Tema: Vennskap med Israel Publisert: 13. mars 2005 Av Anne-Marie Gravdahl

Jødene og Israel har mye å lære oss
Det er stadig nye ting å lære! Jeg trodde at jeg etter hvert hadde rimelig orden på de jødiske høytidene, men sannelig dukket det opp en jeg hadde gått glipp av.

15. Shvat er én dato som ligger fast i den jødiske kalenderen, der så mange andre datoer får ulike innhold fra år til år. 25. januar blir dette i vårt kalendersystem, og da fikk jeg anledning til å være med på feiringen av "de første frukttrærnes blomstring"!

Vi feirer jo ikke sånt. I vår blaserte verden regner vi med at tingene går av seg selv - og så har vi jo 17. mai, som vi feirer til gangs!

Men i Israel har de kjempet mot sol og tørke og ørkenen alltid, og egentlig er hele Israels vegetasjon et mirakel. Derfor er det virkelig grunn til å glede seg over at naturen igjen og igjen øser av sine rike gaver og trosser alle motkrefter. Og 15. Shvat starter frukttrærne opp blomstringssesongen!

Og mens fruktfatene ble sendt rundt, kom jeg til å tenke på et bilde jeg har - av Israels frukter.

På baksiden står det: "May your life be like the seven fruits of Israel". Det er både et ønske og en oppfordring til oss alle om å ta i bruk mangfoldet i oss! - Druer, mais, korn, granatepler, f.eks. dadler og appelsiner finnes på bildet. Men i det nye samfunnshuset i Bergstien dukket det opp atskillig flere frukter. De ble servert etter et system, steinfruktene kom først. Og før hver gruppe frukt sang de sanger som hørte til. De gikk på hebraisk, så da var det bare å la tankene fare - og de fór til bildet mitt.

Vi ønsker alle å bære frukt. Vi har alle et håp om at vi kan få bety noe for noen, kanskje utføre ting som blir stående etter oss, kanskje bidra med, noe som har evighetsverdi. - Kanskje steinfruktene kan være et sånt symbol?

Henrik Wergeland har satt spor etter seg - også i Israel. Uten tvil var han en betydningsfull dikter og samfunnsreformator, og selvbevisstheten var stor. I sitt store dikt "Følg kaldet" beklager han seg over at Gud har plassert ham i et så lite folk med et språk som ingen andre snakker. Motløsheten springer ut fra mange bilder, men den er aldri fra Gud!

Tenk om Wergeland hadde vært født inn i et stort språkområde, slik at alle i verden kunne glede seg over hans dikterkunst? Men så besinner han seg etter å ha filosofert litt, og han erkjenner at om han når inn til noens hjerte og finner grobunn der, så vil de verdiene han sår spire videre - og hvem vet? Konsekvensene kan bli formidable! De ble det for han - det kan det bli for oss også. Det er bare vi selv som begrenser oss. -

Det var tanker som svirret rundt på fruktfesten, og jeg begynte å telle etter områder der jeg kan bidra - ikke nødvendigvis syv, men mange - flere enn jeg kanskje har vent meg til?

Vi møter så mange utfordringer. Mange av dem er spennende og overveldende. Men ofte lar vi dem ligge. Jobben krever sitt, familien må ha tid, kanskje menigheten er viktig - kanskje treningen. Men kanskje vi har tid og muligheter i massevis om vi bare stokker om litt!

Jeg mener ikke å slenge ut en stressoppfordring, men kanskje heller understreke det som står i den kjente svenske sangen: " du vet vel at du er verdifull"! - Og vi kan bidra med så mye uten at det tar tid fra andre ting.

Selvsagt tenker jeg på Israel. De trenger forbønn!

De trenger penger! - De trenger at vi stiller opp for dem i debatter og samtaler.

Fra HJHs nyhetsbrev nr. 2/05.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver

www.hjhome.org