De kom alene eller sammen med familien. Noen kom sørfra, fra Etiopia. Men de fleste kom fra nord-øst, fra
tidligere Sovjetunionen.

Tusenvis av immigrantbarn er totalt forvirret. De forstår ikke hvorfor de har kommet til Israel. Uten språk, uten
venner, mange uten identitet. En stor del også uten status som "jøde". Hva resulterer det i?

- De som kommer fra Etiopia er færre og vi får brukbar økonomisk støtte til å hjepe dem, forteller direktør Eli Zarkhin i IAIC, Israelsk forening for immigrantbarn.

Inntrykk
Han legger til at bilder av de etiopiske barna gjør inntrykk på gavmilde mennesker verden over, også i Norge. Han er veldig takknemlig for det!
- Vi hadde ikke klart oss uten den fantastiske støtten fra norske givere, smiler han. Men øynene blir triste når han forteller om de russiske barna. Nå er det viktigst å fokusere på dem.

- Av utseende ligner de på oss vestlige. Psykologisk kan det kanskje derfor være vanskelig å sette seg inn i at "en som ser like sterk ut som en selv" skulle ha problemer i et nytt, ressursrikt land. Men det er dessverre sannheten med altfor mange russiske barn som immigrerer. De kommer enten sammen med familien eller ikke sjeldent alene. Foreldrene har det for tøft, derfor sender de ungene alene i forveien og håper på det beste. Mange foreldre som kommer sammen med barna har kanskje mer enn nok med å skape et godt liv for familien. Underveis ser de ofte ikke at barna lider og har tilpasningsvansker.

Dropper skolen
- 11 % av alle skoleelever er nye immigranter. 42% av dem igjen, går ikke lenger på skolen. De dropper ut. Det
blir for vanskelig. Immigrantbarn som flytter til byer utenfor Jerusalem får ikke tilbud om språkopplæring. Kun en time i uken på videregående. Det koster for mye, sukker Zarkhin.

- Så DET er et av de store problemene. Barna kommer hit, blir satt i en klasse, uten å forstå et ord! Og så skal
de liksom klare seg? Etter kort tid føler de seg som tapere. Orker ikke mer. Har få eller ingen voksne å snakke med. Derfor sover de om dagen og møtes på gatehjørnet om kveldene. Finner sammen med dem som forstår dem. Hjemme bor de gjerne sammen med fem, seks familiemedlemmer på to rom. Snart har de mistet store deler av sitt eget morsmål også. De kjeder seg og noen finner på gale ting. Mange begynner å drikke. Her
går det ikke på lettøl. Nei, de får alltids tak i sterkere saker. Plutselig har de også fått merkelappen "kriminell
ungdom".

Identitesløse
Problemene er sammensatte. Mange unge immigranter opplever at de ikke lenger har en identitet. De hører ikke til her. Og er de egentlig jøder? Ikke engang bestefar var av jødisk herkomst. Ja, hvem er jeg egentlig...? spør podene seg. Mens selvbildet rakner ytterligere.

Hjelpeapparat
Eli Zarkhin er en ildsjel i arbeidet blant barn og unge i hele Israel. Selv er han russisk immigrant fra Minsk til Israel i 1990. Han har klart å danne et nettverk med 600 frivillige i 62 byer og tettsteder i Israel. De har opprettet gratis krisetelefon med tre linjer for barn, unge og deres foreldre - hvor de kan snakke sammen på seks forskjellige språk. De russiskfødte barna har de største problemene.

- Derfor forsøker vi å hjelpe så godt vi kan. Når myndighetene ikke gjør nok, skal vi vise at vi kan lykkes,
tordner han.

Når HJH gir oss penger, bruker vi dem slik at vi forbedrer barnas hverdag. Vi håper myndighetene ser hva vi
gjør, og hva penger kan utrette. Men vi får faktisk også økonomisk støtte fra myndighetene. De gir oss en sum
tilsvarende den som vi samler inn selv.

Spennende fremtid
Ikke mindre enn ni prosjekter for Israels immigrant-ungdom har Eli Zarkhin ansvaret for. Han er ikke redd for å
sette nye ideer ut i livet. Det er bedre å prøve det ut og se hvordan det går, enn ikke å gjøre noe, mener han.
- Det som ikke fungerer, fortsetter vi ganske enkelt ikke med. Da finner vi heller nye måter å gjøre tingene på. Det viktige er at vi bryr oss om hverandre, gjør noe og får integrert de unge i deres nye hjemland, sier en motivert Zarkhin.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver