Vi pleier jo å ha bevilgningsmøter i mars, og da håper vi at vi skal greie å få inn nok penger til å innfri løftene. Heldigvis har det gått bra hittil. Men nøden er stor i Israel, og behovene mange, så det ligger alltid søknader om tilleggs-støtte, hvis vi får inn nok penger. November har vært et slags løsningsord. Hvis pengene strømmer inn, gir vi dem gjerne ut, og i november har vi en slags oversikt. - Jeg kunne ikke love mannen fra "Ezra" noe. Jeg prøvde å forklare ham om krisen i Ulpan Akiva og at vi prøvde å være med å løse den. Det var ikke så enkelt. Han - som så mange andre - mente at deres behov var viktigere enn alle andres. Og han har jo rett, på en måte. Det er derfra entusiasmen kommer, og utholdenheten.

Det griper meg hver eneste gang jeg besøker et prosjekt, og jeg tenker at de alle jo kjemper for Israels eksistens. Israels fremtid er helt avhengig av en solid innvandring.

Det er staten Israels høyeste prioritering, og det er faktisk også Bibelens!

"Det kommer 15 unge immigranter fra Hviterussland", sa Dani i telefonen. Han hadde ikke tenkt å gi seg så fort. "De har ingenting - ingen penger, ikke noe sted å bo, de må ha mat og klær, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Nei, det koster mange penger dette. Jeg så ut på regnværet og tenkte - og sa - at noen andre vel måtte kunne ta seg av dette. Men det er jo det som er utfordringen. "Noen andre" er du og jeg! 15 unge mennesker er ikke mange, og jeg var til og med så dum at jeg sa at "du må jo ikke be folk om å komme, når du ikke har penger"! Jeg skammet meg med det samme jeg hadde sagt det. For
dette handler om ett og ett menneske - ett enkeltmenneske som har tatt et kjempeskritt ut i en ukjent verden, uten penger, uten hotellrom, uten jobb - det er det innvandringen dreier seg om - og det er det hundrevis av mottagere sliter med hver eneste dag.

Og vår oppgave er å hjelpe dem, der vi kommer til, fordi disse 15 og alle de andre er Israels framtid! - "Hvor mange kommer det i år?" spør mange. Ca 30.000 - ja, men det er jo ikke så mange!? - jo, det er veldig mange, de er hjertelig velkomne, og de koster massevis av penger. Men de blir ressurser for Israel.

Og stadig klinger Yaacov Snirs ord i mine ører: "Glem aldri at innvandringen har vært en kolossal velsignelse for Israel! - Den har tilført landet vårt store ressurser innen forskning - medisin og kunst og kultur, og den har gitt oss inn på 1,5 mill. nye borgere!" - Vi har vel alle lett for å tenke på de nye immigrantene som litt loslitte, stakkarslige, bærende på gamle bag'er. Men vi finner dem fort i alle posisjoner i landet, som spennende, ytende, dyktige israelere. Nevrokirurgen som holdt foredrag for oss, var fra Argentina - PR-sjefen på Yad Vashem er fra Marokko - overlegen i Beer Sheva er fra Latvia o.s.v. Jeg måtte be Dani om unnskyldning. "Så fantastisk at du har fått 15 unge mennesker til å emigrere til Israel!"

Jeg håper vi kan hjelpe ham!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver