Tema: Vennskap med Israel Av: Anne-Marie Gravdahl Publisert: 3. oktober 2005

Hva driver vi med - og hvorfor
18. august i år hadde HJH et festmøte i konserthuset i Oslo.

Det var første gang vi arrangerte et stort møte, og hensikten var å takke våre givere og vise jødisk/kristen sameksistens i praksis. Vi har holdt på i 15 år og har samlet inn over 100 millioner kroner. Det er mye penger, og vi følte at det var på tide å markere. Rundt om i verden ser vi store resultater av det dere har gitt, noe både Michael Melchior og Uri Schwarz ga uttrykk for. Ingen er mer forbauset over dette enn vi, og ingen er mer takknemlige.

Et slikt møte blir ikke til over natten. Allerede i mars hadde vi problemer med å finne et egnet lokale, og de som skulle delta denne kvelden, hørte alle til gruppen med fulle avtalebøker. Ingen trodde i mars at det ville oppstå en så dramatisk situasjon i august. Over hele verden fastet og ba folk om en annen løsning for Gaza og de som bodde der, og settlerne selv var skråsikre på at de ville bli værende.

Vi følte at det var vanskelig da det viste seg at festmøtet vårt havnet midt i evakuerings-prosessen. Likevel ble vi mildt sagt forundret da Norsk Israelsenter sendte ut en pressemelding før møtet vårt med oppfordring til folk om ikke å møte opp! I seg selv var det et ganske drøyt stykke, de kunne dessuten umulig vite hva møtet ville inneholde. De ga inntrykk av at akkurat denne torsdagen var D-dagen og at det var upassende å "feste" på den. Men utflyttingen foregikk over en 2-3 ukers periode, og hundrevis av arrangement ble avholdt både i Norge og Israel i både jødisk og kristen regi. Vi har ikke hørt at noen har avlyst noe.
Det var umulig for oss å avlyse. Ingen avis ville gitt oss en centimeters spalteplass på det, effekten for settlerne ville blitt lik null, og vi ville tapt masse penger og skapt problemer for mange mennesker. Derimot kunne vi nå minne hverandre - flere hundre mennesker - om tragedien som utspant seg i Gaza, noe både jeg, Emanuel Minos og Michael Melchior gjorde. Og vi oppfordret til å be for de som ble jaget og for de som jaget. Jeg er overbevist om at det hadde en større effekt enn om vi hadde avlyst!

"Smerten følger oss hver eneste dag", sa Melchior i sin tale. Og en politioffiser jeg snakket med noen dager senere, sa det slik: "Jeg kan fortelle deg at hver eneste israeler føler det som om hjertet blir revet ut av oss" -. Det er vanskelig. Vanskelig å forstå - vanskelig å tenke seg hva som blir konsekvensen om vi skulle begynne å anklage Gud for at Han ikke har svart. Han har svart! Det står noe om at Hans visdom er så mye større enn vår som Himmelen er over jorden. Helt sikkert er det mange implikasjoner her, helt sikkert blir det feil dersom alle israelvenner som ikke til enhver tid ser verden slik Erez Uriely ser den, havner bak anførselstegn - som "såkalte israelvenner". Jeg er blant dem som har fastet og bedt om at settlerne måtte få bli boende. Jeg har engasjert meg i rykende debatter over Gaza-spørsmålet. Men jeg er veldig klar på at for meg gjelder støtten og kjærligheten til Israel - hele Israel. For meg er det ikke snakk om A-jøder og B-jøder. Mitt anliggende er simpelthen å stå opp for alle jøder, fordi det er slik jeg leser min Bibel. Så får de politiske spørsmålene avgjøres av de som er bemyndiget til det!

Vi har erklært oss i HJH for å være politisk nøytrale. "Nøytral" er ikke noe godt ord. Det gir lett assosiasjoner til feighet og likegyldighet. Bedre er det slik Anne Sender sa det, - vi lar de politiske spørsmålene ligge.

Hvorfor det? Simpelthen fordi vi opererer på et annet plan som organisasjon. Vi har gitt oss selv et smalt mandat, men et mandat som er høyest prioritert av alle regjeringer og statsministre i Israel. Det ville bli helt feil om vi skulle stå på for å få jødene til å vende hjem etter hvilken politisk fraksjon som styrer i Israel. Når Erez Uriely prøver å fremstille det som om mandatet vårt er tidsbegrenset - bare gjelder russiske jøder og derfor er gått ut på dato, blir jo mistanken vekket om at det ikke var Gaza som var hans største problem, men at HJH overhodet eksisterer. - "for lenge siden er avsluttet", sier han om oppdraget vårt. Tvert imot er det blitt betraktelig utvidet! Fremdeles har vi to prosjekter i Russland, fremdeles befinner det seg noen hundre tusen jøder der. Dessuten er det ca. 600.000 i Frankrike, de kommer nå hjem i økende antall, og kontoret i Beer Sheva har allerede åpnet et mottak i Ashdod! Dette burde jo glede Erez Uriely, som ser kampen mot ntisemittismen som sitt hovedanliggende. Den er jo svært fremtredende i nettopp Frankrike!

450.000 jøder befinner seg i Sør-Amerika og vi har allerede gitt betydelige beløp til
argentinsk og brasiliansk ungdom som er kommet til Israel på Na'ale-program. Mange av våre givere har sett de flotte facilitetene som er vokst frem i evørkenen.

To av våre samarbeidspartnere - "Jewish Agency" og "Ezra" - har allerede en god stund hatt emigrasjonsarbeid gående i USA, England og Tyskland. Nye grupper jøder er funnet både i India og Kina, og en tid nå har vi hatt sterkt fokus på de etiopiske jødene. 20.000 vil bli hentet hjem i tiden fremover - med ca. 300 pr. uke. Så langt fra å være avsluttet, har arbeidet forgrenet seg over store deler av verden, og vi ser på den nærmeste fremtiden med store visjoner! Michael Melchior sa i sin tale at flere land allerede har tatt etter HJH-modellen, nettopp fordi vi har lykkes!

Etter møtet vårt - 18. august - kom Erez Uriely med en flengende kritikk av et møte han ikke hadde vært på. Det er ganske selsomt. Derfor ble selvsagt også referatet feil. Så langt fra å angripe "den modige pinselederen Emanuel Mirros tre ganger" omfavnet han og Michael Melchior hverandre og velsignet hverandre. Melchior sa også til ham at han var enig med ham i at Israel skal ha hele landet - "jeg vet bare ikke når", sa han.

Uriely kritiserer oss for at vi ikke nevnte at Kåre Kristiansen ikke kom. Det er klart vi var lei oss for det. Kåre er en av gründerne i HJH og en vi er veldig glad i. Men NIS hadde jo ettertrykkelig påpekt det i pressemeldingen - og hundrevis av mailer - de sendte ut, så det var kjent for alle. Derimot var vi så hensynsfulle at vi heller ikke nevnte at samtlige aktører til festmøtet var blitt oppringt opp til flere ganger med trusler og formaninger om å boikotte møtet. Det var det nemlig ikke alle som visste. Vi unnlot også å nevne at NIS hadde tilbudt kletswer-musikerne 20.000 kr for å bryte avtalen med oss. I en annen sammenheng kunne det fått ubehagelig konsekvenser.

Vi kunne fortsette med eksempler, men vi prøver å unngå aviskrangel. Det tjener aldri saken. Men når Michael Melchior blir framstilt som et flirende monster som gleder seg over andres nød, da beklager vi at Dagen slipper denslags til i spalten sin. Melchior er en høyt respektert og elsket mann over hele verden, også i USA og Israel. Jeg har reist rundt med ham i Russland og Ukraina og ble mektig imponert over både hans enorme kapasitet og anseelse. Han har sett det som sin livsoppgave å bygge bro mellom jødene i Israel og i diasporaen, mellom sekulære og religiøse jøder og mellom kristne og jøder. Han har mange venner i alle leire og står på for dem alle. Å få seg til å si at "samme dag jublet også Hamas og PLO sammen med Melchior og organisasjonen han opprettet - "Hjelp Jødene Hjem" er ikke bare sjikanøst og respektløst, det er grunnlag for injuriesøksmål. Det er ufattelig for meg at Erez Uriely lar seg bruke til den slags søppel.

Dir. Uri Schvartz og Share Zedek- sykehuset har levert sine egne kommentarer til Dagen. Hva som er hensikten med å redusere ham til en som bare jobber der, kan man jo spekulere i. Det var ingen privatreise han foretok til Norge. Og i hallen på sykehuset henger det en stor "sølv"-plakat med takk til HJH.

Nå er det ikke første gang NIS har flydd i strupen på HJH. De har brukt mye tid og krefter på å prøve å ødelegge oss. Vi stiller oss helt uforstående til alt dette. Vi har aldri gjort dem noe, vi opererer på ulike felter, så vi tråkker dem ikke på tærne. Vi er politisk "nøytrale", men vi er ikke emosjonelt nøytrale. Vi lider med de som har det vondt, og vi bekymrer oss når Israel er i krise. Men vi ser at den største krisen vil inntreffe hvis ikke jødene vender hjem. Derfor fortsetter vi!



Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org