Tema: Vennskap med Israel Av: Anne-Marie Gravdahl Publisert: 10. desember 2005

Yom Kippur - igjen!
Vi skrev om Yom Kippur i fjor, og vi skriver om Yom Kippur i år.

Det er en helt spesiell dag for jøder over hele verden, en dag med meditasjon og selvransakelse. Vi har ingen slik dag i vår kultur, ingen felles dag som vi tar på alvor. 25 timers totalfaste tvinger alle til å tenke i andre baner. - "Vi står sammen fremfor Gud", sier Michael Melchior i en artikkel. Og det er vel noe av det første som slår en turist - dette er noe som angår alle - "vi kan alle møte Gud sammen enten vi har syndet eller ikke" - og han siterer 5. Mos. 29. 9-10. - Solen skinner og gatene er tomme, bare brukt av mennesker på vei til eller fra synagogen. Alle er pyntet, favorittfargen er hvit. Det er klart at høytiden på en måte henger i luften omkring oss.

"Å være ett" er et hovedtema i Melchiors artikkel. "Sammen er vi sterke", er et norsk slagord. Men det er viktig å huske på at for Gud er vi alle like - like mye verdt og like mye elsket. Det er ikke alltid like lett å ta det inn over seg. Sånn sett er også en dag som Yom Kippur viktig å ta med seg. Å innta særstandpunkter kan gi en kortvarig gevinst og kanskje skape noen store overskrifter, men prisen å betale er ofte at en mister fotfestet. Det var en tankevekkende artikkel i bilaget til Jerusalem Post for den store dagen.

Også denne gangen ble jeg slått av den store bønneboken. Den er så stor som en norsk salmebok og den ber man igjennom - sammen i alle disse 25 timene. Ferdigskrevne bønner kan virke fremmedartede på oss - kanskje noen tenker slik jeg gjorde, at dette kan lett bli litt mekanisk. Det er mye bedre at hver og én får be sine egne bønner. Men jeg har forandret syn på dette. Vi blir ofte værende i samme emneområde: - " barna våre - helsen vår - menigheten og kanskje Israel". Nå opplevde jeg at noen hadde utvidet oppmerksomhetsfeltet mitt betraktelig. Og stadig fulgte henvisninger til Guds ord, ofte ble bønnelesningen vekslet med lovsanger.

Timene går fort, vi slipper å vente på hverandre, atmosfæren er hellig. Bønn for soldater og security-personell er én bønn - "la det bli slik at sverdene deres kan forvandles til plogskjær", står det for eksempel. I bønnen for fred over Israel står det bl.a. "Skinn med ditt lys for oss alle og la oss gi hverandre rom".

-"Vi må rense våre hjerter, og Gud vil svare på våre bønner - Evige Gud - åpne opp mine lepper slik at jeg kan proklamere din storhet. Vi må prise Herren over alt, Han som har skapt himmel og jord, Han som har satt oss for seg selv - atskilt oss fra andre folk på jorden og gitt oss en bestemmelse som er unik blant nasjonene. Vi bøyer oss derfor i ydmykhet og takknemmelighet for Ham som er suveren - hellig og velsignet" .

Dette var bare noen små utdrag - tatt med vesentlig for å vise at jødene godt vet at de er et utvalgt folk. Ikke alle nordmenn vet det - eller tror det. Men det er neppe et menneskelig tema som ikke berøres, og mot slutten er det tilgivelsesbønner - "Herre, vi tilstår våre synder og ber på vegne av våre kjære - la våre hjem få være hvilested for ditt nærvær - der kjærlighet og rettferdighet blir lært og praktisert…. Må vi derfra gå ut i verden med en fast beslutning om å fullføre våre mål for livet" - Jo da, det er lov å be frie bønner, men det var berikende å få hjelp til å utvide perspektivene.

Nå er det jo mange typer synagoger - de fleste ville ikke gitt meg noe, de benytter seg jo av hebraisk, som ikke er så enkelt å følge over tid. Men den reformerte synagogen plusser på med engelsk, det lar oss få et innblikk i jødisk tenkning og jødisk tro.

Jeg sakset litt fra talen denne siste Yom Kippur - dagen. Selve dagen var selvsagt tema, og rabbineren filosoferte over hvor lett vi har for å miste dagen i dag fordi vi lar fortiden få all oppmerksomhet - eller framtiden. Men ingen av oss kan forandre fortiden - og framtiden har vi ikke fått, men vi har fått dagen i dag. Nå vet vi vel at Yom Kippur-dagen er spesiell, det er dagen da man går til hverandre og ordner opp i kontroverser og ber hverandre om tilgivelse. Etter denne dagen er alle arkene blanke og hvite. Det kan være en tung og brysom øvelse, men fin mentalhygiene. Dessuten er den bibelsk. Det står faktisk at "dersom du vet at din bror har noe imot deg, da gå først bort og forlik deg med ham." Det strider litt imot vår stolthet - men beskjeden på Yom Kippur-dagen er at uoverensstemmelser mellom deg og dine medmennesker, må du ordne opp selv. Til Gud kan du komme med resten. Eller for å si det på en annen måte, det er ikke "nok" å be til Gud om tilgivelse hvis vi har råket opp i konflikter. De må vi ordne opp i selv, så kan vi be Gud om å lege og gi visdom til å glemme.

Melchior avslutter den med å si at vår plikt og vårt mål er å lete opp hvert eneste sted der det finns nød og lidelse og sette fokus på det felles samfunnet. Den jødiske stats forpliktelse er å gi folket fokus på det enkelte individs lidelse. Og han uttrykker håp om at de bønnene vi ber må resultere i sosial handling. Der følger vi ham, vi vet at han har engasjert seg aktivt i bl. a fattigdomsproblemet i Israel, og han har gitt oss prosjekter på det.

Alt for mange lever under fattigdomsgrensen i Israel, og de trenger hjelp til å løse det!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org