Senteret var en ganske velbrukt boligblokk, der hele første etasje var ombygd til møte- og aktivitetsrom. Oppover i etasjene var familier og uenslige ungdommer innkvartert. Utvendig bar blokken fortsatt preg av krigen i fjor. Vindusrutene var skiftet ut for lengst, men man kunne tydelig se store skader i pussen på ytterveggene etter de mange granatangrepene. I 33 dager varte krigen og personalet hadde hatt en tøff jobb. På krigens første dag kom en stor gruppe etiopiske immigranter som nettopp hadde landet, rett fra flyplassen til beskyttelsesrommet i kjelleren på mottaket. Ikke enkelt - uten språk og uten noen forståelse av hva som egentlig foregikk. Det hadde virkelig vært en utfordring for personalet. Tenk å skulle skape ro og trygghet i en slik situasjon.

Men - inne ble vi denne dagen møtt med blomster, godteri og smågaver. Vi ble presentert for tre grupper med unge mennesker, alle nye immigranter til Israel. De var svært forskjellige av utseende. Den ene gruppen kom fra Hviterussland og Ukraina, den andre fra Etiopia og den tredje
fra India.

Immigrantene fra India tilhører Bnei Menashe, en gruppe jøder som bor i det nordøstlige India, i Manipur og Mizoram provinsene. Til tross for at de er en liten minoritet, har de opprettholdt et jødisk levesett gjennom generasjoner. De har et kinesisk/asiatisk utseende og anser seg for å være etterkommere av en av Israels 10 tapte stammer. Iflg. deres tradisjon rømte deres forfedre nordøstover fra slaveri i Assyria for 2.700 år siden.

Mot slutten av 2006 kom den første gruppen på 267 personer tilbake til forfedrenes hjemland. Ungdommene vi hilste på var en del av denne gruppen.

I byene og landsbyene der bor det ca. 8.000 jøder blant en kristen befolkning. Jewish Agency har sendt spesialutdannet personale til India for å intervjue familiene og finne velegnede bosteder og integrasjonsprogrammer for dem i Israel. Deres første hjem i den nye landet ble enten i Karmi'el eller Nazareth Illit. I tillegg til språkundervisning får de her en fagutdannelse eller voksenopplæring, lærer om Israel og historien og deltar i spesialutformede kultur programmer.

Det var betagende å høre dem synge om Jerusalem på deres eget språk. De fortalte om drømmer og lengsler etter Israel, bevart gjennom mange generasjoner. Ungdommene begynte nå å få tak på språket og var godt i gang med en førskolelærerutdannelse. De var kjempefornøyd med sitt nye
liv og fremtidsutsiktene.

På spørsmål fortalte de at de ikke hadde følt seg direkte forfulgt, men at de stadig var utsatt for slengbemerkninger, folk spyttet etter dem, guttene fikk revet av kipaen o.s.v. Så det kjentes vidunderlig å komme hjem til Israel, der man kunne feire sabbat i fred og kle seg etter jødisk tradisjon uten problemer. De var svært takknemmelige for den hjelpen de hadde fått til å komme hjem og gledet seg til å kunne bidra til å skape et godt samfunn i Israel. Drømmen var blitt oppfylt, gleden og takknemmeligheten var uendelig.

Giverne har gjennom Hjelp Jødene Hjem støttet arbeidet for å få medlemmer fra denne stammen hjem til Israel og i gang med en ny hverdag. Nå kommer de også fra øst……


Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver