne igjen eller forstå et problem før det kommer. De må med andre ord tenke igjennom konsekvensene av sine handlinger før de foretar seg noe, understreker Arik.
Rundt 300
I Rehovot er det rundt 300 ungdommer i ung tenåringsalder som reker
ute om kveldene. Arik har full oversikt. Ca 15 av dem har droppet ut av skolen.
Alle har hans mobilnummer og kan ringe når som helst dersom de trenger
hans hjelp. Han har jobbet med dette i ti måneder nå, og alle
kjenner ham. De forsøker å få til ulike tilbud til russiske
immigrantungdommer. En klubbkveld spesielt tilpasset de unges musikksmak,
er på trappene.
- Du skjønner, sukker Arik, - som russere føler vi oss utstøtt. Alle ser hvor vi kommer fra, og det har sin pris.
Dennis lytter beundrende på Ariks glimrende engelsk. Ok, jeg skal hjelpe deg å lære engelsk, svarer Arik. Men han legger inn noen forventninger til poden, dersom han skal gi av sin tid. Arik forteller at han er selvlært i engelsk, først og fremst via dataspill og tv.
Sjenert
Dennis er en sjenert 14-åring. Han kom til Israel halvannet år
gammel. Sammen med mor, far og bestemor. Men ingen søsken. Hjemme snakker
de kun russisk. Far er vaktmann, mens mor er sydame. De jobber lange dager
begge to. Dennis viser oss rundt i byen, på steder der de unge møtes.
På veien til en park, sitter sju-åtte mye eldre russisk-fødte
ungdommer på en trapp.
- Jeg må stikke bortom å hilse på, sier Arik. Men jeg liker dem egentlig ikke. Vi lar være å spørre hvorfor.
Dennis røyker. Han røykt siden han var 12. Vil slutte. Ingen i familien hans røyker. Han spør Arik om lov til å tenne en sigarett. Ok. Men kun en! Dennis respekterer dette gjennom hele kvelden. Når vi vandrer videre er klokken blitt 10 minutter over 22 på kvelden. Han skulle vært hjemme kl. 22. Arik ber ham ringe hjem for å fortelle hvor han er og hvem han er sammen med. Han får være ute 20 minutter til.
Vil bli politi
Dennis har jødiske foreldre og føler seg både som jøde
og israeler. Hva han synes om militæret, vet han ikke riktig. Han fikk
litt hjelp med hebraisk da han begynte på skolen, men ikke mye. Han
synes det går greit med språket.
- Har du en drøm, Dennis? Med et sjenert smil kommer det: - Jeg vil gifte meg med en pen jente!
Og så kan jeg tenke meg å bli politi, smiler han før han løper hjem til avtalt tid.
![]()
Til toppen av artikkelen
Til
forsiden
Registrere
meg som giver
|
www.hjhome.org
|
| FØRSTEHJELP TIL NYE IMMIGRANTER IMMIGRASJONSARBEID UNDERVISNING HELSE BARN OG UNGE PROSJEKTER SOM TIDLIGERE HAR FÅTT STØTTE |
![]() |
|
![]() |
|