Et langt liv er levet - intens og målrettet. Han ville nok selv ha ment at det gikk altfor fort og at han nådde målet altfor tidlig. Snart 86 år var han fremdeles etterspurt og rådspurt, og han stilte seg alltid til rådighet. "Du hadde slik råd til dette, mester", sa Hamsun engang om Bjørnson og han fortsatte "når han tier, blir det tyst" - Det er lett å overføre disse ordene. Kåre var en røst i tiden, en røst som man lyttet til. Hans kunnskap var grenseløs og hans vurderingsevne tindrende klar.

Han nådde høyt i samfunnet og fikk både tillitsverv og mektig posisjoner. Kanskje han selv satte størst pris på jobben som olje- og energiminister. Men jeg glemmer aldri da han ga seg tid i en barnehage i et slumstrøk i Beer Sheva og lot seg underholde og involvere i lek med de små. Lenge etterpå snakket han om disse barna og lurte på hvordan det gikk.

Det er jo kjent for alle at Israel sto hans hjerte nær. Han leste sin Bibel og så at jødene var Guds utvalgte folk, og han forholdt seg til det. Ingen behøvde å være i tvil om hans lojalitet til dette folket, og han brukte sin tyngde for å vise verden at han var jødenes venn. I en tid som den vi lever i, er det viktig å være tydelig. Enveis-strømmen er sterk, og det er lettest å la seg drive med den.

Det sier seg selv at han var høyt aktet og vel ansett i Israel. En gang ble han bedt om " å si noe" på et møte i et hotell der nede. De antydet at det ville bli 2-300 mennesker til stede, men det kom 3.000 og de måtte åpne alt de hadde av ekstra-dører.

Jeg var med ham på en rundtur i Israel, og ett sted hadde vi booket inn på et lite, vanlig hotell for å spare penger. Da vi skulle sjekke inn, ble vi bedt om å vente litt. En høflig, ung mann dukket opp og sa at han måtte få lov til å ta oss med til et annet hotell, "fordi det var fullt her". Dermed ble vi innlosjert på et nydelig luksushotell isteden! Det var mange slike historier.

Kåre Kristiansen var en staselig mann og lett å kjenne igjen. På samme turen kom vi inn i en spisesal for å spise middag. En stor amerikansk gruppe satt allerede der og da de fikk se Kåre Kristiansen reiste de seg spontant opp alle som en - og klappet. Det var en rørende gest.

For oss i HJH var han en påle. Han var med i styret fra aller første dag og har i alle årene siden vært en god støtte og rådgiver. Vi skylder ham stor takk for dette og vi føler en dyp sorg over hans bortgang.

Han må ha kjent seg elsket og respektert - mange mennesker solte seg i glansen av ham. Hans integritet var uomtvistelig. Han ønsket ikke å involvere seg i konflikter, bare å være til nytte. Du verden, som vi kommer til å savne ham. Han var en mann full av visdom. Han har fullført løpet og vunnet livet. Vi lyser fred over hans minne.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver