"Da skulle dere prøve Ulpan Akiva! - Det er definitivt den beste hebraisk-skolen i Israel. Jeg har nettopp vært der noen uker, og det er simpelthen en "Country-club" - Den ligger rett ved havet og er - ja faktisk en country-club.

Han snakket høyt og var åpenbart begeistret over det han hadde opplevd. Og han har så rett, så rett, men det var jo ekstra hyggelig å få en utenforståendes beskrivelse. Av og til tenker jeg jo at kanskje jeg kan prøve å være litt mer objektiv! Men det er faktisk det vi prøver på. Vi prøver å gi et nøkternt og balansert bilde av Israel og jødenes situasjon, men vi prøver å fokusere på en positiv fremtid. Det er det jødene selv gjør, og det er alltid engasjerende og oppmuntrende å være der nede sammen med dem.
Uansett hvor galt det er - og uansett hvem vi snakker med, ender det alltid med at de sier - "Vi skal nok greie oss - det blir bedre".

I årsrapporten fra Ulpan Akiva kan vi lese at skolen er de nye immigrantenes første møte med Israel, og den hjelper dem skritt for skritt inn i en ny tilværelse. Mange nordmenn har vært der og møtt varmen og åpenheten, vennligheten og pågangs-motet.Vi har danset med dem og sunget og lekt og også prøvd oss på noen hebraiske vendinger. En får jo alltid lyst til å bli værende der og ta noen kurs. Jeg tenker alltid at når alle andre kan, må jeg også kunne. For selv om hovedtyngden av elevene er mellom 18 og 50 år, har de klasser for barn og kveldskurs for de som det går litt langsomt for.
Men alle lærer!

I rapporten takker de HJH for støtte gjennom mange år, og det er mange hundretusen dollar som er gått dit i årenes løp. Men vi føler at vi er med på noe som er veldig viktig. De får ikke bare språkopplæring, de lærer å leve et liv i Israel, ofte veldig forskjellig fra det livet de har hatt til nå. - "Vi har hjulpet dem til å ta del i kulturelle aktiviteter, dra på ekskursjoner, gi dem elementer til å bygge en jødisk identitet og gi dem et håp og et mål for en ny fremtid", står det i rapporten. De prøver der å gjøre overgangen til en ny tilværelse så smertefri som mulig. For det er klart at immigrasjonen til Israel ikke bare er et tall. Den består av ett og ett menneske med hver sin historie og hver sin bakgrunn. Men felles for dem alle er at de har brutt bånd og sprengt broer til fortiden. Når vi setter oss ned på gresset og prater med dem, blir vi - i alle fall jeg - slått av undring over det som foregår. Enten de kommer fra Uruguay eller fra Kenya, fra Somalia eller fra Finland har de den samme motivasjonen og bearbeider de samme minnene.
- "Å komme til Israel krever ikke bare en fysisk tilpassning, men også en åndelig, og det er det vi prøver å gi dem på Ulpan Akiva" -.

For tiden er strømmen av immigranter til Israel lavere enn før, men den er fremdeles en stor utfordring for samfunnet. Færre kommer fra ex-Sovjet, men flere kommer fra Frankrike og Sør-Amerika, og derfra kan den millionen komme som de ønsker seg i Israel!

Den økonomiske nedturen som Israel har opplevd, har jo rammet hardt og mangfoldig. Det viser seg f.eks. nå at noen som kom vandrende inn til Israel, mente å ta den raskeste veien til penger og samfunn, uten å stresse med å lære seg hebraisk. Så var de de første som fikk sparken, og de kommer til Ulpan Akiva og ber om hjelp.
Uten språk går det fort i stå overalt, og selv om denne skolen vår er der for å ta imot nye immigranter, forbarmer de seg over disse "unnasluntrerne". Og for første gang kanskje, blir de del av et sosialt nettverk, og mange opplever for første gang å få delta i jødisk sabatsfeiring, f.eks.

Enda en tilleggserfaring har denne gruppen gjort. Det er vanskelig å takle frykt alene!
Men i et fellesskap av likestilte, blir alt lettere, og nye verdier gir frykten mindre plass.

Han har rett - tyskeren på flybussen - det er mange likhetstrekk med en country-club. Et velutstyrt trengings-studio og en "olympisk" swimmingpool gjør det trivelig og attraktivt å bo og studere ved Ulpan Akiva. Og herligheten finansieres ved medlemskap for Netanyas beboere. For studentene er alt gratis.

Ser vi på kartet over hebraisk-skoler - eller ulpaner i Israel, ser det ut til å være mange å velge mellom. Men mange har måttet stenge på grunn av økonomien. Derfor har Ulpan Akiva laget et korttidstilbud for de som føler at de ikke har lært nok andre steder. Det kan f.eks. være et intensivt ukeskurs. Og der er det ikke satt av mange timer til fritid, for også i disse kursene blir det undervist i jødisk identitet, Israels geografi, musikk og litteratur, historie og bakgrunn. Men det er klart at dette er ting som gir røtter som gror - og målet er jo at ingen nye innvandrere skal behøve å henge i luften!

Rapporten fra Ulpan Akiva slutter slik:
Vi tror på Den Allmektige - som er med oss hele veien, som leder oss og hjelper oss. Men uten hjelp fra våre gode venner, blir det vanskelig å fullføre vår oppgave og våre visjoner.
Og det er vel slik Den Allmektige har tenkt det. Vi skal gjøre vårt ytterste, og så gjør Han resten. Eller som en finsk lege uttrykte det - "He allows us til come to the end of our strength" - Det er et flott bibelsk prinsipp!



De kom til Israel for å finne en ny fremtid - og til Ulpan Akiva for å lære språket

Gebre Beyene, bevisst ung
etiopisk jøde med klare visjoner

Gebre Beyene er en ung og moden etiopisk jøde som ser ut til å kose seg i det varme været sammen med alle de andre. Han forteller at han kommer fra Addis Abeba. Han kom til Israel for bare 7 mnd siden med 5 søsken og foreldre. Sam-talen avdekket at han var en bivisst, gløgg gutt med klare mål fremover.

Gebre og familien bor i Hadera, en middels stor by nord for Natania, og han ønsker å gå på språkskole på Ulpan Akiva, for det er den beste skolen i Israel, har han fått greie på.

Han kunne gått på språkskole der oppe, det gjør de fleste av de andre etiopiske innvandrerne i Hadera. Men han tar den lange bussreisen morgen og ettermiddag for å få den beste undervisningen. Og han har en klar målsetting. Når han er ferdig med militær-tjenesten - for den må og vil han ta nå - så ønsker han å utdanne seg til å bli skuespiller. Det er det han drømmer om å bli - den modne, sympatiske 19-åringen som det er lett og hyggelig å snakke med.

Marina Gertienson, voksen økonom fra Kirgisistan

På Ulpan Akiva er det alltid flere studenter fra ex-Sovjet, og denne gangen møter vi Marina Gertienson, som representerer den store gruppen av voksne immigranter som har en yrkedsutdannelse når de kommer.
Marina kom til Israel for 4 mnd. siden, forteller hun, og hun gir klart uttrykk for at hun er kommet for å bli, men at hun er noe usikker på hvordan framtiden i Israel vil bli for hennes del. Hun kommer fra Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan, der hun underviste i økonimi ved Universitetet. Hun har liten tro på at det blir så lett å få jobb i Israel med den samme utdanningen hun har fra hjemlandet. Kanskje jeg må fortsette å studere her i Israel etter språkskolen, sier hun når jeg spør henne om framtidplanene hennes.

Hun har ellers mange slektninger her i Israel, forteller hun. "Det er stort for meg å være her. Ulpan Akiva gir meg liv", forsetter hun, "noe å bygge på!" Og jeg forstår henne:; det flotte miljøet, nye spennende mennesker fra hele verden, og skolen - som er mye mer enn en språkskole, de fantastiske lærerne som gir innføring i jødisk tro, liv og kultur og som åpner hjemm-ene sine for studentene. Alle konsertene, felleskapet her - og det nye jødiske fedrelandet som må være fantastisk å møte for Marina fra Bisjkek! "Israel er et flott land å bo i", smiler hun mot meg før praten er over.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver