Selv for mennesker som ikke kaller seg selv musikalske, blir stemningen fra tid til annen elektrisk. Det er jo en kjent sak at det blant de russiske immigrantene som er kommet de siste 10 - 15 årene, er det mange musikere. Ja, så mange er det, at mange ensembler i Russland fikk problemer.

Jeg husker godt en jødisk musikkprofessor i St. Petersburg som var imponert over det vi gjorde, men temmelig frustrert fordi vi "tok fra dem" alle de beste musikklærerne! Det er jo bare et lite eksempel på at denne store vandringen også har vanskelige sider - selvsagt.

Israel greier ikke å absorbere alle musikerne. Men det har ført til at mange amatørgrupper har bygget seg opp, og denne gangen fikk vi følge av flere av disse. Dermed ble effekten fordoblet - Glorioso gledet med sin musikk, samtidig som mange fikk gleden av å glede oss!

I Netanya stilte de med nye unge jenter, kledd i like, sorte dresser. Alle var nyinnvandret, og de kom fra de forskjelligste steder i verden. Men harmonien var fullkommen, enda jeg fikk følelsen av at de sang ni-stemt! De var utrolig dyktige og beveget seg mens de sang i en slags formasjons-dans! I sannhet et bilde på Israel som en smeltedigel - et samarbeidsprosjekt. Måtte de bare lykkes i å bevare harmonien!

En annen superdyktig gruppe stilte opp i Beer Sheva. Alle tre var "multi-musikere" og håndterte både stemmen og instrumentene mesterlig.

De ville gjerne komme til Norge, det vil jo alle, men de ville fortjent en stor tilhørerskare. De kom fra Ungarn og Moldova og Ukraina, men i musikken hadde de også funnet hverandre og skapt seg et levebrød. - Smeltedigel er ett bilde på vellykket innvandring, stener i et grustak er et annet. Å være én uvurderlig del av et hele og samtidig kunne brukes til å bygge et samfunn er jo det innvandringen handler om. Sånn sett kan Israel være et forbilde for alle land i verden som sliter med å integrere nye innvandrere på alle nivåer!

Fra HJHs nyhetsbrev nr. 8/2004.

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver