Prosjekt: "Gi dem sikkert tak over hodet" Av: Mona Østby Beck Publisert: Lørdag 24. november 2007

Varda Goldstein (Keren Hayesods kontaktperson), Avi Kadosh (t.h.) og sikkerhetsansvarlig på kibbutz Givim, Zvi Aviv (i bakgrunnen) diskuterer hvor de skal begynne. Her er det elektrisitet og det er tørt, men de trenger vann, orden på sanitære forhold samt reparasjon av ventilasjonsanlegget for at tilfluktsrommet skal godkjennes for bruk.

Bakgrunn Sha'ar HaNegev (Porten til Negev) er området som ligger helt inntil grensen til Gaza i nord. Det går fra kysten, svinger seg rundt og et stykke sørover. Det beskrives som Vest-Negev. Det ligger imellom Gazagrensen og Sderot som har bystatus. Området har 10 kibbutzer og en moshav. Menneskene lever i daglig frykt for kassamraketter. Livet de forventet å leve i fredelige og landlige omgivelser er forvandlet til et mareritt. Siden 2002 har det falt mer enn 500 raketter i området. Hele 300 av dem siste to år. Enda flere har landet i Sderot og i retning Ashkelon. Det ser ikke ut til å ta slutt. Derfor er det nødvendig å pusse opp de bombesikre tilfluktsrommene. Endelig kommer de i gang, med fantastisk pengestøtte fra HJH.

Tilfluktsrommene renoveres på kibbutzene Nir Am og Givim
Fire dager etter besøket i Sha'ar Hanegev hører vi at det har landet 13 kassamraketter på to dager i området... Neste dag, i skrivende stund, leser vi om to til som nettopp har falt. Heldigvis er ingen såret, men en av rakettene gikk rett gjennom et hustak i Sderot.

Kibbutz Nir Am ligger 1500 meter fra grensen til Gaza. Selve boligområdet i kibbutzen er på 500 mål. Mellom 60 og 70 raketter har falt inne på dette området de siste fire-fem årene. På andre siden av hovedveien ligger byen Sderot. Litt tettere befolket og mer attraktivt mål for terroristene i Gaza. Men de har liten styring, så rakettene lander over alt.

Vi har kjørt fra Jerusalem og er fremme kl 9.30 en vanlig onsdag morgen. Alt er stille. Ikke et menneske å se. Ved porten venter vi på Varda Goldstein, Keren Hayesods kontaktperson i området. Hun tar oss med til kommunehuset for en prat med Avi Kadosh, overhode for begge kibbutzene, og sikkerhetsansvarlig på Nir Am, Ami Rabin.

Gledelig overrasket
- Vi var veldig gledelig overrasket over å få denne hjelpen fra norske venner, sier Kadosh alvorlig.

- Begge kibbutzene trenger det virkelig. Forsvaret har pålagt oss å ha godkjente tilfluktsrom, men vi ante ikke hvor vi skulle hente pengene fra. Nå er planleggingen ferdig, og vi har nettopp gått i gang med renovasjonsarbeidet. Vi bygger ikke nye tilfluktsrom for disse pengene, sier han, - men renoverer de eksisterende til godkjent standard.

Utrygge hus
- Problemet her er at ingen av bolighusene er utstyrt med egne "bomberom". Og i perioder er folk så oppskaket at de vil sove med barna sine i tilfluktsrommene, sukker Kadosh.

På Nir Am vil de restaurere to tilfluktsrom helt fra grunnen av, mens to andre er i litt bedre stand og trenger mindre oppgradering, men alt skal gjøres etter de krav som stilles. De fem tilfluktsrommene er mellom 30 og 80 kvadratmeter.

På kibbuz Givim, to - tre minutters kjøring fra Nir Am, vil de også oppgradere de fem tilfluktsrommene sine slik at det er vann, sanitært utstyr og luft nok til alle som vil overnatte der.

Lekkasjer
Det bor rundt 500 mennesker på Nir Am, og 450 på Givim. Kadosh og Rabin tar oss med til ett av tilfluktsrommene på Nir Am hvor arbeidene nettopp har startet.
Det ligger i utkanten av kibbutzens boligområde nærmest Gazagrensen. Vi går ned en smal mørk trapp. Her er ikke elektrisk lys og det har sivet inn mye vann. To unge gutter er i gang med å tørke ut vannet. Det har også kommet tre andre karer som skal arbeide med tilfluktsrommet. Mange store og små detaljer skal på plass.

Dødt..
På vakre stier mellom små, hyggelige hus ser vi bare et par bjeffende hunder. Ikke ett menneske er ute. Vi passerer flere barnehager. Barna er inngjerdet med høye nettinggjerder. Uteplassen er minimal, men kunne vært veldig stor. Det er bygd nye tak på alle barnehagene slik at barna skal være trygge innendørs. Penger til tak fikk de av israelske myndigheter. Det skal være mulig å hente inn alle ungene i løpet av de 15 sekundene de har på å komme seg i sikkerhet når den røde alarmen går.
- De nye takene er bombesikre og koster mer enn det koster å bygge et nytt hus, forteller Kadosh.

Givim
Han tar oss med til Kibbutz Givim. Heller ikke her er det et menneske å se utendørs. Bortsett fra sikkerhetsansvarlig Zvi Aviv som møter oss. Rett ved siden av et av tilfluktsrommene som skal renoveres, repareres et tak. Den siste kassamraketten som landet før "pausen", landet på denne firemannsboligen siste dag av løvhyttefesten (sukkot). Det var folk inne i huset, men til alt hell ble ingen fysisk skadet.

Tung atmosfære
- Det er forlengst slutt på et normalt liv her hos oss. Vi flyttet hit på grunn av frihet, ren luft, deilige oppvekstkår for barna, natur og mangfold. Men hverdagen er blitt et mareritt. Foreldrene er livredde for å forlate barna sine i barnehagen, eller vinke dem farvel på skolebussen som tar dem til en utvidet skole i kibbutz Rohama, som ligger utenfor nedslagsfeltet for kassamrakettene, forteller Kadosh.

Angst og skyldfølelse for alt som skjer - eller kan skje, er blitt foreldrenes hverdag. Traumene hoper seg opp for stor og liten. Alle vil være ute, feire høytider, ha et sosialt liv. De vil jogge, sykle eller gjøre annen sport. Leve et normalt liv. Noe som har vært utenkelig de siste fem årene. Derfor ønsker de seg nå veldig et trygt innendørs treningssted med for eksempel gåmaskiner og litt annet sportsutstyr.

- Ellers bygges det en ny, bombesikker barneskole, og elevene i videregående skole bruker bombesikre undervisningsrom på Sapir College. Det ligger rett over veien for Givim, ved kommunesenteret Sha'ar HaNegev og har 500 studenter. I tillegg har det daglig ca 500 brukere av diverse tilbud. Så det er også et populært nedslagsted for kassamrakettene.

Ingen har råd til å flytte
- Hvordan holder menneskene ut her? Vil de ikke flytte lenger bort?

- Her er deres hjem. Kibbutz Nir Am ble grunnlagt i 1943, og var base for Forsvaret da staten Israel ble grunnlagt i 1948. De fleste har heller ikke råd til å flytte. Prisene på familieboliger her i området er nå så lave at de finner ikke et krypinn for den prisen noe annet sted. Og hvem skulle være interessert i å kjøpe bolig og flytte hit...? spør Kadosh.


Avi Kadosh er leder for både kibbutz Nir Am og Givim. Her er han foran et av tilfluktsrommene som er i ferd med å bli renovert for norske giveres pengegaver. I bakgrunnen er det kun 1500 meter til grensen til Gaza.


Kassam-rakettene fra Gaza har ødelagt mange bygninger i Shaar Hanegev, 1500 meter unna.


Yaakov Snir er direktør og koordinator for Keren Hayesods arbeide mot Europa. Han er takknemlig og ydmyk overfor alle som støtter prosjektene. Han retter en spesiell takk til norske givere som gjennom HJH har bidratt til så mye positivt for mennesker i krise i Israel.

Takker nordmenn med store giverhjerter
Kibbutzene Nir Am og Givim i Sha'ar HaNegev er de som har vært mest utsatt for kassamraketter de siste årene. Derfor er de første prioritet til økonomisk hjelp for å sikre seg bedre.

Direktøren for Europa-avdelingen av Keren Hayesod, Yaakov Snir, har mange jern i ilden. Han trekker i trådene i hele Europa samtidig som han er ansvarlig for uttallige prosjekter i Israel. På forsommeren 2007 kontaktet han HJH's ledelse og ba om en donasjon til bombeutsatte familier i Sha'ar HaNegev ved grensen til Gaza. Det var ikke måte på respons. I løpet av noen korte sommeruker hadde nordmenn med store hjerter for Israel gitt hele 360.000 kroner som ble overført rundt 1. august til dette øremerkede prosjektet; opprustning av tilfluktsrom.

Nordmenn bryr seg om oss..?
Nå skriver vi slutten av oktober. Planene er lagt, pengene fordelt og arbeidene er i gang på de to utvalgte kibbutzene. Takknemligheten er stor blant familiene som bor der. Ikke minst fordi mennesker, helt der oppe i Norge, virkelig tenker på dem og vil gir en håndsrekning for deres trygghet. Det får flere til å felle en tåre. De gjennomlever så mange traumer. Går i stadig angst. Deres hjem er mellom 1500 og 3000 meter fra en grense til noen som ønsker å ta livet av dem hver eneste dag. Når da noen mennesker viser omsorg så langt borte, skaper det en stor kontrast. Det renner nesten over for dem.

Støtte fra nordmenn
Keren Hayesod har mange hjerteskjærende jern i ilden. HJHs givere støtter opp om alle. Så er det opp til ledelsen i Israel til enhver tid å formidle riktige pengesummer til de ulike og viktigste prosjektene.

Hvem gir mest?
Yaakov Snir har rundt 20 medansvarlige for Keren Hayesods arbeid i flere land i Europa. Og uttallige frivillege hjelpere i Israel. De viktigste giverlandene sett i forhold til innbyggere per i dag er Norge, Tyskland, Sverige, Holland, Finland og Færøyene, sier han.

Utmerket seg under Libanonkrigen
Snir nevner også at norske givere utmerket seg spesielt under krigen mot Libanon i fjor sommer. Pengehjelpen bidro til å ta 43000 barn bort fra krigsområdene i nord. De fikk være på trygge steder i Israel i opptil fire uker frem til slutten av august, da krigen var over.

Terrorofre
Snir brenner nå for å videreutvikle fondet for terrorutsatte i Israel.
- Vi har altfor mange ofre som trenger hjelp, sier han.

Pengene skal gå til å betale:
1) Medisinske regninger
2) Psykologisk behandling
3) Proteser og rullestoler
4) Av og til en helg borte fra et slitsomt dagligliv
5) Betale husleie, for dem som ikke har forsikring eller muligheter for inntekt etter terrorangrepet
6) Tilpasse hjemmet for rullestolbrukere

Snir forteller at rundt 5000 personer i Israel er hardt skadet etter den 1. og 2. intifadaen. Psykisk sett, vet han ikke hvor mange som trenger hjelp, men det handler vel om mange av ofrenes familimedlemmer også.

- Vi har nå levd de siste syv årene med Kassamangrep i sør og ulike trusler samt krig i nord. Beboerne i sør har 15 sekunder på å komme seg i trygghet. Hvor lenge kan noe menneske leve under slike forhold? spør Yaakov Snir.


Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org