Tema: Vennskap med Israel Av: Anne-Marie Gravdahl Publisert: 19. januar 2006

Nytt år - nye utfordringer!
Det er noe fascinerende med de blanke arkene til Alf Prøysen.

Ved års-skiftetider ser vi gjerne for oss at vi skal få - ikke bare "en dag i mårå", - men et helt nytt, fint år der vi skal skjerpe oss og bli effektive og positive. Slik tenkte iallfall jeg da rakettene var skutt opp, og jeg kjørte hjem midt på natten. Plutselig var bråket slutt - alt var stille, ny, ren snø illustrerte det ubrukte - alle mulighetene.

Fire dager senere raste en ishall i hodet på glade barn. 12 menn ble meningsløst drept i en gruveulykke i USA - et jordras i Indonesia begravde hundrevis av mennesker, og Ariel Sharon forlot dramatisk scenen og etterlot seg sjokk og uvisshet.

I Mekka styrtet et hotell og drepte mange mennesker og i Irak er tallet på drepte i et gravfølge bare en tilføyelse til statistikken. 2200 drepte amerikanske soldater er det blitt, - bak hver av dem befinner pårørende seg i grenseløs sorg. De blanke arkene er allerede fylt av gru og forferdelse, og om det er 2005 eller 2006 spiller egentlig ingen rolle.

Men i dag er det 13. dag jul - eller Hellige tre kongers aften. I Sverige er det en helligdag, i Russland er det "julaften". Hvor leder dette hen? spør du kanskje. Det er noe med det gamle visdomsordet - "hva du evner, kast av i de nærmeste krav" - noe med at hver og én av oss kan bidra på den positive siden - definere for oss selv hva vi vil satse på, hva vi finner positivt. Dårlige nyheter passiviserer. Vi får "det nytter ikke likevel"-syndromet.

"Dårlige nyheter selger" - "gode nyheter er kjedelige". Vi kan bestemme oss for å være med å formidle - kanskje skape - gode nyheter. Det kan være et nyttårsforsett! "Hvem er min neste?" er et spørsmål som lett stilles når man ønsker å ufarliggjøre kravet om "å elske sin neste som seg selv".

Det beste svaret jeg har hørt, er at det er den du treffer på! - det er den som krysser din vei, som banker på din dør! Akkurat nå banker et Israel-brev på din dør med en påminnelse om at Israel er nøkkelkortet - det er der historien utspilles, det er der vi kan være med å påvirke. Vi kan påvirke ved å bidra økonomisk - voldsomme ressurser trengs for å absorbere den stadige strømmen av innvandrere, voldsomme ressurser bindes opp for å holde sikkerheten så stram som mulig. Men vi kan i høy grad også påvirke ved å være tydelige i vår Israel-støtte/sympati.

Alle mener noe om Israel. Ikke så mange plager England, for eksempel med å mene noe om Tony Blair. Men ikke alle som mener noe om Israel vet så mye om situasjonen i Midtøsten. Derfor skal vi være tydelige.

Noe er simpelthen ikke sant, noe er bevisst feilinformasjon. Så kan vi lage både filosofiske og religiøse argumenter for hvorfor det er slik at dette knøttlille landet havner i nyhetene hver eneste dag. Men Bibelen er en god veiviser. Både den jødiske og den kristne Bibelen - i og for seg også muslimenes - forteller ustanselig at Israel er Guds spesielle målområde. Der skal også vi måles på våre holdninger! En liten positiv nyhet snek seg inn i NRK i romjulen.

Plutselig fortalte de om innvandringen til Israel av jøder fra hele verden. De fortalte at i året som var på hell var nærmere 30 000 nye innvandrere kommet, og de spesifiserte både Russland, Frankrike, USA, Sør-Amerika og Etiopia! Det var jo som et lite mirakel, og jeg tenkte at endelig forstår de at det vi driver med, er betydningsfullt! Og det er mitt lille - eller store budskap - for det nye året - 2006: Det du er med på, å bringe jødene hjem, er en strålende, positiv og meningsfylt oppgave.

Ariel Sharons drøm var én million til i dette tiåret. Om han er borte, er drømmen fremdeles levende. Men skal den oppfylles, trengs en kraftig innsats både fra meg og fra deg. La oss gå sammen om å gjøre drømmen til virkelighet! Et velsignet, meningsfylt nyttår ønsker vi dere!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org