For meg representerer disse ordene også en oppfordring til oss som mennesker. Like lite som vi ønsker at G-d hverken skal slumre eller sove, men holde en beskyttende hånd over Israel og det Jødiske folk, like lite mener jeg vi selv kan tillate oss å gjøre det.

Davids salmer er en del av vår felles kulturarv og dypt skattet både i jødisk og kristen tradisjon, hva enten man er religiøs eller ikke. Men, på tross av denne felles kulturarv er det svært mange som nekter det jødiske folk en legitim tilknytning til landområdet innerst i Middelhavet; det jødiske folk skal ikke ha rett til en egen jødisk stat. Av en eller annen uforståelig grunn er det ikke problematisk for de som nekter oss det, at de arabiske landene er islamske stater eller at de fleste europeiske og alle amerikanske land, om ikke alltid i navnet, så i det minste i navnet, er kristne stater og ofte med statsreligion.

Dessverre er både tradisjonell antisemittisme og politisk antisemittisme sterk i verden. Et eksempel er FNs menneskerettighetskomité, som nesten utelukkende bruker tid til å fordømme Israel, mens alle uhyrlige brudd på menneskerettigheter verden over tydeligvis ikke angår dem. Verdenssamfunnet bruker millimetermål mot Israel, mens land som Sudan, Iran, Kina og en sørgelig stor mengde andre land, i bestefall måles med et metermål. Hvor viktig er det ikke da at vi står Israel bi. Det handler om politisk og menneskelig anstendighet!

I går sprengte en selvmordsbomber seg i et kjøpesenter i Dimona og drepte en 73 år gammel kvinne og såret mer enn ti andre. Forbrytelsen kunne ha blitt verre, men den andre selvmordsbomberen ble drept før han klarte å utløse bomben, det var tett på. Det er mulig de hadde reist fra Gaza etter at Hamas etter lang tids planlegging og arbeid, åpnet noe av grensen mot Egypt. Like grotesk som den uhyrlige terrorhandlingen mot uskyldige sivile, er den kjensgjerning at da nyheten om terrorhandlingen ble kjent i Gaza, feiret unge Fatah-tilhengere dette med å dele ut sukkertøy til folk i gatene. Hvor er verdens fordømmelse? Hva slags menneskesyn er dette. Hvor er den norske fordømmelsen?

I Sha'ar Hanegev regionen fortsetter rakettene og granatene nærmest å regne ned over området. Dette traumatiserer befolkningen, og en nylig utført studie viser atmellom 75 og 94 prosent av barn mellom fire og atten år viser tegn på posttraumatisk stress. Som det fremgår i en egen artikkel i dette nyhetsbrevet, er vi med på å bidra til å skape litt mer trygghet for de som bor i området. Det er med på å redde både kropp og sjel. Å vite at det finnes et fungerende tilfluktsrom i nærheten av der en bor er svært viktig også for den psykiske helsen, selv om raketten slår ned et annet sted den gangen. Takk for at dere hjelper til så flott her, og vi skal ikke hvile; vi vil med deres fortsatte generøse støtte kunne utbedre flere tilfluktsrom.

Fortsatt er det jøder igjen i Etiopia som vi er med på å hjelpe til Israel, og når de er kommet til landet, se vårt forrige nyhetsbrev, er det store oppgaver som venter for å hjelpe dem i integreringsprosessen.

Sammen hjelper vi også jøder hjem fra det tidligere Russland, fra nordøst i India, og vi hjelper nye immigranter, uansett bakgrunn, til å komme i gang med et nytt liv i Israel.

På hjemmesiden vår, www.hjhome.org vil dere finne oversikt over alle prosjektene vi støtter og hvor mye de har fått. Således ser dere at hjelpen dere gir kommer frem. Å hjelpe jøder til Israel og i Israel gjennom Hjelp Jødene Hjem er trygt, alt er kontrollerbart, hjelpen kommer frem dit den skal. I snitt sender vi ca 100.000 kroner hver uke til våre prosjekter.

Takk for at dere hverken slumrer eller sover! Takk for den hjelpen dere gir Israel og det jødiske folk, det er en gave å få lov å arbeide sammen med dere, og vi hverken kan eller skal hvile!


Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver