Det ser ut til å bli en vakker park full av symbolikk og tekniske finesser. Ikke minst har de satset på å anskueliggjøre utvelgelsen og etableringen av det jødiske folk, gjennom Abraham. Åpenbart ligger det masse arbeid både vel utført og til å ta fatt på.

I våre dager kommer innvandrerne med fly og får all mulig bistand. Men denne første innvandreren vandret bokstavelig talt, med alt sitt pikkpakk, alle sine dyr, alle sine tjenere og det må ha tatt lang tid. En slitsom vandring har det vært, helt fra Ur i Kaldea. - Ingen av oss kunne i dag ha tenkt oss muligheten en gang - av å gå fra Irak til Israel med en skarve ryggsekk en gang.

Å gå i tro var ikke lettere den gangen enn nå - å være Gud lydig. Vi tenker vel litt at det var igjen sak den gangen. Han snakket klart og tydelig og til og med besøkte Abraham! - Gud snakker like tydelig i dag, vi må bare lære ham å kjenne, slik at vi vet at det er Ham. Men der skorter det vel litt for mange av oss. - "Det var bare noe jeg drømte" - eller - "det var bare et innfall jeg fikk, eller noe en predikant sa til meg".
Verre er det når vi synes vi får svar i Bibelen, men så "tolker det bort" - det var i en annen tid, det var bare Paulus, eller "det var en helt annen situasjon enn den jeg er i". - Gud maser ikke, men Han gjentar gjerne hvis du ber Ham om det. - "Er det virkelig deg, Gud?"

Han liker best å møte oss gjennom sitt ord, men bruker også medmennesker eller hendelser. "Tilfeldigheter", kaller vi det gjerne, men det er ingen tilfeldigheter i Guds timeplan. Bli kjent med Gud" - Bli bedre kjent med ham! Det var tanker der oppe i natten i den bibelske parken.

Det var ingen tvil hos Abraham, og det var et skikkelig vågestykke han ga seg ut på. Men han visste at det var Gud, og da visste han også at Gud ville være med ham ---.

En av effektene i parken er tolv kjempestore, sirkelrunde steiner som er satt opp på høykant rundt en rydning i terrenget. Hver stein har navn etter Jakobs sønner - stamsteiner, kunne vi gjerne kalle dem. Jakob fikk jo navnet Israel etter at han hadde overvunnet seg selv, og de tolv sønnene hans ble stamfedre til Israels folk. Dette er ingen død historie, enhver israeler kjenner sine stamfedre.

Men så var det steinene, da - og bibelparken. Noen andre var der oppe sammen med gruppen vår, og en dame kom bort til meg og spurte - med mange pigger i røsten - "Hvorfor er det bare menn på disse steinene?" Jeg forsto ikke spørsmålet, og hun gjentok det og sa - "Hvorfor er det ingen kvinnenavn på disse?" - Jeg ble så lei meg.
Feminismen har tatt fullstendig overhånd i vårt samfunn. At det også lå en beklagelig historieløshet bok spørsmålet er en annen sak. Men fordommer, negative selvbilder, konkurranse - stress, oppløste ekteskap, fri sex og barnløshet er konsekvenser. Det er blitt gammeldags og bakstreversk å hevde at kvinnens verdi ligger i det at hun er kvinne. Men kvinnene har selv vært med på å redusere denne verdien ved stadig å sutre om "bare" å være hjemme, - "bare" å passe barn, "bare" å stå på kjøkkenet - "bare å bygge et hjem".

I andre kulturer løftes slike kvinner opp på en pidestall! En gruppe unge forskere dro til Midtøsten for noen år siden for å forske i kvinnerollen. De hadde som forutsetning å finne stakkars, undertrykte, kuete kvinner, trette og utslitte. Men de kom tilbake med helt andre funn.

De møtte kvinnesamfunn der samhold, kreativitet, utvikling, barneomsorg og kunnskapsformidling var sentrale elementer, og kvinnene var trygge og lykkelige i sine roller. At det også var de som hadde hånd om "nøklene", stemmer jo med kvinnerollen i det gamle norrøne samfunnet.

Bibelen er full av flotte, strålende kvinneskikkelser. Hos Gud er det ingen verdiforskjeller på kvinner og menn. Men det er rolleforskjeller. Noen kvinner er dronninger, dommere og profeter, noen er kornplukkere og vannbærere. Poenget er at de er alle stolte i sine roller, og trygge der Gud har satt dem. Da er det også helt i orden at de tolv patriarkene er menn!

Ett spørsmål kan utløse mange tanker, men bibelparken i Ariel gjorde et sterkt inntrykk og ga realistiske bilder av den eldgamle og fundamentale historien som har fått verdensvid betydning. Parken er ikke ferdig utviklet, men den er allerede nå i høy grad severdig!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver