Tema: Vennskap med Israel Av: Anne-Marie Gravdahl Publisert: 21. november 2005

Hvor er du?
Det snakkes ofte om jødisk humor eller jødisk visdom som noe som er annerledes enn vår.

I så fall er ikke det så merkelig, det kan forklares med ulik kulturbakgrunn, eldgamle tradisjoner, blanding av miljøer eller simpelthen med at jødene er spesielt utvalgt! Mange syns at det er et vanskelig tema, men det er jo et faktum. Det er også et faktum at troende jøder er mye mer opptatt av Ordet enn de fleste av oss er. Mange av dem går jo nesten til ytterligheter ved å jobbe med Guds Ord hele livet, de simpelthen har det som yrke! Og Guds Ord er mangfoldig, og dybdene er store, og Guds Ord er levende. Det betyr at det gir noe til alle - til alle tider - i alle situasjoner. Derfor er det så spennende å snakke om Gud med en troende jøde. Og får du tak i en rabbiner, er du nesten sikker på å få nye tanker og nye vinklinger.

På tur til Israel i høst var vi så heldige å få besøk på hotellet av dr. Zev Dashevskij - en av de første russerne som kom til Israel etter mange års fangenskap i Sovjet. Han leder i dag dette store arbeidet som heter Machanaim og som betyr "to leire". Ideen hans var tosidig. Man er aldri for gammel til å lære, og gamle innvandrere skulle få meningsfulle tilbud om opplæring i hebraisk, judaisme, samfunnslære, IT og boktrykkerkunst. For fra Jerusalem sender de litteratur tilbake til Russland, slik at jødene der kan forberede seg på emigrasjon. Nå har de avdelinger over hele Israel og har også inkludert barn og unge i et etter hvert omfattende integreringsarbeid. Zev Dashevskij "omskolerte seg" fra astrofysiker til rabbiner, og kontoret hans er dekket av bøker.

Vi pleier å besøke dem, men med den store gruppen vi hadde med i år, ble det vanskelig, så vi inviterte dem til hotellet slik at de kunne fortelle litt om virksomheten der. Det gjorde de, og Zev hadde tatt seg bryet med å oversette til norsk to små Bibelavsnitt. Alle fikk et ark med beskjed om å lese disse og prate med de andre ved bordet i 5-10 min. om tekstene. Den ene var fra 1.Mos. 3, 7-12 om syndefallet, og den andre var fra 1. Mos. 22, 1 om Abrahams offer. Oppgaven lød - "Hva er forskjellen på de svarene Gud fikk av de to mennene?" - Alle kjente tekstene på forhånd, kanskje ingen hadde tenkt på å sammenligne dem. Det ble mange artige svar, men hovedpoenget var at Gud til enhver tid kaller opp enhver av oss ved å spørre "Hvor er du?" - I hver generasjon i enhver tidsalder er Guds spørsmål til deg og meg - "Hvor er du i din verden? Så mange år og dager av de du har fått tildelt er allerede gått, så hvor langt er du kommet?" - Dermed ble leken alvor og spørsmålet personlig. Adam oppfattet nok spørsmålet som en anklage, for han svarte at han var redd. Vi vet hva som hadde skjedd, vi vet at synd skiller oss fra Gud inntil den blir gjort opp. Adam valgte isteden å skylde på Eva, dermed floket det seg til for ham.

Abraham ble for all framtid stående som en troshelt. Han gjorde jo egentlig ikke annet enn alltid å være tilgjengelig for Gud. Det er mange tanker å tenke for oss alle, jeg skal iallfall gruble lenge. Men rabbineren hadde ikke vært rabbiner hvis han ikke hadde sluttet leksjonene med en spøk. - Han fortalte om noen som var oppe i en ballong og svevet omkring, etter hvert kom de ut av kurs og visste ikke hvor de var. Føreren slapp luft ut, så mye at han kunne rope ned til folk på bakken - Hvor er jeg? - Du er i en ballong, var svaret. Mye livsvisdom er gjemt i det!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org