Vi ble invitert til å få møte ham, det føltes som en stor ære. Men Bielski poengterte hele tiden at han var den som var beæret. Han brukte til og med uttrykket "rørt" og sa at han gledet seg til å komme hjem til Sharon for å fortelle ham at - "vi er ikke alene! For vi er så fryktelig lei av å være alene", sa han. Bare Mikronesia og USA stemmer for oss, men her sitter alle dere!". Han holdt en svært personlig tale. Og han slo ut med armene og sa - "takk skal dere ha - tusen, tusen takk!" - Og jeg tenkte som så ofte før - dette er et stort ansvar, og vi kan gjøre så mye, mye mer bare ved å være tydelige - .

Han siterte ofte Bibelen, og han var veldig klar på at jødenes hjemland er Israel. - "Vi ønsker å gi vårt folk meninger og hjerte som kreves", sa han. "Israel er endestasjonen for jødene, ikke bare et geografisk punkt. Våre naboer og store deler av verdens befolkning tror at vi er her for en kortere periode, men de tar feil! Her er vi kommet for å bli" -

"Da jeg var barn og noen ba meg om å vise dem Israel på kartet, var det umulig", fortalte han "for når jeg satte fingeren på kartet, ble Israel borte - så lite er landet vårt! Nå forklarer jeg det med at det tar 1/2 time med en god bil å kjøre over landet!

Som så mange andre vokste han opp med to aleneforeldre. De var de eneste gjenlevende i hver sine familier, og de traff hverandre i Israel. Der ble Bielski født i 1949. Det ble en tøff oppvekst - de hadde lite penger, og det var fryktelig varmt. Kjøleskap fantes ikke, men de kunne kjøpe isblokker. De måtte han bære hjem, og de var fryktelig tunge. Det undrer meg alltid hva som henger igjen av barndomsminner. Han undret seg også over alle de menneskene som hadde "stemplet" fullt av tall på armene sine, men han fikk aldri noen forklaring. Hvordan i all verden skal man da også kunne forklare et lite barn sånne bisarre utslag av ondskap?

Landet er gitt oss av Gud, sa han, og vi skal ta vare på det. Noen få dager etter at han ble innsatt, hadde han og Sharon vært på flyplassen for å ta imot 600 nye innvandrere fra USA og Canada, og det hadde berørt ham sterkt. "It was so emotional", sa han - og etter møtet med oss, skulle han og Sharon til Frankrike for å se hvordan de best kunne ordne utvandringen derfra. 100 franskmenn landet i Tel Aviv for å bli mens vi møtte Bielski. Han fortalte at Sharon hadde prentet inn i ham - "du må fokusere på innvandringen. Hvis de ønsker problemer, kan de velge et annet land. Hvis de vil ha et godt liv, er Israel landet" - La oss håpe at det er slik det vil være.

Han har en imponerende merittliste, denne nye sjefen. Han forlot militærtjenesten som major og studerte økonomi ved "Hebrew University" i Jerusalem.

Fra 1977 - 80 ledet han utvandringsarbeidet i Sør-Afrika og nådde rekordhøye tall. Til 1988 deltok han i vesentlige tiltak for å utvikle industrien i Israel og han bygget opp en rekke internasjonale kontakter. Listen er mye lenger, men viktigst er det å nevne at han siden 1989 har vært en meget avholdt borgermester i den store bye Ra'ananna. Han har hatt en rekke funksjoner på regjeringsnivå fra å være leder for kabel- og satelitt-TV-systemet til å være leder for skolesport og for naturforvaltning.

Også ordener og æresbevisninger er blitt ham til de og han kunne lett ha blitt en fjern, utilnærmelig toppfigur bak stengte dører, og forværelsesdamer. Men han virket helt ubesværet av egen suksess og posisjon, lett å snakke med, lett å bli kjent med og oppriktig interessert i det de forskjellig drev med. Det var et spennende bekjentskap - ikke bare for noen få. "Kom og bank på min dør" - sa han - "jeg vil gjerne ha besøk!" Det er slik man får venner. -

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver