Det er fornuftige spørsmål - og relevante. De som jobber med dette - Jewish Agency, stort sett - sier at det sitter tusenvis av mennesker "på gjerdet" rundt omkring i verden med visum i hånden og venter på bedre tider. Det gledelige er jo at tusenvis også bestemmer seg for å dra!

Det er nemlig slik at Israel ikke bare er et tilfluktssted eller en redningsplanke for forfulgte og elendige. Israel er en utfordring og en oppfyllelse! - Vi overfører lett fra vår egen situasjon, der flyktninger og andre - kanskje lykkejegere og kriminelle - banker på vår dør. Vi kaller det et innvandringsproblem, og vi siler og sorterer ut de som får være her og de som må snu og reise tilbake. Vi er redde for negativ påvirkning av vår kultur og vår religion, og vi prøver å verne om våre tradisjoner og vårt rettssystem. De som kommer hit, er fremmede. De som kommer til Israel, kommer hjem. Det er den store forskjellen! De kommer til et sted der de kanskje for første gang i sitt liv blir hundre prosent akseptert - et sted der ingen mobber dem fordi de er jøder, et sted der de fritt kan gå med sin kippa - feire sin sabbat og synge sine hebraiske sanger. Noen tenker kanskje - og vi har vel fokusert på - at de trenger jo hjelp, alle de som kommer. Derfor har vi også støttet en rekke institusjoner og programmer for slik hjelp i mange år nå. Dette er hjelp til integrering og absorbasjon i det israelske samfunnet, og den er absolutt nødvendig! Når vi her i Norge har et enormt innvandringsproblem, henger det også sammen med at vi ikke har noe skikkelig program for integrering. Derfor kan folk bo her i tjue år uten å kunne norsk, f.eks., og uten å anerkjenne norsk lov! Men i Israel tar en slik integrering ca. ett år - kanskje to - og det gjelder for alle! Men da er de nye innvandrerne blitt ressurspersoner i samfunnet - de aller, aller fleste. "Ingen jøder flykter, de reiser hjem", sier de selv.

De ser kanskje litt stusselige ut når de kommer på flyplassen med sine stripete bager og sekker, trette og slitne etter en lang reise. Men hver eneste flylast er en vitamininnsprøytning for Israel. Det står "velkommen hjem" på mange språk på veggen på Ben Gurion-flyplassen, og slik er det. De er mer enn hjertelig velkomne! - Ja, mer enn det også, de er absolutt nødvendige. Det er jo ikke bare av idealisme at innvandringen er høyest prioritert av enhver israelsk regjering. Uansett hvor stram økonomien er, så prøver de å holde innvandrings-budsjettet. Det er ingen overdrivelse å si at innvandrerne har gitt nye løft til både kunst, kultur- og vitenskap. En morsomhet som verserte i mange år gikk på at hvis det kom en innvandrer ned flytrappen uten et instrument, var det en pianist! - Jeg traff engang en musikkprofessor i Russland, som var skikkelig frustrert. "Israel tar fra oss alle talentene våre", så han.

Det er realisme bak mange planer om å gjøre Israel til verdens teknologiske senter, f.eks. Det finnes flere såkalte industriparker i Israel der det virkelig drives utrolig spennende og fremtidsrettet forskning, hovedsakelig av nye immigranter, dvs. kommet etter 1990. Vi støtter jo ett sånt prosjekt i Beer-Sheva, og der skjer det underlige og uforståelige ting for en amatør.

Israel har også en drøm om å bli ledende innen medisinsk forskning, og allerede i dag henvender mange eksperter seg til israelske sykehus for å bli oppdatert på vanskelige ting. Og blant de nye immigrantene er det kommet så mange leger at de har fortløpende programmer for nyutdannelse av dem. Det er oftest et beinhardt program - nesten ingen nykommere fyller de strenge kravene. Israel har tilsatt helsepersonell i firmaer som produserer medisinsk utstyr, og de er ivrige etter å få plassert ordre i Israel. Den beste reklamen de kan få, er at utstyret benyttes av f.eks. Hadessa-sykehusene eller av Share-Sedek-sykehuset! Jeg vet ikke om jeg har besvart spørsmålene som var utgangspunktet for denne artikkelen. Israel er i dyp krise. Men de skal ikke bli værende der! Det er ikke slik at flere og flere kommer hjem for å sulte i hjel eller bli drept. De kommer hjem for å være med å snu situasjonen. De kommer hjem for å være med å bygge en ny fremtid for Israel og gjøre Israel til et lys blant folkeslagene! - Det er ikke noen høystemt svada, det er bibelsk. Og der er vi ved den viktigste grunnen til at vi vil hjelpe jødene hjem - de skal hjem, og de kommer hjem! Mange steder i Skriften finner vi belegg for det, la oss bare bruke profeten Jeremias som eksempel. i kap. 32 sier han: "Jeg samler dem fra alle de land jeg drev de bort til ... og jeg vil føre dem tilbake til dette sted og la dem bo trygt. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. ...Jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet av hele mitt hjerte og av hele min sjel" ... sier Herre, Israels Gud. Andre steder står det at Gud vil åpenbare sin herlighet på Israel, og alle jordens folk skal se det! - Det er da det blir spennende å være på "vinnerlaget"! - Jeg tror det er det mest meningsfylte vi kan være med på, å hjelpe verdens jøder hjem - så mange som råd er, og så fort som mulig. Noen mener kanskje at det er så mye annen nød i verden. Men ingen har sagt at vi skal begrense vårt engasjement til bare ett område. Vi har så mange ressurser og så mange muligheter. Gud har plassert oss på solsiden, og det forplikter. Vi skal ikke gjøre noe istedenfor Israel, vi skal gjøre noe i tillegg til Israel. Fordi det står i Bibelen! Israel lider på grunn av intifadaen. Men de lider også p.g.a boikotter av ulike slag over store deler av verden - boikotter som gjør at de brenner inne med verdifulle eksportartikler, f.eks. - som kunne gitt normale inntekter slik systemet er i alle andre land.

En selger fra industriparken i Haifa viste meg et produkt som var oppsiktsvekkende. Han hadde reist rundt i Europa med det og møtt entusiasme overalt. Men svaret var likevel - sorry, men vi handler ikke med Israel! Hvor dumt kan det bli? Til syvende og sist er det kanskje Europa som blir de skadelidende. Israel lider også fordi turismen ligger nede. De aller fleste ser på TV og ser at i Israel er det krig, der ruller tanksene i gatene, og bombene faller. Det er ikke sant. Men det må man reise ned for å se! Det er sant at Israel stadig er utsatt for selvmordsangrep. Men de aller, aller fleste blir tatt av grensekontrollen. Og er det noe de er redde for, er det å ramme turister. Det blir i så fall tidenes dårligste PR. Og de vet godt hvor de går, de rammer ikke bare i blinde. Jeg tenker alltid når jeg er på Ben Gurion-flyplassen - at her måte det jo være et flott terrormål! Ikke kan det være særlig vanskelig heller, å komme seg inn blant alle som står og venter på sine. Men et angrep der hadde øyeblikkelig ført til en massiv fordømmelse i hele verden. Og det er de ikke interessert i. Så vi kan trygt reise ned til et fantastisk land - et vakkert land og et vennlig land - et land der historien og Bibelen møter oss i hvert eneste områe - der snøen ligger 3 m dyp i nord og badetemperaturen er + 22º i januar - i Eilat. Det er et land der alle folkeslag lever - et land der alle klimasoner finnes, bortsett fra den arktiske. Det er det landet vi får være med å hjelpe dem hjem til, og vi får være med å hjelpe dem over kneiken!

Det er jo en vesentlig grunn til, til at de må skynde seg hjem, så mange som mulig, det er det de kaller "den demografiske krisen". Den har vi skrevet mye om før, men det er en krise som forsterker seg. Alle politikere bekymrer seg over den. Både fra høyre- og venstresiden roper de om en million mer!

I stor-Israel bor det i dag 4,9 mill. arabere og 5,4 mill. jøder. Det var i juni i fjor. Arabernes befolkning vokser mye raskere enn den jødiske. Alle forstår at demokratiet Israel er i fare. Alle kan se det ved å reise ned. Kravet om 3 - 4 mill. "palestinske flyktninger" ligger på is foreløpig, men er ikke fjernet. Veldig fort kan en simpel folkeavstemming gjøre slutt på det jødiske landet, Israel. Men det er ikke slik det skal gå! Gud gjennomfører ofte sine planer ved hjelp av mennesker - eller Han utsetter dem p.g.a. oss. Derfor må vi operere ut fra to perspektiver på en gang. Vi må gjøre det vi kan for å avhjelpe nød, og vi må gjøre det vi kan for å anspore jødene til å komme hjem!

Fra HJHs avis nr. 1/2004.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver