Tema: Glimt fra Israel Av: Anne-Marie Gravdahl Publisert: 28. mai 2005

Ramla - en spennende by
Jeg har sett navet "Ramla" på et veiskilt i Israel mange ganger. Den eneste assosiasjonen jeg har fått, er at det betyr noe annet på norsk!

Men Ramla er en stor by med nesten 70.000 innbyggere. Den ligger på sletten mot Tel Aviv, og navnet bety "Sand". -
"Et mikrokosmos av det israelske samfunnet", kaller de seg. Og på listen over de beste sosioøkonomiske byene i Israel, er Ramla nr. 4!

Det var et spennende møte med entusiastiske mennesker. De var opptatt av likeverd og sameksistens i en by der de nye immigrantene foreløpig utgjør 28,3 % - og araberne 19,4 % av innbyggertallet. Resten er det de kaller veteranisraelere.

"Ramla" satser på absorpsjon av immigranter, står det på veggen. Av 19.000 er det i dag 5.000 etiopiere. Hvert år slår ca. 200 familier fra Russland og Ukraina seg ned i byen. Nå fokuserer de særlig på innvandringen fra Frankrike og Argentina, men er også klare til å ta imot sin del av de forventede 20.000 nye etiopiske innvandrerne.

Fremtiden venter i Ramla! Gjennomsnittsalderen på de 5.000 etiopierne som allerede er der, er 23,6 år! Gjennomsnittsfamilien får 3,7 barn, de ligger dermed godt over nivået for andre jødiske familier, og totalt er 54 % av innbyggerne mellom 0 og 19 år!

Innvandringen fortsetter - Gammelt nytt, sier du kanskje. Men hver eneste person som kommer til Israel, er ny. Han er ny for alle han møter, og alt er nytt for ham. Hver historie er ny, hver fremtid er ny.
Men alle som kommer, har vært igjennom et stort drama. Dette dreier seg ikke om statistikk eller om tall i et register. Det dreier seg om livsnerven i landets eksistens!

Vi møtte et middelaldrende, amerikansk ektepar. Hun hadde vært personalsjef i hæren, han hadde vært revisor. - "Vi hadde et stort, deilig hus ved en innsjø i Pennsylvania", sa han. Alt var flott. Nå har vi solgt alt og er flyttet hit. "Hvordan føles det?" spurte vi. "Vi er kommet hjem", sa han. Og hun fulgte opp og sa: - "Jeg har alltid vært hard og effektiv. Nå gråter jeg av takknemlighet hele tiden" - Utrolig! - For et skritt å ta! Men livet har andre verdier enn de materielle, og det gjør inntrykk å møte mennesker som har funnet freden og harmonien inni seg.

"Innvandringen har vært en enorm berikelse for oss", sa de som steller med dette. "Slutt med å tenke belastning! - Den koster oss enorme summer, men Israel har fått tilbake ufattelige ressurser som vi vet å ta vare på!" - Og fremtiden er spennende i Israel. Det har jo gått noen år, og mange erfaringer er høstet. Som vi har sagt så ofte - innvandring er ikke bare transport. Det er faktisk den enkleste delen - og den billigste. Men i begge ender av transportbiten jobbes det intens; med å finne og motivere, og med å tilpasse og absorbere.

I Ramla hadde de program og planer for alle grupper, viktigst er det ikke å jobbe alene. Sammen med kommunen er både regjeringen, Jewish Agency og forsvaret involvert, og ikke minst tar de med de nyankomne på råd i alle stadier. Selv barna blir hørt. Faktisk regnes de som målgruppe nr. 1. Ingen barn i Ramla går og slenger. De har flere argumenter for å starte med dem - foreldre blir alltid involvert når barna deres er aktive. Og tidlig engasjement med barn, hindrer problemer for dem senere i livet.
Computer-trening er ett eksempel. Noen hver av oss har vel måttet erkjenne at selv små barn håndterer disse tekniske nyvinningene bedre enn oss, og et felles barn/voksne-program for å lære datateknikk har vært svært vellykket.

Helsetilbud er også viktig. Hvilke folkegrupper har ulik helsestatus, noen av dem er også bærere av ukjente sykdommer - slik at de har en særlig oppmerksomhet mot "risiko"-familier.
De jobber lokalt med støtte fra de nasjonale myndighetene, betalt fra internasjonale fondreisningsorganisasjoner, slike som oss. Nå er ikke vi direkte partnere i Ramla, men byen imponerte stort, og
effektiviteten og gleden var synlig over alt. Det var nesten så vi fikk lyst til å kaste oss inn i ringen med det samme.

Den etiopiske folkegruppen krever særskilt oppmerksomhet. Særlig er det viktig å få kvinnene til å prøve ut mulighetene sine. Derfor har de ukentlige "workshops" for etiopiske kvinner, der de både får praktiske og teoretiske utfordringer. Viktig er det
også at de får trening i vanlig sosial atferd. den er annerledes i Israel enn i Etiopia! Å søke jobb er f.eks. en ny erfaring og krever nye rutiner. Det å skulle "selge seg selv" er ikke så lett, men alt kan læres. Og programmene har vært vellykket.
60 av 80 kvinner har fått jobb etter at programmet er avsluttet.

Det er lettere å integrere russere og argentinere enn etiopiere. En viktig utfordring er å prøve å lette det kulturelle sjokket og å lette den språklige
barrieren.
I en stressituasjon kan folk lett bli voldelige, særlig hvis de ikke føler seg på høyden. Derfor har de simpelthen anti-voldsprogram, også program for å bevare autoriteten innen familien. Igjen er det jo slik at barn fortere tilpasser seg enn voksne, og de kan lett komme til å ta styringen, eller de overser sine foreldre. Foreldre skal jo være rådgivere og orakelsvarere, men når barna finner ut at de selv vet mye mer enn sine foreldre, kan det bli vanskelig.
Det fokuseres kanskje uvanlig mye på utdannelse i Israel. Mange mennesker i vår kulturkrets greier seg utmerket uten formell utdannelse. Vi har kanskje også en tendens til å frankere slike som er blitt "store gründere" etter bare å ha gått med avisen! Og det er flott, men det gjelder ikke for hvermansen, og det er alltid en personlig tilfredsstillelse å vite at man tar seg selv i bruk.

Derfor følger disse innvandringsprogrammene nøye med i utviklingen hos den enkelte, og de setter fort inn tiltak for å hjelpe eventuelle drop-outs!
Ofte får vi tildelt en "behovsliste". I Ramla fikk vi det motsatte - en forpliktelsesliste! Med store bokstaver står det VÅR JOBB:

1. Å bedre livskvaliteten for våre innbyggere
2. Sette enhver i stand til å oppfylle sine
muligheter.
3. Konstruere en bedre infrastruktur - lage bedre veier, lekeplasser, helsesentre og parker.
4. Sikre en suksessrik absorpsjon.
5. Utvikle vår industri og derigjennom skaffe flere jobber og øke kommunens inntekter.
6. Tilby bedre utdannelse.
7. Bekjempe fattigdom, kriminalitet,
analfabetisme og voldsbruk.

Sånn sett kan Ramla stå som en modell-by for vellykket integrering av nye immigranter fra alle verdens kanter. Og det er derfor de kommer!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org