
| Hva er Hjelp Jødene
Hjem? Komiteen ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. HJH har også til oppgave å informere om antisemittismen og dens følger. |
| Innvandring til Israel FSU: Det tidligere Sovjetunionen |
| ÅR 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 |
SAMLET
199.516 176.100 77.057 76.805 79.844 76.361 70.919 66.221 56.722 76.766 60.192 43.580 33.539 24.431 22.164 22.657 21.024 19.712 16.000 16.469 |
ETIOPIA
4.121 20.014 3.648 863 1.197 1.312 1.411 1.661 3.110 2.290 2.201 3.274 2.656 3.029 3.696 3.572 3.745 3.591 2.000 240 |
FSU
185.227 147.839 65.093 66.145 68.069 64.848 59.048 54.621 46.020 66.848 50.817 33.601 18.508 12.585 10.587 9.682 8.145 6.502 5.587 7.131 |
| Israelske Norske Flere lenker |
|
Publisert: 12. september 2006
|
I Israel er Holocaustsenteret - eller Yad Vashem - den aller viktigste severdigheten de har. Alle offisielle besøkende blir tatt med dit, og de holder alle slags kurs og seminarer for alle slags grupper - nye innvandrere, lærere, militære, forskere, skoleelever og studenter.
I mange år har HJH støttet et prosjekt, nemlig oppbygging av arkivene. Målet er at alle de seks millionene skal ha et navn og en historie. Det dreier seg ikke bare om et omtrentlig tall, det dreier seg om enkeltmennesker og deres skjebne. Det er viktig for Yad Vashem og for Israel å stå imot de kreftene som prøver å redusere jødeutryddelsen ved å presse ned tallet, f.eks. - eller ved å si at de døde - som så mange andre - av tyfus eller andre sykdommer. Det er to overordnede målsettinger - aldri glemme og aldri igjen. "Never forget, never again".
En liten pike på 7 år skrev et brev til Yad Vashem. Der sto det:
"Jeg har et spørsmål. Hvorfor hendte Holocaust. Vær
så snill å sende meg noen bilder og noen brosjyrer. Tusen takk".
Hvordan takler man det? Hva skal de fortelle henne og hva skal de tie stille
med? Hva slags bilder kan hun få? Brevet utløste en debatt om
det burde være en aldersgrense for barn til å få slik informasjon.
Rektor for den interne, internasjonale skolen - Shulamit Imber - ser slik
på det:
"Holocaust er en del av vår felles fortid. Hvert år blir
israelere - men også folk i andre land - involvert i "Minnedagen
for Holocaustofre". Fra de er ganske små hører barna om
dette i ulike varianter, og de ser filmer og plakater om Holocaust, uten at
noe av dette blir sensurert. Selv om alle ønsker å skjerme barna
sine mot fryktskapende traumer, vil de bli nødt til å møte
Holocaustproblematikken. Og jo seinere de møter den, jo større
er sjansene for at de lager seg
sin egne skrekkfantasier".
Hennes råd er egentlig ganske selvsagte - men vel allmenngyldige. "Ta
gjerne utgangspunkt i en enkelt historie, unngå detaljer, men snakk
sant og prøv å velge en historie som ender godt. En nær
person bør fortelle den, det gir barnet trygghet.
Senere kan man fortelle om familier og om hvordan vanskelighetene brakte dem
sammen og brakte frem reelle verdier, og så kan man vise til problemene
som de kjenner til fra dagliglivet - som jøder.
Dette er bare eksempler på et levende liv som leves ved museet - et museum som er blitt noe mye mer. - Det er blitt en liten by, der det går shuttle til de fjerneste utstillingene. Bokhandel og suvenirbutikk frister mange, og en stor og velfylt kafeteria gir velkomment avbrekk i vandringene. For både fysisk og psykisk er det en jobb å gå igjennom Yad Vashem. Men det gir stoff til ettertanke og minner for livet og faktisk også - mersmak!
![]()
Til toppen av artikkelen
Til
forsiden
Registrere
meg som giver
|
www.hjhome.org
|
| FØRSTEHJELP TIL NYE IMMIGRANTER IMMIGRASJONSARBEID UNDERVISNING HELSE BARN OG UNGE PROSJEKTER SOM TIDLIGERE HAR FÅTT STØTTE |
![]() |
|
![]() |
|