Synagogen var full av venner og gjester, til og med en liten gruppe fra Israel var med for å ønske rabbineren gode år i Norge.

Michael Melchior - overrabbineren - innviet sin sønn til tjeneste. Det var rørende, både for ham og for alle oss andre som var til stede. For 26 år siden var han selv blitt innviet av sin far, overrabbiner Bent Melchior i København, og lille Joab levde sine første år i Norge. Norsken hans var imponerende, enda han påsto at han bare kunne barnehavenorsk! Far holdt tale, og sønnen holdt tale - ingen blir uberørt når Melchior griper ordet.

Det skal bli spennende å følge Joab når han skal fronte det norske samfunnet. Men støtten han har fra det mosaiske trossamfunnet virker massiv og trygg. Selv virket Joav Melchior åpen og kontaktsøkende.

Michael Melchior snakket om de tre patriarkene - Abraham, Isak og Jacob, og han festet seg særlig ved Jacob. De fikk alle tre tilsynelatende de samme løftene fra Gud, men de hadde forskjellig fokus.
I 1. Mo. 13,15 står det: "For hele det landet du ser, gir jeg deg og din ætt til evig tid, og jeg skal gjøre din ætt lik støvet på jorden. Stå opp og dra gjennom landet på langs og å tvers, for jeg gir det til deg".
Isak fikk de samme løftene, men med mer fokus på slekten. I 1. Mos. 26,24 sier Gud: "Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjøre dine etterkommere mange for min tjener Abrahams skyld".

Da Isak var 40 år giftet han seg med Rebekka, men hun hadde problemer med å bli gravid. Isak ba til Gud for henne, og Gud svarte at fra henne skulle to folkeslag utgå. "Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste". Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en villmarkens mann. Men Jacob var en rolig mann som holdt seg ved teltene.
Isak elsket Esau fordi han fikk spise av byttet hans, men Rebekka elsket Jacob - 1. Mos 25, 23. Det er klart det blir konflikt av slikt, og historien er spennende og dramatisk. Jacob måtte dra i landflyktighet fordi han hadde lurt broren sin, og i en hel generasjon jobbet han som dreng hos sin onkel, han som var sønn av og arving til en meget velstående mann.

Men så møtte han Gud - eller Gud møtte ham, og konfronterte ham med synden han hadde begått, og Jacob angret og omvendte seg. Dette skildres som en drøm, der engler steg opp og steg ned på en stige som var satt ned i jorden. Og Herren sto over dem og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal jeg gi til deg og dine etterkommere.
Da våknet Jacob og sa: "Sannelig, Herren er på dettes sted, og jeg visste det ikke". Så avla Jacob et løfte og sa: "Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne veien jeg går og Han vil gi meg brød å spise, og klær å ha på meg, da skal Herren være min Gud". Og han satte opp en minnestøtte, helte olje over den og sa at den skulle være Guds hus, og "av alt det du gir meg, skal jeg sannelig gi de tiende".

Jacob nådde inn i Himmelen, og Gud forandret navnet hans til Israel. Hans etterkommere ble Israels barn, og slik er det fram til i dag. Det var nytt lys til gamle tanker.
Jorden - slekten og Gud i Himmelen. Tre patriarker, tre gjentatte løfter med tre ulike fokus. Selv Jostein Gaarder burde blitt betatt av det. Men la oss ikke glemme at Gud også velsignet "det andre folket".

Joav Melchior var mer konkret og direkte i forhold til dagens situasjon i Israel i Midtøsten og i Norge. La oss håpe at han blir en synlig og positiv ressurs for jødene i Norge. Vi ønsker ham varmt velkommen og ser frem til et interessant samarbeid!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver