Så vet vi alle hva som skjedde. Over natten var landet på nytt kastet ut i kaos og krig. I ettertid er det rart å tenke på generalen som holdt foredrag for oss og sa at han så fremtiden i et utydelig mørke. Ikke vet jeg om han bare så to uker fremover eller om han trodde de hadde lenger frist. Men han presiserte at han jo ikke kunne fortelle oss alle ting.

Og mens norske medier leverer redselsbilder fra Libanon hver eneste dag, får vi stadig mail'er og telefoner fra Israel - der budskapet er det samme - "Please, help us!" - Fra Jewish Agency heter det:" Over 2.000 raketter har truffet Nord-Israel og forårsaket ufattelige, materielle skader: men de vil ikke rokke ved vår besluttsomhet."

En israelsk major ble drept fordi han kastet seg over granater som ble skutt mot leiren hans. Han reddet mange soldaters liv. Vi fortsetter med å bringe barn fra nord til sommerleire i sikre områder - hittil har vi gitt 5.000 barn - senere mail'er sier 12.000 barn - trygghet. - Hvert barn koster $ 1.750 for fem ukers opphold!

Til slutt i dette nødropet kommer en litt sår erkjennelse. - "Vi forstår hvordan europeiske medier sakte men sikkert vender seg mot Israel i de kommende dagene." Kanskje ordet "sakte" kan fjernes. Igjen befinner vi oss i en tilstand av felles skjebnefellesskap. Vi vet at Israel er deres stolthet og mål for deres omsorg og bekymring - noen ganger også en årsak til ny antisemittisme i Europa. Vi trenger ikke minnes om vårt ansvar. " Men i disse kritiske tider er deres støtte og bønner for oss svært synlige verdier som vi bærer med oss i den videre kampen."
Brevet er stilet til "våre kristne venner."

"Yad Sarah" - den store hjelpemiddelsentralen - sender sin bønn med følgende ord: Dette er dramatiske tider for Israel. Tusenvis av katusharaketter har regnet ned over byer og tettsteder som Haifa, Tiberias, Safed, Carmiel og Kiryat Shmona. 35 israeler er blitt drept - hundrevis er såret. Hundretusener er presset sammen i bomberom. Yad Sarah gjør sitt ytterste for å hjelpe. Frivillige har åpnet kontor i krigssonene for fysisk og psykisk assistanse. - "Please, help us!". Og denne mail'en er stilet til "Yad Sarahs venner over hele verden". - Hasassah-sykehuset ber om hjelp, de har sendt legeteam over hele krigsområdet og har også mistet leger. "Selah" - den store organisasjonen som hjelper terror- og katastrofeofre, har sendt mange sider med enkelthistorier de har involvert seg i. Ett eksempel er om en etiopisk mann på 20 år som bare hadde vært tre måneder i Israel og ble truffet av en bombe. I en familie ble mor og fem barn såret og plassert på to forskjellige sykehus.

Far fikk hjelp til transport mellom sykehusene. - To sett gamle besteforeldre må dele omsorgen for tre barn, som mistet foreldrene sine. De bor i ulike byer, og "Selah" har ordnet et felles hus for dem. Beretningene er utallige og lidelsene enorme. Men for norske journalister er lidelsene syd for grensen uinteressante. Det er klart at det skaper holdninger som preger oss alle. Mange av disse er basert på manglende kunnskap - som når VG med store bokstaver forkynner at "FN tvang Israel inn på annen manns grunn i 1948" -

Det er viktig informasjon. Det er viktig å skaffe seg kunnskap om årsak og virkning. Det er trist når en opplyst mann i betrodd stilling avbryter samtalen med å si at - "Vi må slutte å gnåle om den gamle historien" - han refererte da til 1967-krigen. Men krig er forferdelig. Det er forferdelig å se uskyldige mennesker som offer - ødelagte hjem og handlingslammede politikere. La oss bare holde fast ved at det ikke var Israel som startet denne krigen. Heller ikke ønsket de seg den. I ett år har de tatt imot 1000 raketter fra Gaza mot byer i Negev, uten å reagere. Denne gangen var begeret fullt - nok er nok. Men et gammelt ord sier at i nød lærer man sine venner å kjenne. Vi er Israels venner. La dem merke at vi er der - for dem og med dem!

*****

En avis ringte meg og været en nedtur for Israel ved å antyde at det vel ikke kom noen immigranter til landet nå!? Jeg forklarte ham at å emigrere til et annet land ikke er noe man bestemmer seg for over natten. Papirer skal ordnes, jobber avvikles, husvære selges, skoler skal fullføres - relasjoner ordnes. Avreisen er bestemte ofte i måneder i forvegen!

Derfor kommer de - og nyhetene på den fronten er glad-nyheter. Fra Nord-Amerika, Frankrike og England kommer det i sommer ti charterfly med immigranter. Det første landet 8. juli med 213 nye innvandrere. Og for første gang på mange ti-år vil 650 franskmenn komme på én dag! 2.000 nye innvandrere fra Nord-Amerika kommer også denne sommeren, og sammen med et fly med kanadiere vil det bli 34.000 nye immigranter fra Nord-Amerika, så langt i år. Dette er en spennende oppmuntring. Mye arbeid er nedlagt fra Israels side i forkant.

"Kanonene dundrer, men likevel kommer det nye immigranter til landet for å oppfylle profetien i Bibelen " -, lyder overskriften på denne mail'en fra israelske myndigheter. Og de refererer til Amos 9, 11-15 - Esaias 49,22 og Sakarias 8,8. Det er sterke ord - ord som gir mot og besluttsomhet - og ord til trøst og oppmuntring for dem selv og deres kristne venner verden over. La oss vise dem at vi står sammen med dem!

*****

En telefon fra vår store språkskole var også et rop om hjelp. 150 familier fra Nord-Israel har fått midlertidig husly der, i noenlunde trygghet i Netanya. Men det er mange munner ekstra å mette og mye tøy å vaske. Fra i fjor husker vi at de også tok imot flyktninger fra settlementene i Samaria, det sier mye om skolens holdninger. Glad-meldningen derfra er at over hundre turister gjennomfører sommerens språkkurs der. Det er også et konkret bevis på solidaritet og støtte.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver