Tema: Vennskap med Israel Av: Øyvind Bernatek Publisert: Mandag 8. oktober 2007

Takk for gjestfriheten
Kjære giver!

I forrige nyhetsbrev hadde jeg gleden av å kunne ønske dere Shana Tova, et Godt Nytt År etter jødisk tradisjon. Når dette nyhetsbrevet er dere i hende har vi lagt bak oss en periode med mange jødiske helligdager, som ble avsluttet med Sukkot, Løvhytte-festen. Siste dag av den er Simcha Tora, hvor vi avslutter den årlige syklusen for lesning av de fem Mosebøkene, Tora, og påbegynner en ny slik syklus.

Således er det flere nye begynnelser som feires, også for oss som mennesker, og det er en tid hvor vi kan gå i oss selv og se om vi kan gjøre noe mer for andre i det nye året. For dere som hjelper gjennom HJH, kan utfordringer da være; kan jeg skaffe flere nye givere i det nye året, har jeg mulighet til å gi noe mer, kan jeg fortelle flere om arbeidet til HJH og kan jeg i enda større grad være med på å bekjempe antisemittisme?

Sukkot er en av de tre jødiske valfartsfestene, hvor man, mens Tempelet stod i Jerusalem, hadde en
religiøs plikt til å reise opp til Tempelet. De to andre festene er Pesach (Påsken) og Shavuot (Pinsen). Sukkot, Løvhyttefesten, er i liten grad påaktet i kristne miljøer, men vi ser i dag en ny utvikling hvor mange kristne benytter denne festen til å reise til Israel og feire den der og på den måten vise sin solidaritet med Israel og det jødiske folk.

I jødisk tradisjon feires nå Sukkot ved at man bygger sukkar, små hytter med grener til tak, enten på åpne
balkonger eller på bakken og spiser sine måltider der og sammen med gjester. Løvhyttene er til minne om de førti års vandring i Sinai og den beskyttelse det jødiske folk fikk der.

I Zohar, den mest sentrale bok innen jødisk mystisisme, heter det omkring gjestfrihet: "En person skal ikke si, jeg vil først tilfredsstille meg selv med mat og drikke, og gi til de fattige det som er til overs, men gi først av alt til gjestene. Og hvis han gleder gjestene og gjør dem tilfredse, gleder Gud seg med ham."

Å invitere fattige og andre som trenger vår hjelp og å gi dem av vår overflod, er således den fineste form for gjestfrihet. Det er akkurat det dere gjør. Dere gir av deres overflod, og med godt hjerte, til dem som trenger vår hjelp. Så, selv om de ikke fysisk sitter ned ved ditt gjestebord, så gjør de det på en måte likevel, enten det er en nyinnvandret etiopisk jøde, en som har kommet fra det tidligere Sovjetsamveldet eller en som trenger beskyttelse mot terrorrakettene som daglig faller ned i området nær Gaza-stripen.

Takk for din gjestfrihet, måtte du ha kraft og mot, også i dette nye år, til å fortsette med den.

Øyvind Bernatek

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org